Bilde
Myndigheter har en plikt til å bekjempe terrorisme. Men i mange land har kampen mot terror selv ført til alvorlige menneskerettighetsbrudd.

Hva er terrorisme?

Selv om det er blitt vedtatt flere internasjonale avtaler for å bekjempe terrorisme, finnes det ingen allmenn anerkjent definisjon av hva dette begrepet egentlig innebærer.

Som oftest forbinder man ordet terrorisme med alvorlig og gjerne organisert kriminalitet som begås for å spre frykt eller for å legge press på myndighetene. Hvilke handlinger det konkret er som faller under begrepet terrorisme er imidlertid svært forskjellig fra land til land.

Mens vi kanskje først og fremst tenker på massedrap eller flykapringer, kan også det å nekte militærtjeneste, å oppfordre til fredssamtaler, å skrive om ytringsfrihet eller å oppfordre til mer demokrati bli straffet som terrorhandlinger i forskjellige deler av verden.

Terrorisme i norsk straffelov

Straffelovens § 131 definerer terrorisme som straffbare handlinger som begås i den hensikt:

  • Å skape alvorlig frykt i en befolkning.
  • Urettmessig å tvinge offentlige myndigheter eller en mellomstatlig organisasjon til å gjøre, tåle eller unnlate noe av vesentlig betydning for landet eller organisasjonen, eller for et annet land eller en mellomstatlig organisasjon.
  • Å forstyrre alvorlig en funksjon av grunnleggende betydning i samfunnet, som for eksempel lovgivende, utøvende eller dømmende myndighet, energiforsyning, sikker forsyning av mat eller vann, bank- og pengevesen eller helseberedskap og smittevern.

Anti-terrortiltak og menneskerettigheter

Når terrorhandlinger får mye oppmerksomhet og skaper frykt, blir det stor press på myndighetene for bedre og tøffere tiltak for å forhindre terror.

Ofte er det et tydelig mål for de som gjennomfører terrorangrep å få myndighetene til å ta i bruk metoder som strider mot menneskerettighetene, for å undergrave folks tillit til staten og de verdiene samfunnet er bygget på.

Terroraksjoner kan også sikte til å skape eller øke motsetninger mellom forskjellige etniske, religiøse eller politiske grupper, for så å tjene på splittelsen i samfunnet.

Selv i land med lang tradisjon for demokrati og menneskerettigheter, har terrorhandlinger lyktes med å provosere reaksjoner fra myndighetene som har gått ut over frihet og sikkerhet.

  • Storbritannia har innført et system med masseovervåking uten sidestykke i den demokratiske verden.
  • Frankrike har innført sterke begrensninger for retten til å demonstrere og gitt lokale politimyndigheter fullmakt til vilkårlige husransakelser og til å begrense folks bevegelsesfrihet hvis de for eksempel har hatt kontakt med mistenkte ekstremister.
  • USA har i de siste to tiårene tatt i bruk en rekke med tiltak som utgjør alvorlige menneskerettighetsbrudd, fra tortur, bortføringer, tvungen forsvinning og masseovervåking til fengsling på ubestemt tid uten tiltale eller dom.

I mange land bruker myndighetene stadig nye anti-terrorbestemmelser som grunnlag for å kneble og forfølge sine politiske motstandere eller etniske eller religiøse minoritetsgrupper.

  • Akademikere og journalister i Tyrkia, medlemmer av religiøse minoriteter i Kina, personer som engasjerer seg for asylsøkere i Ungarn eller menneskerettighetsforkjempere i Saudi Arabia havner i fengsel basert på lover som definerer dem som terrorister.

Dette mener Amnesty om terror

  • Vi fordømmer uforbeholdent alle angrep mot sivile, uansett hva som er begrunnelsen
  • Vi krever at myndighetene tar sin plikt til å beskytte befolkningen mot vold på alvor

Menneskerettighetene er det best mulige grunnlaget for å bekjempe terror. I et samfunn som avviser diskriminering og bygger på respekt for grunnleggende rettigheter og menneskeverd har ikke terrorisme noen sjanse.

Slik jobber vi for at menneskerettighetene respekteres i kampen mot terror

Vi avslører overgrep

Vi dokumenterer hvordan stater bryter menneskerettighetene under påskuddet om å bekjempe terror, og hvordan dette går ut over sikkerheten istedenfor å øke den. Vi avslører også når stater svikter i sin plikt til å beskytte sivilbefolkningen f.eks. mot angrep fra væpnete grupper eller mot hatvold.

