Norske organisasjoner boikotter UD
Norge er en sinke i FNs arbeid for å styrke beskyttelsen av de økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetene, mener 17 norske organisasjoner som for første gang boikotter et samarbeid med UD.
Publisert:
8. Jun 2011, kl. 10:33
|
Sist oppdatert:
21. Jun 2011, kl. 14:30
Kritikken går ut på at myndighetenes håndtering av prosessen her hjemme er preget av hemmelighold og sendrektighet. Organisasjonene har derfor besluttet å boikotte UDs invitasjon til deltakelse i departementets utredning av mulige konsekvenser for Norge ved å gi sin tilslutning til en internasjonal klagemekanisme innenfor FN for brudd på denne typen rettigheter.
- Vi har aldri tidligere gått til et slikt skritt, men nok er nok, sier Beate Ekeløve-Slydal, politisk rådgiver i Amnesty International. - Måten utenriksdepartementet har håndtert hele prosessen omkring FNs arbeid med å få på plass en klagemekanisme for mennesker som får sine økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter krenket er under enhver kritikk.
FNs tilleggsprotokoll for konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter handler om etableringen av en klagemekanisme for de mennesker som får disse rettighetene krenket. En slik klagemekanisme er særlig viktig for menneskene i land hvor myndighetene viser liten vilje til å ivareta disse rettighetene, og hvor det ikke finnes uavhengige nasjonale domstoler hvor menneskene kan få prøvet sin sak.
Norge har fra første stund vært en bremsekloss i arbeidet med å få på plass en slik klagemekanisme. Under arbeidet i FN med selve ordlyden i tilleggsprotokollen forsøkte Norge å få inn rammebetingelser som ville begrense klagemekanismens handlingsrom. Det lyktes de ikke med. Tilleggsprotokollen om opprettelsen av en klagemekanisme ble lagt frem for FNs medlemsstater for undertegning 24 september 2009. Norge har ennå ikke undertegnet, noe som er blitt kritisert både her hjemme og internasjonalt. Norge lovet imidlertid FNs menneskerettighetsråd at det skulle lages en utredning som skulle se på mulige konsekvenser for Norge ved en tilslutning til tilleggsprotokollen, og at denne skulle være igangsatt innen utgangen av 2009. Først i februar 2011 ble utredningen igangsatt, og den skal avsluttes i juli.
Siden det er ulike synspunkter på viktigheten av at Norge undertegner tilleggsprotokollen har de norske organisasjonene understreket betydningen av at rekrutteringen av den/de som skulle utføre utredningen måtte skje i full åpenhet og i konsultasjon med det sivile samfunn for å sikre at utrederen(e) ikke bare var kompetent, men hadde troverdighet i alle leire. Vi ba med andre ord om at rekrutteringen måtte skje i tråd med grunnleggende kriterier i "Loven om offentlige anskaffelser". Dette ble overhodet ikke fulgt.
De norske organisasjonene har ikke tidligere erfart en så lukket og ekskluderende prosess i sitt mangeårige samarbeid med utenriksdepartementet. Sterke myndighetsaktører ønsker ikke at Norge skal undertegne tilleggsprotokollen om en internasjonal klagemekanisme for brudd på økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, et svært viktig verktøy for noen av de mest sårbare i de fattigste deler av verden.
- På tampen av utredningen er organisasjonene i dag invitert til å møte UDs utreder og komme med våre innspill. Vi takker 'nei' til invitasjonen. Vi vil ikke bidra til å legitimere en prosess vi finner uakseptabel og i strid med grunnleggende prinsipper om åpenhet og inkludering som bør prege myndighetens kommunikasjon med det sivile samfunn, avslutter Ekeløve-Slydal.
De 17 organisasjonene:
Amnesty International
Anti-rasisistisk senter
Dommerforeningens menneskerettighetsutvalg
Den norske Helsingforskomite
FIAN Norge
FIVAS - Foreningen for Internasjonale Vannstudier
FOKUS - Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål
Forum for Utvikling og Miljø
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
ICJ International Committee of Jurists-Norge
Juss-Buss
Mellomkirkelig Råd
Norges Handikap Forbund
Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner
Plan Norge
Spire
Velferdsalliansen
Oppdatering 21.juni:
Det norske senter for menneskerettigheter har i dag lagt frem en grundig utredning av de juridiske konsekvensene en ratifikasjon av ØSKR-tilleggsprotokollen ville ha for Norge. "De juridiske argumentene som er blitt fremmed mot en ratifisering holder ikke mål" konkluderer utrederen Malcolm Langford. Det kan godt hende at klager mot den norske staten vil få medhold, men dette vil sansynligvis bidra til å videreutvikle den norske sosialstaten, konkluderer rapporten.
