Slik tente vi håpet i 2024

2024 var mørkt for mange. Sammen bidro vi til lysglimt.

Det er ikke enkelt å oppsummere 2024 med noen få ord. Folkemordet i Gaza preget nyhetsbildet gjennom året. Krigene i Ukraina og Sudan fortsatte å utsette sivile for enorme lidelser. I land som Saudi-Arabia og Iran strammet myndighetene grepet om ytringsfriheten.

Det kan føles overveldende. Men takket være kraften i våre støttespillere, har Amnesty hatt ressurser til å kjempe for rettferdighet.

Her er 3 viktige fremskritt vi bidro til sammen i 2024:

1. Hundrevis av mennesker fikk friheten tilbake

En av dem var russiske Aleksandra Skochilenko, også kalt Sasha.

Sasha var dømt til syv års fengsel i Russland for å stå opp mot krigen i Ukraina. Den 1. august ble hun endelig løslatt, etter en historisk fangeutveksling.

I fengselet mottok hun haugevis av brev, også fra norske Amnesty-aktivister. Nesten 9000 nordmenn signerte Amnestys aksjon, som la press på statsadvokaten i Russland. Hun sender en stor takk til alle som kjempet for friheten hennes.

Sasha takker alle som stod opp for henne.

En annen person som ble løslatt, var Toomaj Salehi. Han er en av Irans store rappere, og har lenge brukt sin skarpe penn til å kritisere myndighetene. Han var også blant de første artistene som stilte seg bak "kvinne, liv, frihet"-protestene i landet. For dette ble han arrestert 30. oktober 2022, og senere dømt til døden. Nesten 30.000 nordmenn signerte aksjonen for Toomaj.

Her kan du se bildet som ble publisert på Toomajs instagram-profil samme dag som løslatelsen.

I sommer ble først dødsstraffen omgjort, og i desember kom den fantastiske nyheten om at Toomaj var løslatt.

Dette hadde ikke vært mulig uten engasjementet fra vanlige mennesker over hele verden. Det bekreftet Toomaj sin fetter, som kom med en uttalelse:

- Det internasjonale samfunnets solidaritet og støtte har vært helt avgjørende for Toomaj. Vi vil uttrykke en dyp takknemlighet til alle som har bidratt til dette.

Toomajs fetter

En annen person som ble løslatt, var den palestinske legen Khaled Al Serr. Han ble arrestert av det israelske militæret den 25. mars 2024. Khaled var på jobb på Nasser sykehus i Gaza, da militæret tok seg inn i bygget og arresterte flere leger og sykepleiere. Khaled skal ha blitt utsatt for tortur i varetekt, og fikk ikke snakke med familien sin på flere måneder.

Bilde av menn som klemmer hverandre — På sin egen instagram-profil skrev Khaled: "Endelig, etter seks måneder med bortføring og etter alt det jeg har sett og lidd inne i det israelske fengselet, kan jeg puste inn friheten sammen med min elskede familie".

Amnesty startet raskt en global underskriftsaksjon for å få Khaled løslatt, og mennesker over hele verden stilte seg bak kravet.

I starten av oktober fikk vi den fantastiske nyheten om at han var fri.

Andre løslatelser i 2024:

Afghanske Manizha Seddiqi ble løslatt av Taliban i april. Hun ble kastet i fengsel like før jul i 2023, kun fordi hun stod opp mot de kvinneundertrykkende lovene i landet. Over 8700 nordmenn signerte Amnestys aksjon for Manizha.
I Senegal ble over 600 personer løslatt av myndighetene i 2024. Disse menneskene satt varetektsfengslet for å ha deltatt i eller oppfordret til demonstrasjoner, eller fordi de ble knyttet til landets største opposisjonsparti. Amnesty aksjonerte for at personene som kun hadde benyttet seg av sin ytrings- og forsamlingsfrihet skulle gå fri.
Den egyptiske aktivisten Mahmoud Hussein fikk endelig komme hjem. Han risikerte 25 år i fengsel fordi han hadde på seg en t-skjorte med anti-tortur slagord på i 2014. Siden den gang har han vært mye inn og ut av fengsel, og blitt hardt torturert bak murene. Amnesty har arbeidet for ham i flere år, med stor bekymring for helsen hans. Det var med stor lettelse at vi mottok nyheten om at Mahmoud var løslatt, og kunne få tilgang på helsehjelp.
Menneskerettighetsforkjemperen Daouda Diallo ble løslatt i Burkina Faso i mars. Han ble ble pågrepet av sikkerhetsagenter og kjørt til et ukjent sted i starten av desember 2023. Amnesty aksjonerte i flere måneder for at han skulle bli løslatt. Daouda takket alle som stod opp for ham:

