Menneskerettighetslov for næringslivet: Skriv leserinnlegg

Under finner du noen punkter som kan brukes til å utforme et leserinnlegg. I verktøykassa for grupper finner du flere punkter til hvordan du kan skrive leserinnlegg og hvordan du kan gå fram for å få det på trykk i din lokalavis.
Publisert: 21. aug 2019, kl. 14:35 | Sist oppdatert: 27. aug 2020, kl. 12:06
  • Næringslivet har en avgjørende rolle i arbeidet for en verden som respekterer menneskerettigheter og tar vare på miljøet. Næringslivet utvikler produkter, tjenester og oppfinnelser som våre moderne samfunn er helt avhengige av. De sikrer arbeidsplasser og betaler skatt som finansierer skoler, trygdesystemer og sykehus. Men noen ganger ser vi at selskaper bidrar til det motsatte av positiv utvikling.
  • Bruk gjerne ett eller flere eksempler: Dette handler om barnearbeid i koboltgruvene i Kongo, farlige arbeidsforhold ved tekstilfabrikker i Bangladesh, oljeutslipp i Nigerdeltaet som ødelegger livsgrunnlaget til folk, trusler mot og drap på urfolk i Ecuador som står opp mot næringsinteresser, og sjøfolk fra Indonesia som utnyttes grovt i norske farvann. Vi trenger en lov som forplikter selskapene til å ta menneskerettighetene på alvor.
  • FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) var et gjennombrudd da de kom i 2011. De skisserte hvordan selskaper kan gjøre risikovurderinger for å identifisere og forhindre menneskerettighetsbrudd. Norge var instrumentell i å få på plass FNs veiledende prinsipper for menneskerettigheter og næringsliv i 2011. UNGPs største svakhet er at de er frivillige. Det gjør at de slappeste selskapene slipper unna og får konkurransefordeler av dårlig etikk.
  • Når retningslinjer er frivillig, kan de selskapene som ser seg tjent med det, se bort fra dem. Dette er ikke bare dårlig for mennesker og miljø som rammes av disse selskapenes fremferd. Det er også urettferdig konkurranse overfor de som faktisk vil gjøre en skikkelig jobb.
  • Nevn gjerne ett eller flere eksempler: De siste årene har lover som forplikter selskaper på menneskerettigheter og miljø dukket opp i flere land. Storbritannia og Australia har innført lover mot moderne slaveri. Frankrike har innført en lov som krever at selskaper gjennomfører aktsomhetsvurderinger etter modell fra UNGP. Lover som likner den franske er på trappene i både Sveits og i Finland. Norge spilte en sentral rolle i å få på plass UNGP, men er altså ikke først ute med å innføre en lov som forplikter selskapene til å følge dem. Men nå håper vi Norge kan få den beste loven. I tillegg har EU-kommisjonen nylig annonsert at de vil innføre en lov om forpliktende aktsomhetsvurderinger på EU-nivå.
  • I november 2019 la Etikkinformasjonsutvalget frem et lovforslag som er et godt utgangspunkt for en menneskerettighetslov for næringslivet. Amnesty vil likevel trekke frem et par forbedringspunkter. De er knyttet til at loven må inneholde sanksjonsmuligheter og myndighetene må sørge for et tilsynsorgan som kan sikre etterlevelse. I tillegg er det viktig at loven ivaretar urfolk og miljømenneskerettighetsforkjempere på en god måte.
  • Vi står altså på terskelen til å få en slik lov i Norge. Derfor må politikerne sørge for at lovforslaget fra dette utvalget blir vedtatt! Amnesty International og flere andre organisasjoner tar nå til orde for en norsk menneskerettighetslov for næringslivet. En slik lov vil pålegge selskaper å kartlegge risiko for menneskerettighetsbrudd og miljøødeleggelse og gjøre det de kan for å hindre at det skjer.
  • Jeg/vi fra gruppe xxx støtter dette forslaget og oppfordrer xxx [nevn gjerne tettsted/kommune/fylke] representanter på Stortinget til også å støtte en slik lov. Kjære xxx [nevn gjerne en eller flere representanter fra ditt fylke]. Når Stortinget skal stemme over forslaget fra Etikkinformasjonsutvalget oppfordrer jeg/vi deg/dere til å stemme JA. Bare slik kan Norge fortsatt gå frem som et land som beskytter menneskerettighetene.
  • Ved å vedta den beste loven på feltet kan Norge bidra til den internasjonale lovutviklingen og igjen bli en ledestjerne i arbeidet med næringslivets menneskerettighetsansvar.
  • Frivillighet er ikke nok – det er på tide med bindene retningslinjer.

FÅ FLERE TIPS I VERKTØYKASSA FOR GRUPPER