Dødsstraffbulletin nr 4-2011
Barbados
Justisminister Adriel Brathwaite uttalte i oktober 2011 at Barbados vil kvitte seg med den obligatoriske dødsstraffen for drap og forræderi innen utgangen av året. Samtidig sa han at dødsstraffen ville bli beholdt i lovverket, men at det var lite sannsynlig at noen ville bli hengt. Barbados har ikke henrettet noen på nesten 27 år. (Kilde: Antiguaobserver.com, 02/10/2011)
Justisminister Adriel Brathwaite uttalte i oktober 2011 at Barbados vil kvitte seg med den obligatoriske dødsstraffen for drap og forræderi innen utgangen av året. Samtidig sa han at dødsstraffen ville bli beholdt i lovverket, men at det var lite sannsynlig at noen ville bli hengt. Barbados har ikke henrettet noen på nesten 27 år. (Kilde: Antiguaobserver.com, 02/10/2011)
Publisert:
10. Feb 2012, kl. 10:03
|
Sist oppdatert:
22. okt 2013, kl. 13:59
Benin
Benin har tatt et viktig skritt i retning av å kvitte seg med dødsstraffen. Parlamentet har vedtatt å slutte seg til 2. valgfrie protokoll i Den internasjonale avtalen om sivile og politiske rettigheter. Land som ratifiserer denne protokollen, er langt på vei forpliktet til å avskaffe dødsstraffen, i hvert fall i fredstid. Det trengs underskrift fra presidenten for at avtalen skal tre i kraft.
Det sitter minst 14 fanger på dødscelle i Benin. Så vidt vi vet, har ikke landet henrettet noen siden 1987. Hittil har 16 afrikanske stater avskaffet dødsstraffen. Sist ute var Burundi, Togo og Gabon.
Forente arabiske emirater
17 dødsdømte indere fikk i september 2011 omgjort sin dødsdom. De var dømt for å ha drept en pakistaner i 2009. Familien til offeret har ikke krevd dødsstraff, men har godtatt finansiell erstatning, blodpenger. Inderne har sittet mer enn to år i fengsel. De er nå deportert til India.
Indonesia
221 indonesere risikerer dødsstraff i utlandet. I Saudi-Arabia gjelder det 45 personer,
i Malaysia 148 og i Kina 28. Hele 66 % er tiltalt for narkotikaforbrytelser.
Indonesia har satt i gang tiltak for å støtte indonesere som blir stilt for retten enten i Saudi- Arabia eller Malaysia.
(Kilde: Sant’Egidio, 11.08.2011)
Iran 1
Tre menn ble henrettet i september 2011. Ifølge nyhetsbyrået ISNA var de dømt til døden for brudd på to paragrafer i iransk lov som omhandler sodomi og homofili. Etter iransk lov er homofilt samkvem forbudt og skal straffes med døden.
”Det er sjelden at iranske myndigheter medgir å ha henrettet menn som er dømt for homofile handlinger”, sier den norsk-iranske legen og menneskerettighetsaktivisten Mahmood Amiry-Moghaddam. ”Vanligvis omtaler myndighetene slike saker som voldtekt, men i disse tilfellene er ikke voldtekt nevnt i det hele tatt. Lovparagrafene de er dømt etter, handler kun om sodomi”, sier han.
(Kilde: NTB, september 2011)
Iran 2
17 år gamle Alireza Molla-Soltani ble hengt i september 2011. Han var dømt til døden for å ha drept Ruhollah Dadashi, en atlet kjent som “Irans sterkeste mann”.
Iran er et av få land som henretter ungdomsforbrytere. To ble henrettet i april 2011. Amnesty har også fått rapporter om at 16 år gamle Hashem Hamidi ble hengt i april 2011.
Amnesty har for øvrig registrert i alt over 400 henrettelser i Iran hittil i år.
Mer enn 30 av dem skjedde i offentlighet.
Japan
Den nye justisministeren Hideo Hiraoka holdt nylig en pressekonferanse. Han sa der at det var en voksende trend verden over i retning av å avskaffe dødsstraffen. Han ønsket å studere grundig alle sider ved denne straffen. Videre sa han: ” Dødsstraffen er alltid siste utvei, og jeg må være ekstremt forsiktig med å ta en avgjørelse hvis jeg får en henrettelsesordre på mitt bord. Jeg har ingen planer om å la noen bli henrettet i tiden som kommer”.