- Jeg vil gjerne takke Amnesty og alle som mobiliserte for min løslatelse. Disse appellene var et lys i min ensomhet og en påminnelse om at jeg ikke var alene.

Daouda Diallo, menneskerettighetsforkjemper i Burkina Faso

2. Nye lover tok verden et skritt i riktig retning:

Takket være støtten fra mennesker som deg, har Amnesty hatt mulighet til å stå opp mot diskriminerende lover, og mobilisert for nye lover og tiltak som beskytter befolkningens rettigheter.

Her er noen av de viktige endringene i 2024:

USA/Frankrike: Abortrettigheter ble styrket

I Frankrike stemte kongressen for at abort skal bli nedfelt i den franske grunnloven. Amnesty har lenge aksjonert for denne endringen, i samarbeid med andre organisasjoner.

I USA ble kvinners reproduktive rettigheter styrket i syv delstater i 2024.

I Arizona ble retten til abort nedfelt i statens grunnlov. Dette innebærer at begrensninger på tilgangen til trygg og lovlig abort oppheves, og at ingen kan straffes for å utføre abort.
Dette er et viktig skritt i den pågående kampen mot begrensningene på retten til trygg og lovlig abort som nå innføres i delstater over hele USA.

Sierra Leone: Forbud mot barneekteskap

I Sierra Leone ble barneekteskap endelig forbudt. Loven, som kriminaliserer ekteskap for alle under 18 år, trådte i kraft 20. juni.

Amnesty bidro til denne historiske avgjørelsen gjennom vårt utdanningsprosjekt, som innebar å formidle kunnskap til lokalsamfunn om den skadelige virkningen av barneekteskap og kjønnslemlestelse.

Norge: Bedre soningsforhold for psykisk syke

Norge har i nærmere tretti år mottatt kritikk fra internasjonale menneskerettighetsorganer for den omfattende bruken av isolasjon i norske fengsler og manglende helsehjelp til psykisk syke innsatte. Selvmordstallene er høye.

I 2023 aksjonerte Amnesty for innsattes rettigheter i Norge. Dette ga resultater: Regjeringen økte ressursene for å bedre soningsforholdene og redusere bruken av isolasjon.

Amnesty International Thailand

Flere positive fremskritt:

Den 1. juli 2024 trådte Nederlands nye samtykkelov i kraft. Amnesty har samarbeidet med kvinnegrupper og aktivister i en årrekke for å få på plass en lov som sier at sex uten samtykke er voldtekt.
I Hellas vedtok parlamentet et lovforslag som anerkjenner likekjønnede ekteskap. Dette var et symbolsk skritt for å sikre likestilling i ekteskap for LHBTI-personer og tillate par av samme kjønn å adoptere.
Også i Thailand vant kjærligheten frem. Parlamentet vedtok lovforslaget om likestilling av ekteskap, og tok et historisk skritt mot å bli det første landet i Sørøst-Asia som legaliserte ekteskap for samkjønnede par. Lovforslaget vil bli sendt videre til den thailandske kongen for videre kongelig godkjenning.

Vil du gjøre 2025 litt lysere?

Bli fast giver i Amnesty i dag, og bidra til flere lysglimt!

BLI GIVER I DAG

3. Sammen har vi satt søkelyset på urett i krig og konflikt

Når krig og konflikt bryter ut, rammes sivile hardest. Amnesty har blant annet dokumentert vilkårlige drap av sivile, massiv fordrivelse, målrettede angrep på menneskerettighetsforkjempere, overgrep på journalister og brutale angrep på fredelige protester og ytringsfrihet. Denne formen for maktmisbruk trives best i mørket. Kampen for endring starter med å få fakta frem i lyset.