Satelittbilde av nigerianske landsbyer
I 2015 avslørte Amnesty med dette satelittbildet at de nigerianske landsbyene Baga and Doro Gowon hadde blitt utsatt for terrorangrep av Boko Haram, og ikke fikk beskyttelse av myndighetene. De gule prikkene viser ødelagte bygninger.

Vi imøtegår svertepropaganda

Det å fremstille personer som står opp for menneskerettighetene som terrorister og folkefiender er et hyppig brukt virkemiddel for både statlige makthavere og ikke-statlige aktører. Amnesty støtter menneskerettighetsforkjempere over hele verden og går ut offentlig for å imøtegå propaganda som skal tvinge dem til taushet.

Vi påvirker lover

Amnesty deltar i høringer om lovendringer som berører menneskerettighetene, for eksempel anti-terrorlover eller lover om overvåkning. Det er Amnestys rolle å vise hvordan lovbestemmelser påvirker f.eks. rettssikkerhet, personvern eller trygghet mot overgrep, helt uavhengig av partipolitiske posisjoner.

Vi tar ofrenes side

Amnesty vil alltid være på siden av de som opplever urett på grunn av statens maktutøvelse. Det kan være i situasjoner der enkeltes rettigheter blir krenket gjennom ulovlige anti-terrortiltak, eller fordi staten ikke stiller opp for de som er utsatt for terror.

Dagbok fra ingenmannsland
Bilde
Portrettbilde av Mohammedou i t-skjorte og hatt.
Mohamedou satt fengslet uten lov og dom på Guantánamo i 14 år. Foto: ICRC

Sendt til Guantánamo uten lov og dom

Mohamedou Ould Slahi ble arrestert i Mauritania, mistenkt for å være tilknyttet al-Qa’ida. Han satt fengslet i 14 år uten å ha blitt dømt.

En kveld i november 2001 ble elektroingeniøren Mohammedou Ould Slahi oppsøkt av det lokale politiet i sin hjemby i Mauritania. De ba ham om å bli med til et kort avhør på politistasjonen. Da moren hans spurte om han kunne spise middag først, sa politimennene at hun bare skulle holde den varm, Mohammedou ville komme hjem igjen veldig snart.

Hun skulle aldri få sett sønnen sin igjen.

På politistasjonen ventet ikke bare mauritanske men også amerikanske etterretningsagenter. Mohamedou ble satt i varetekt, og etter en uke med avhør satt amerikanerne ham på et fly og tok ham med til Jordan. Der startet torturen, ifølge Mohamedous egne fortellinger.

I juli 2002 ble Mohamedou overført til den amerikanske Bagram-militærbasen i Afghanistan. En måned senere ble han flyttet videre til Guantánamo. Der ble han utsatt for en «spesiell avhørsplan» som var godkjent av USAs forsvarsminister, Donald Rumsfeld. Han ble slått, truet, utsatt for kalde temperaturer og nektet mat og søvn. I tillegg ble han utsatt for strobelys og smertelig høy heavy-metal musikk i lange tidsperioder.

Som nesten alle de nesten 800 mennesker som har vært anholdt på Guantánamo ble han aldri siktet for en straffbar handling.

I april 2010 fant en amerikansk føderal domstol at fengslingen av Mohamedou Ould Slahi var ulovlig og beordret ham løslatt. Domstolen fastslo også at det var "rikelig med bevis" for at Mohamedou hadde blitt utsatt for "omfattende og alvorlig mishandling» på Guantánamo. Obama-regjeringen anket imidlertid dommen og fortsatte å trenere saken.

Mens han satt fengslet på Guantánamo, begynte Mohamedou å skrive dagbok om sine opplevelser. En sterkt sensurert utgave av boken ble publisert i 2015. «Guantánamodagboken» fikk mye oppmerksomhet både internasjonalt og i Norge og bidro til stor oppslutning for Amnestys appell til president Obama om at han enten måtte løslate Mohamedou eller tiltale ham og stille ham for retten.

I oktober 2016, etter nesten 15 år med ulovlig fengsling i fire forskjellige land, ble Mohamedou løslatt fra Guantánamo og kunne reise hjem til Mauritania.

Mohamedou er fri, men nektes fortsatt å forlate landet, til tross for invitasjoner fra hele verden. Han har hverken fått erstatning eller noen form for unnskyldning for alt det han har vært utsatt for uten at han noen sinne ble siktet for en forbrytelse.

Jeg er takknemlig og står i gjeld til alle som har stått ved min side. Jeg har lært at godhet krysser grenser, kulturer og etnisiteter. Jeg er overlykkelig for å bli gjenforent med familien min.

Mohammedou Ould Slahi