Ved en senere anledning sa han at han ville prøve å få i gang en offentlig debatt om dødsstraffen skulle beholdes.
Det er nå 120 fanger på dødscelle i Japan. Det er det høyeste antall i nyere historie. De siste henrettelsene skjedde i juli 2010. Da ble fire fanger hengt.
(Kilde: JapanToday, 04/09/2011 og Mainichi Japan, 14/09/2011)
Latvia
Protokoll nr 13 i Den europeiske konvensjon om menneskerettighetene forplikter medlemmene til å avskaffe dødsstraffen i fredstid og krigstid. I september 2011 var det en avstemning om denne protokollen i Latvias nasjonalforsamling. 65 representanter stemte for, sju stemte imot og ni avsto fra å stemme. Det trengs ennå to avstemninger og presidentens godkjennelse før konvensjonen er ratifisert.
Latvia avskaffet dødsstraffen i fredstid i 2004. Trolig vil denne straffen snart bli avskaffet også i krigstid.
(Kilde:Sant' Egidio, 22. september 2011)
Mongolia
President Tsakhia Elbegdorj har mottatt en hederspris fra Hands Off Cain, en italiensk organisasjon som arbeider mot dødsstraff.
Elbegdorj ble valgt i 2009, og var da den første president som ikke tilhørte Mongolian People's Revolutionary Party. Han innførte straks et moratorium på henrettelser og omgjorde alle dødsdommer til langvarig fengsel. Dessuten foreslo han for parlamentet at dødsstraffen burde avskaffes.
Ved prisoverrekkelsen i Roma uttalte han: “Modige ledere kan aldri slutte å kjempe for frihet og respekt for fundamentale menneskerettigheter”. Han sa videre at parlamentet behandlet en internasjonal avtale som tok sikte på å fjerne dødsstraffen i grunnloven.
Asia er den verdensdel som har de fleste henrettelser. Derfor er det viktig at nettopp presidenten i Mongolia fikk denne prisen.
(Kilde: Adnkronos, 17/10/2011)
Nigeria
Guvernør Ibrahim Shema i delstaten Katsina har omgjort åtte dødsdommer til livsvarig fengsel. Dette ble gjort for å markere ramadan, fastemåneden i islam.
(Kilde: Sunnewsonline.com, 21/08/2011)
Nord-Korea
I september 2011endret landet sin straffelov i positiv retning. Tidligere var det 35 forbrytelser som kunne føre til dødsstraff, nå er dette tallet redusert til 5.
Dessverre er det fremdeles dødsstraff for politiske handlinger karakterisert som sammensvergelse eller forræderi.
(Kilde: RIAN, 30/09/2011)
Saudi-Arabia 1
Hvis en person blir dømt til døden i Saudi Arabia, har familien til drapsofferet stor innflytelse over det som videre skal skje. De kan kreve at henrettelsen blir fullbyrdet, de kan benåde drapsmannen mot å få utbetalt diya, blodpenger, eller de kan benåde drapsmannen uten å få økonomisk kompensasjon.
I gammel tid skulle diya i en drapssak være 100 kameler, senere ble det fastsatt en maksimal pengesum. Denne summen har stått uendret i 29 år, men i september 2011 ble erstatningssummen gjort tre ganger så stor. Ved et overlagt drap er nå den maksimale diya fastsatt til en sum som tilsvarer 600 000 norske kroner. Hvis offeret er en kvinne, blir erstatningen bare halvparten.
Dette systemet med blodpenger fører til at økonomien til drapsmannen kan være avgjørende om det blir en henrettelse eller ikke.
(Kilde: Arab News, 07/09/2011; digitaljournal.com, 08/09/2011; emirates247.com, 11/09/2011)
Saudi-Arabia 2
I september 2011 ble sudaneseren Abdul Hamid bin Hussain bin Moustafa al-Fakki halshugget for “hekseri”. Betegnelsen hekseri er ikke nærmere definert i straffeloven, men har vært brukt for å straffe folk som ikke kan tas for vanlig kriminalitet, for eksempel for bruk av ytringsfriheten.