Her er noen eksempler på etterforskning lagt frem av Amnesty i 2024:

Israel begår folkemord mot palestinere i Gaza

Den 5. desember 2024 slo Amnesty fast i sin rapport at Israel begår folkemord. Rapporten «You feel like you are subhuman: Israel’s genocide against Palestinians in Gaza» la frem dokumentasjon som viste hvordan Israel har utsatt palestinerne i Gaza for systematisk død og ødeleggelse med fullstendig straffefrihet.

Soldater skåler og feirer mens bomber går av i bakgrunnen — Israelske soldater skåler under et angrep i Gaza.

Rapporten la frem tydelige bevis på at utryddelsen av palestinerne i Gaza er Israels intensjon - enten i tillegg til, eller som et middel for å nå sine militære mål.

Les mer om rapporten her.

Republikken Kongo må beskytte lokalbefolkningen mot miljøskader

I sommer la Amnesty frem rapporten «In the Shadow of Industries in the Republic of Congo», som belyste flere tilfeller av oljesøl og røykutslipp knyttet til aktivitetene til to oljeselskaper og ett gjenvinningssselskap i Pointe-Noire og Kouilou-områdene.

Rapporten viste også til mangel på tilgang til drikkevann for folk som bor rundt oljeutvinningsområdene på kysten. Det ble tatt blodprøver fra flere av innbyggerne. Disse blodprøvene viste høye nivåer av bly hos dem som bodde i nærheten av fabrikken.

Rapporten ga resultater. Miljødepartementet suspenderte driften til gjenvinningsselskapet Metssa Congo på grunn av helserisikoen for lokalbefolkningen og det omkringliggende miljøet.

Ukrainske barn rammes hardt av Russlands brutale krigføring

Sykehus med barn i Ukraina — Ukrainske barn utenfor sykehuset etter et russisk angrep.

Etter at Russland startet krigen mot Ukraina i 2022, har sivile ukrainere levd under ekstreme forhold. Sommeren 2024 var en av de dødeligste siden 2022.

Amnesty dokumenterte 17 angrep målrettet mot sivile mellom januar og september 2024. Mange barn ble drept i disse angrepene.

De russiske angrepene ble dokumentert av Amnestys etterforskere på bakken i Ukraina, samtidig som vårt digitale etterforskningsteam analyserte og verifiserte mer enn 120 videoer og bilder.

- Som en av de mest sårbare gruppene i alle samfunn, trenger barn spesiell beskyttelse under internasjonal humanitær rett. Likevel ser vi fortsatt barn bli drept og skadet, selv i områder langt fra frontlinjene og hvor det ikke er militære mål.

Patrick Thompson, Amnestys etterforsker i Ukraina

Frankrikes militærteknologi bidrar til de blodige kampene i Sudan

Den 15. april 2023 brøt det ut blodige kamper rundt hovedstaden Khartoum mellom regjeringsstyrker og den paramilitære gruppen RSF. Minst 14 millioner mennesker har blitt drevet på flukt fra hjemmene sine. Både den sudanske hæren og RSF har blitt anklaget for drap, tortur og overgrep mot sivilbefolkningen.

Amnesty har etterforsket krigen i Sudan siden den startet. I 2024 la vi også frem bevis på at franskprodusert militærteknologi, som brukes i stridsvogner laget av De forente arabiske emirater, blir brukt på slagmarken i Sudan. Disse utgjør sannsynligvis brudd på FNs våpenembargo mot Darfur. Alle land som gir næring til denne brutale konflikten, må umiddelbart stanse med leveranser av alle former for våpendeler ttil stridende parter. .

Amnesty krever også at det internasjonale samfunnet gjør sitt ytterste for å beskytte sivile.

Bidra til flere lysglimt i 2025!

Bli med i Amnesty-bevegelsen i dag.

Jeg vil bli Amnesty-giver