les hele rapporten her: http://bit.ly/l4ypdf
- Vi har aldri tidligere gått til et slikt skritt, men nok er nok, sier Beate Ekeløve-Slydal, politisk rådgiver i Amnesty International. - Måten utenriksdepartementet har håndtert hele prosessen omkring FNs arbeid med å få på plass en klagemekanisme for mennesker som får sine økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter krenket er under enhver kritikk.
FNs tilleggsprotokoll for konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter handler om etableringen av en klagemekanisme for de mennesker som får disse rettighetene krenket. En slik klagemekanisme er særlig viktig for menneskene i land hvor myndighetene viser liten vilje til å ivareta disse rettighetene, og hvor det ikke finnes uavhengige nasjonale domstoler hvor menneskene kan få prøvet sin sak.
Norge har fra første stund vært en bremsekloss i arbeidet med å få på plass en slik klagemekanisme. Under arbeidet i FN med selve ordlyden i tilleggsprotokollen forsøkte Norge å få inn rammebetingelser som ville begrense klagemekanismens handlingsrom. Det lyktes de ikke med. Tilleggsprotokollen om opprettelsen av en klagemekanisme ble lagt frem for FNs medlemsstater for undertegning 24 september 2009. Norge har ennå ikke undertegnet, noe som er blitt kritisert både her hjemme og internasjonalt. Norge lovet imidlertid FNs menneskerettighetsråd at det skulle lages en utredning som skulle se på mulige konsekvenser for Norge ved en tilslutning til tilleggsprotokollen, og at denne skulle være igangsatt innen utgangen av 2009. Først i februar 2011 ble utredningen igangsatt, og den skal avsluttes i juli.
Siden det er ulike synspunkter på viktigheten av at Norge undertegner tilleggsprotokollen har de norske organisasjonene understreket betydningen av at rekrutteringen av den/de som skulle utføre utredningen måtte skje i full åpenhet og i konsultasjon med det sivile samfunn for å sikre at utrederen(e) ikke bare var kompetent, men hadde troverdighet i alle leire. Vi ba med andre ord om at rekrutteringen måtte skje i tråd med grunnleggende kriterier i "Loven om offentlige anskaffelser". Dette ble overhodet ikke fulgt.
De norske organisasjonene har ikke tidligere erfart en så lukket og ekskluderende prosess i sitt mangeårige samarbeid med utenriksdepartementet. Sterke myndighetsaktører ønsker ikke at Norge skal undertegne tilleggsprotokollen om en internasjonal klagemekanisme for brudd på økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, et svært viktig verktøy for noen av de mest sårbare i de fattigste deler av verden.
- På tampen av utredningen er organisasjonene i dag invitert til å møte UDs utreder og komme med våre innspill. Vi takker 'nei' til invitasjonen. Vi vil ikke bidra til å legitimere en prosess vi finner uakseptabel og i strid med grunnleggende prinsipper om åpenhet og inkludering som bør prege myndighetens kommunikasjon med det sivile samfunn, avslutter Ekeløve-Slydal.
De 17 organisasjonene:
Amnesty International
Anti-rasisistisk senter
Dommerforeningens menneskerettighetsutvalg
Den norske Helsingforskomite
FIAN Norge
FIVAS - Foreningen for Internasjonale Vannstudier
FOKUS - Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål
Forum for Utvikling og Miljø
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
ICJ International Committee of Jurists-Norge
Juss-Buss
Mellomkirkelig Råd
Norges Handikap Forbund
Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner
Plan Norge
Spire
Velferdsalliansen
Oppdatering 21.juni:
Det norske senter for menneskerettigheter har i dag lagt frem en grundig utredning av de juridiske konsekvensene en ratifikasjon av ØSKR-tilleggsprotokollen ville ha for Norge. "De juridiske argumentene som er blitt fremmed mot en ratifisering holder ikke mål" konkluderer utrederen Malcolm Langford. Det kan godt hende at klager mot den norske staten vil få medhold, men dette vil sansynligvis bidra til å videreutvikle den norske sosialstaten, konkluderer rapporten.
les hele rapporten her: http://bit.ly/l4ypdf