Abdul Hamid ble lurt av det religiøse politiet. En politimann oppsøkte Abdul Hamid og ba ham bruke hekseri for å få politimannens far til å forlate kone nr.2. Angivelig skal sudaneseren ha gått med på dette mot en godtgjørelse som tilsvarer ca 9 000 norske kroner.
Det blir sagt at rettssaken mot Abdul Hamid foregikk bak lukkede dører uten forsvarer til stede.
(Kilde: Amnesty.org, 20/09/2011)
Saudi-Arabia 3
På en og samme dag i oktober 2011 ble hele 10 menn halshugget, åtte av dem var fremmedarbeidere fra Bangladesh.
En stor del av de som henrettes i Saudi Arabia er utlendinger. Dette går frem av tabellen nedenfor.
År Antall henrettelser i alt Utlendinger som ble henrettet
2007 minst 158 76
2008 minst 102 ca 40
2009 minst 69 19
2010 minst 27 6
Grunnen til at utlendinger er overrepresentert kan være:
-forhør og rettssak foregår på arabisk, et språk som fremmedarbeidere ikke behersker.
Det blir ikke alltid sørget for skikkelig oversettelse.
-fremmedarbeideren kan bli lurt eller presset til å underskrive et dokument han ikke forstår
Dette dokumentet kan inneholde en såkalt tilståelse.
-fremmedarbeideren har i Saudi-Arabia ingen innflytelsesrike kontakter som kan hjelpe til
- fremmedarbeideren er gjerne fattig og dermed ute av stand til å betale blodpenger til offerets
familie.
Taiwan1
I Dødsstraffbulletin nr 2-2011 nevnte vi at president Ma Ying-jeou og forsvarsdepartementet hadde fremført en beklagelse overfor familien til soldaten Chiang Kuo-ching. Han ble urettmessig henrettet for voldtekt og drap av en fem år gammel jente i 1996.
Ma ba forsvarsdepartementet sørge for at soldaten fikk gjenopprettet sin ære via en ny rettssak. Dette har nå skjedd. I september 2011 ble Chiang Kuo-ching posthumt frikjent av en militær domstol.
(Kilde: Agence France Presse, 14/09/2011)
Justisdepartementet har nå sagt at de vil utbetale 4,4 millioner dollar til Chiang Kuo-chings slektninger.
(Kilde: Washington Post, 27/10/2011)
Taiwan 2
I oktober 2011 uttalte justisminister Tseng Yung-fu: “Vår policy er uendret. Dødsstraffen vil bli brukt så lite som mulig, men den vil ikke bli avskaffet på det nåværende tidspunkt”.
Som begrunnelse ble det sagt at det store flertall av befolkningen er for denne straffen.
Det sitter nå 51 fanger i dødscelle i Taiwan.
(Kilde: Central News Agency, 27/10/2011)
Uganda
Uganda hat tidligere hatt obligatorisk dødsstraff for drap. Domstolene kunne da ikke ta hensyn til formildende omstendigheter. I januar 2009 fastslo høyesterett at dette var i strid med grunnloven. Bare en tredel av de 200 dødsdømte har hittil fått sin sak behandlet på nytt.
Amnesty har nå presset på for å få fortgang i denne prosessen.
Uganda har ikke henrettet noen siden 2003.
Av 54 land i Afrika har 16 avskaffet dødsstraffen for alle forbrytelser. 22 land har kvittet seg med denne straffen i praksis. Det vil si at de ikke har henrettet noen på mer enn 10 år.
USA
Militære dødsdommer
Det er en klar rasemessig skjevhet når det gjelder dødsstraffen i det militære. Det sitter for tiden seks fanger i dødscelle der, fire av dem er svarte.
Rasediskriminering i hæren er ikke noe nytt. Under annen verdenskrig var mindre enn 10 % av de amerikanske soldatene svarte. 70 soldater ble henrettet mens krigen pågikk, av dem var 55 svarte. Det tilsvarer 79 %.
President Truman fastslo i 1948 at svarte og hvite ikke skulle adskilles i hæren, men rasediskrimineringen fortsatte. 12 soldater ble henrettet i tidsrommet 1954-61, av dem var det 11 svarte.
Den siste militære henrettelsen skjedde i 1961. Da ble John A. Bennet hengt etter ordre fra president Dwight D. Eisenhower.
(Kilde: Death Penalty Information Center)
California 1
California har flere dødsdømte enn noen annen delstat i USA. Over 700 fanger sitter på death row.
Ved en Gallup høsten 2011 var det 40 % som foretrakk dødsstraff, mens 48 % ville heller ha livsvarig fengsel uten mulighet til prøveløslatelse.
For 11 år siden var det 44 % for dødsstraff mot 37 % for livsvarig fengsel.
Stemningen har åpenbart snudd. En av grunnene til dette er nok at det koster mye mer å dømme en person til døden enn å dømme ham til livsvarig fengsel. Det er for eksempel kostbart med alle de ankemulighetene som finnes i dødsstraffsaker.
(Kilde: Death Penalty Information Center, 4.oktober 2011)
California 2
Denne delstaten har vært relativt tilbakeholden med å bruke dødsstraffen. Bare 13 er henrettet siden 1976. Den siste henrettelsen skjedde i 2006. Etter en rettsavgjørelse i november 2011 ser det ikke ut til at det kan bli noen henrettelse før tidligst i 2013.
(Kilder: Death penalty Information Center, november 2011 og Cal Coast News, Associated Press, 03/11/2011)
Idaho
Delstaten Idaho har vært tilbakeholden med å bruke dødsstraffen. Bare to er henrettet siden dødsstraffen ble gjeninnført i 1977. Det var én i 1994, og i november 2011 ble Paul Ezra Rhoades henrettet i Idaho. Ingen flere står for tur i USA dette året. Dermed blir det 43 henrettelser i USA i 2011.
Det har siden 1990-årene vært en stadig reduksjon av antall årlige henrettelser. Det var 52 i 2009 og 46 i 2010.
(Kilde: The Spokesman- Review & Rick Halperin, 18/11/2011)
Oregon
Guvernør John Kitzhaber (se bildet) har innført et moratorium på henrettelser!
Etter planen skulle Gary Haugen få giftsprøyte 6. desember 2011. Guvernøren stanset denne henrettelsen, og sa at ingen fanger skulle tas av dage så lenge han var guvernør. Han skal sitte i denne stillingen fram til januar 2015.
Oregon har henrettet bare to fanger siden 1962.
Disse henrettelsene skjedde i 1996 og 1997.
Begge gangerne var det Kitzhaber som ga klarsignal til henrettelsene. Han har senere angret på dette. ”Jeg tror ikke disse henrettelsene gjorde oss tryggere. I hvert fall førte de ikke til et edlere samfunn. Jeg kunne ikke enda en gang delta i noe som jeg mener er moralsk forkastelig”.
Kanskje dette kan føre til at dødsstraffen senere vil bli avskaffet i Oregon?
Benin har tatt et viktig skritt i retning av å kvitte seg med dødsstraffen. Parlamentet har vedtatt å slutte seg til 2. valgfrie protokoll i Den internasjonale avtalen om sivile og politiske rettigheter. Land som ratifiserer denne protokollen, er langt på vei forpliktet til å avskaffe dødsstraffen, i hvert fall i fredstid. Det trengs underskrift fra presidenten for at avtalen skal tre i kraft.
Det sitter minst 14 fanger på dødscelle i Benin. Så vidt vi vet, har ikke landet henrettet noen siden 1987. Hittil har 16 afrikanske stater avskaffet dødsstraffen. Sist ute var Burundi, Togo og Gabon.
Forente arabiske emirater
17 dødsdømte indere fikk i september 2011 omgjort sin dødsdom. De var dømt for å ha drept en pakistaner i 2009. Familien til offeret har ikke krevd dødsstraff, men har godtatt finansiell erstatning, blodpenger. Inderne har sittet mer enn to år i fengsel. De er nå deportert til India.
Indonesia
221 indonesere risikerer dødsstraff i utlandet. I Saudi-Arabia gjelder det 45 personer,
i Malaysia 148 og i Kina 28. Hele 66 % er tiltalt for narkotikaforbrytelser.
Indonesia har satt i gang tiltak for å støtte indonesere som blir stilt for retten enten i Saudi- Arabia eller Malaysia.
(Kilde: Sant’Egidio, 11.08.2011)
Iran 1
Tre menn ble henrettet i september 2011. Ifølge nyhetsbyrået ISNA var de dømt til døden for brudd på to paragrafer i iransk lov som omhandler sodomi og homofili. Etter iransk lov er homofilt samkvem forbudt og skal straffes med døden.
”Det er sjelden at iranske myndigheter medgir å ha henrettet menn som er dømt for homofile handlinger”, sier den norsk-iranske legen og menneskerettighetsaktivisten Mahmood Amiry-Moghaddam. ”Vanligvis omtaler myndighetene slike saker som voldtekt, men i disse tilfellene er ikke voldtekt nevnt i det hele tatt. Lovparagrafene de er dømt etter, handler kun om sodomi”, sier han.
(Kilde: NTB, september 2011)
Iran 2
17 år gamle Alireza Molla-Soltani ble hengt i september 2011. Han var dømt til døden for å ha drept Ruhollah Dadashi, en atlet kjent som “Irans sterkeste mann”.
Iran er et av få land som henretter ungdomsforbrytere. To ble henrettet i april 2011. Amnesty har også fått rapporter om at 16 år gamle Hashem Hamidi ble hengt i april 2011.
Amnesty har for øvrig registrert i alt over 400 henrettelser i Iran hittil i år.
Mer enn 30 av dem skjedde i offentlighet.
Japan
Den nye justisministeren Hideo Hiraoka holdt nylig en pressekonferanse. Han sa der at det var en voksende trend verden over i retning av å avskaffe dødsstraffen. Han ønsket å studere grundig alle sider ved denne straffen. Videre sa han: ” Dødsstraffen er alltid siste utvei, og jeg må være ekstremt forsiktig med å ta en avgjørelse hvis jeg får en henrettelsesordre på mitt bord. Jeg har ingen planer om å la noen bli henrettet i tiden som kommer”.
Ved en senere anledning sa han at han ville prøve å få i gang en offentlig debatt om dødsstraffen skulle beholdes.
Det er nå 120 fanger på dødscelle i Japan. Det er det høyeste antall i nyere historie. De siste henrettelsene skjedde i juli 2010. Da ble fire fanger hengt.
(Kilde: JapanToday, 04/09/2011 og Mainichi Japan, 14/09/2011)
Latvia
Protokoll nr 13 i Den europeiske konvensjon om menneskerettighetene forplikter medlemmene til å avskaffe dødsstraffen i fredstid og krigstid. I september 2011 var det en avstemning om denne protokollen i Latvias nasjonalforsamling. 65 representanter stemte for, sju stemte imot og ni avsto fra å stemme. Det trengs ennå to avstemninger og presidentens godkjennelse før konvensjonen er ratifisert.
Latvia avskaffet dødsstraffen i fredstid i 2004. Trolig vil denne straffen snart bli avskaffet også i krigstid.
(Kilde:Sant' Egidio, 22. september 2011)
Mongolia
President Tsakhia Elbegdorj har mottatt en hederspris fra Hands Off Cain, en italiensk organisasjon som arbeider mot dødsstraff.
Elbegdorj ble valgt i 2009, og var da den første president som ikke tilhørte Mongolian People's Revolutionary Party. Han innførte straks et moratorium på henrettelser og omgjorde alle dødsdommer til langvarig fengsel. Dessuten foreslo han for parlamentet at dødsstraffen burde avskaffes.
Ved prisoverrekkelsen i Roma uttalte han: “Modige ledere kan aldri slutte å kjempe for frihet og respekt for fundamentale menneskerettigheter”. Han sa videre at parlamentet behandlet en internasjonal avtale som tok sikte på å fjerne dødsstraffen i grunnloven.
Asia er den verdensdel som har de fleste henrettelser. Derfor er det viktig at nettopp presidenten i Mongolia fikk denne prisen.
(Kilde: Adnkronos, 17/10/2011)
Nigeria
Guvernør Ibrahim Shema i delstaten Katsina har omgjort åtte dødsdommer til livsvarig fengsel. Dette ble gjort for å markere ramadan, fastemåneden i islam.
(Kilde: Sunnewsonline.com, 21/08/2011)
Nord-Korea
I september 2011endret landet sin straffelov i positiv retning. Tidligere var det 35 forbrytelser som kunne føre til dødsstraff, nå er dette tallet redusert til 5.
Dessverre er det fremdeles dødsstraff for politiske handlinger karakterisert som sammensvergelse eller forræderi.
(Kilde: RIAN, 30/09/2011)
Saudi-Arabia 1
Hvis en person blir dømt til døden i Saudi Arabia, har familien til drapsofferet stor innflytelse over det som videre skal skje. De kan kreve at henrettelsen blir fullbyrdet, de kan benåde drapsmannen mot å få utbetalt diya, blodpenger, eller de kan benåde drapsmannen uten å få økonomisk kompensasjon.
I gammel tid skulle diya i en drapssak være 100 kameler, senere ble det fastsatt en maksimal pengesum. Denne summen har stått uendret i 29 år, men i september 2011 ble erstatningssummen gjort tre ganger så stor. Ved et overlagt drap er nå den maksimale diya fastsatt til en sum som tilsvarer 600 000 norske kroner. Hvis offeret er en kvinne, blir erstatningen bare halvparten.
Dette systemet med blodpenger fører til at økonomien til drapsmannen kan være avgjørende om det blir en henrettelse eller ikke.
(Kilde: Arab News, 07/09/2011; digitaljournal.com, 08/09/2011; emirates247.com, 11/09/2011)
Saudi-Arabia 2
I september 2011 ble sudaneseren Abdul Hamid bin Hussain bin Moustafa al-Fakki halshugget for “hekseri”. Betegnelsen hekseri er ikke nærmere definert i straffeloven, men har vært brukt for å straffe folk som ikke kan tas for vanlig kriminalitet, for eksempel for bruk av ytringsfriheten.
Abdul Hamid ble lurt av det religiøse politiet. En politimann oppsøkte Abdul Hamid og ba ham bruke hekseri for å få politimannens far til å forlate kone nr.2. Angivelig skal sudaneseren ha gått med på dette mot en godtgjørelse som tilsvarer ca 9 000 norske kroner.
Det blir sagt at rettssaken mot Abdul Hamid foregikk bak lukkede dører uten forsvarer til stede.
(Kilde: Amnesty.org, 20/09/2011)
Saudi-Arabia 3
På en og samme dag i oktober 2011 ble hele 10 menn halshugget, åtte av dem var fremmedarbeidere fra Bangladesh.
En stor del av de som henrettes i Saudi Arabia er utlendinger. Dette går frem av tabellen nedenfor.
År Antall henrettelser i alt Utlendinger som ble henrettet
2007 minst 158 76
2008 minst 102 ca 40
2009 minst 69 19
2010 minst 27 6
Grunnen til at utlendinger er overrepresentert kan være:
-forhør og rettssak foregår på arabisk, et språk som fremmedarbeidere ikke behersker.
Det blir ikke alltid sørget for skikkelig oversettelse.
-fremmedarbeideren kan bli lurt eller presset til å underskrive et dokument han ikke forstår
Dette dokumentet kan inneholde en såkalt tilståelse.
-fremmedarbeideren har i Saudi-Arabia ingen innflytelsesrike kontakter som kan hjelpe til
- fremmedarbeideren er gjerne fattig og dermed ute av stand til å betale blodpenger til offerets
familie.
Taiwan1
I Dødsstraffbulletin nr 2-2011 nevnte vi at president Ma Ying-jeou og forsvarsdepartementet hadde fremført en beklagelse overfor familien til soldaten Chiang Kuo-ching. Han ble urettmessig henrettet for voldtekt og drap av en fem år gammel jente i 1996.
Ma ba forsvarsdepartementet sørge for at soldaten fikk gjenopprettet sin ære via en ny rettssak. Dette har nå skjedd. I september 2011 ble Chiang Kuo-ching posthumt frikjent av en militær domstol.
(Kilde: Agence France Presse, 14/09/2011)
Justisdepartementet har nå sagt at de vil utbetale 4,4 millioner dollar til Chiang Kuo-chings slektninger.
(Kilde: Washington Post, 27/10/2011)
Taiwan 2
I oktober 2011 uttalte justisminister Tseng Yung-fu: “Vår policy er uendret. Dødsstraffen vil bli brukt så lite som mulig, men den vil ikke bli avskaffet på det nåværende tidspunkt”.
Som begrunnelse ble det sagt at det store flertall av befolkningen er for denne straffen.
Det sitter nå 51 fanger i dødscelle i Taiwan.
(Kilde: Central News Agency, 27/10/2011)
Uganda
Uganda hat tidligere hatt obligatorisk dødsstraff for drap. Domstolene kunne da ikke ta hensyn til formildende omstendigheter. I januar 2009 fastslo høyesterett at dette var i strid med grunnloven. Bare en tredel av de 200 dødsdømte har hittil fått sin sak behandlet på nytt.
Amnesty har nå presset på for å få fortgang i denne prosessen.
Uganda har ikke henrettet noen siden 2003.
Av 54 land i Afrika har 16 avskaffet dødsstraffen for alle forbrytelser. 22 land har kvittet seg med denne straffen i praksis. Det vil si at de ikke har henrettet noen på mer enn 10 år.
USA
Militære dødsdommer
Det er en klar rasemessig skjevhet når det gjelder dødsstraffen i det militære. Det sitter for tiden seks fanger i dødscelle der, fire av dem er svarte.
Rasediskriminering i hæren er ikke noe nytt. Under annen verdenskrig var mindre enn 10 % av de amerikanske soldatene svarte. 70 soldater ble henrettet mens krigen pågikk, av dem var 55 svarte. Det tilsvarer 79 %.
President Truman fastslo i 1948 at svarte og hvite ikke skulle adskilles i hæren, men rasediskrimineringen fortsatte. 12 soldater ble henrettet i tidsrommet 1954-61, av dem var det 11 svarte.
Den siste militære henrettelsen skjedde i 1961. Da ble John A. Bennet hengt etter ordre fra president Dwight D. Eisenhower.
(Kilde: Death Penalty Information Center)
California 1
California har flere dødsdømte enn noen annen delstat i USA. Over 700 fanger sitter på death row.
Ved en Gallup høsten 2011 var det 40 % som foretrakk dødsstraff, mens 48 % ville heller ha livsvarig fengsel uten mulighet til prøveløslatelse.
For 11 år siden var det 44 % for dødsstraff mot 37 % for livsvarig fengsel.
Stemningen har åpenbart snudd. En av grunnene til dette er nok at det koster mye mer å dømme en person til døden enn å dømme ham til livsvarig fengsel. Det er for eksempel kostbart med alle de ankemulighetene som finnes i dødsstraffsaker.
(Kilde: Death Penalty Information Center, 4.oktober 2011)
California 2
Denne delstaten har vært relativt tilbakeholden med å bruke dødsstraffen. Bare 13 er henrettet siden 1976. Den siste henrettelsen skjedde i 2006. Etter en rettsavgjørelse i november 2011 ser det ikke ut til at det kan bli noen henrettelse før tidligst i 2013.
(Kilder: Death penalty Information Center, november 2011 og Cal Coast News, Associated Press, 03/11/2011)
Idaho
Delstaten Idaho har vært tilbakeholden med å bruke dødsstraffen. Bare to er henrettet siden dødsstraffen ble gjeninnført i 1977. Det var én i 1994, og i november 2011 ble Paul Ezra Rhoades henrettet i Idaho. Ingen flere står for tur i USA dette året. Dermed blir det 43 henrettelser i USA i 2011.
Det har siden 1990-årene vært en stadig reduksjon av antall årlige henrettelser. Det var 52 i 2009 og 46 i 2010.
(Kilde: The Spokesman- Review & Rick Halperin, 18/11/2011)
Oregon
Guvernør John Kitzhaber (se bildet) har innført et moratorium på henrettelser!
Etter planen skulle Gary Haugen få giftsprøyte 6. desember 2011. Guvernøren stanset denne henrettelsen, og sa at ingen fanger skulle tas av dage så lenge han var guvernør. Han skal sitte i denne stillingen fram til januar 2015.
Oregon har henrettet bare to fanger siden 1962.
Disse henrettelsene skjedde i 1996 og 1997.
Begge gangerne var det Kitzhaber som ga klarsignal til henrettelsene. Han har senere angret på dette. ”Jeg tror ikke disse henrettelsene gjorde oss tryggere. I hvert fall førte de ikke til et edlere samfunn. Jeg kunne ikke enda en gang delta i noe som jeg mener er moralsk forkastelig”.
Kanskje dette kan føre til at dødsstraffen senere vil bli avskaffet i Oregon?