NORGE: Truer kvinners helse

Enhver kvinne som utsettes for en voldtekt vil erfare det som en dyp krenkelse av sitt menneskeverd og som en trussel mot liv og helse.
DELCreated with Sketch.DELCreated with Sketch.DEL
Publisert: 27. Mai 2004, kl. 13:48 | Sist oppdatert: 30. Mar 2017, kl. 10:12


© Finn Graff. Det tok tre år før jeg klarte å fortelle noen at jeg hadde blitt voldtatt. Heidi

Det sier Solveig Dahl som er psykiater og overlege ved avdeling for forskning og undervisning, klinisk psykiatri ved Ullevål universitetssykehus.

- Seksualitet, som til vanlig er et uttrykk for kjærlighet og lyst, blir plutselig brukt til å ydmyke og nedverdige. For de fleste overgripere handler en voldtekt om makt, kontroll og dominans, ikke om seksuell lyst og nytelse.

Kaos

Solveig Dahl har i sin doktoravhandling kartlagt psykiske og fysiske skader etter en voldtekt.

Hun oppsummerer at en voldtekt endrer kvinnens selvbilde, hennes forhold til familie og venner, og syn på livet.

- Så og si alle kvinner får en akutt reaksjon umiddelbart etter voldtekten og opplever kaos, angst, fortvilelse, desperasjon, følelsen av at grunnen raser under føttene hennes. Så kommer hendelsen tilbake i gjenopplevelser, kroppslig beredskap og søvnproblemer.

Den reaksjonen kalles en posttraumatisk stressreaksjon.

- De første tre månedene etter voldtekten er verst. Kvinner som fysisk og psykisk kommer seg på bena etter de først tre månedene klarer seg vanligvis bra. Dessverre sliter rundt 60 prosent fremdeles med langtidsvirkninger et år etter.

Selvforakt

Ved siden av posttraumatiske stresslidelser, nevner Dahl depresjoner, utvikling av fobier, seksuelle problemer, angst og problemer med nære relasjoner.

- En kvinne som har opplevd mye vold i forbindelse med voldtekten vil som regel oppleve mer angst. Kvinner som er utsatt for voldtekt av en kjæreste eller bekjent vil oppleve dette som et grunnleggende tillitsbrudd, og vil i større grad utvikle depressive reaksjoner og en følelse av selvforakt.

Plager

I tillegg til akutte fysiske skader rapporterte nær halvparten av kvinnene et år etter voldtekten at deres fysiske helse var blitt dårligere. Mange var plaget av hyppige luftveisinfeksjoner, hodepine, urinveisinfeksjoner, magesmerter, kvalme og muskelsmerter.

I en kommentar til at mange kvinner føler skyld etter en voldtekt sier Dahl:

- Kvinnen kan ønske å gjenvinne kontroll sitt eget liv ved å tenke gjennom konsekvensene av sine handlinger. Det blir galt når kvinner lærer å påta seg ansvar for menns følelser, sier Solveig Dahl.

Et sted å gå

Nærmere 200 kvinner oppsøkte voldtektsmottaket på Oslo legevakt i fjor. Ellers i landet er det få som har et godt akutt-tilbud.

Henriette Waitz og Helle Nesvold er overleger ved voldtektsmottaket. De beklager at få kjenner til akuttmottaket, og at mange kan oppleve det som vanskelig å oppsøke hjelp.

De mener det er viktig å få kvalifisert hjelp rett etter en voldtekt. På Oslo legevakt bistår de både med samtale, kriserådgivning og undersøkelse blant annet med tanke på å sikre spor og å dokumentere skader. Dessuten kan de henvise til bistandsadvokat og ta kontakt med politiet, hvis den voldtatte ønsker å anmelde.

- Den første kommunikasjonen med kvinnen når hun kommer hit er helt avgjørende. Alt må skje på hennes premisser. For henne er det viktig å gjenvinne kontrollen, sier Henriette Waitz. Hun forteller at de verken tilråder eller fraråder en kvinne å anmelde, men informerer om at det er fordelaktig for politiets etterforskning å anmelde raskt.

Trengs akuttmottak

Overlegene på Oslo legevakt opplever at voldtatte kvinner blir stemoderlig behandlet i Norge:

- Voldtatte kvinner blir ofte overlatt til seg selv etter et overgrep. Det er få steder å henvende seg for kvalifisert hjelp og mange myter og stigma å overvinne for å søke hjelp, sier de. Deres utfordring til politiske myndigheter er klar:

- Helsemyndighetene må ta ansvar for å etablere akutt-tilbud i alle landets distrikter og legge inn rammer som gjør det mulig å gi et ordentlig tilbud og bygge opp kompetanse. Dessuten må psykiatrien rustes opp for å ta hånd om ettervirkningene.

Helle Nesvold opplever at mange kommer inn i negative sirkler og faller ut av skolesystem eller kommer ikke tilbake i jobb.

- De stagnerer i sin livsutvikling.

Overlegene mener vi trenger tverrfaglig samarbeid mellom primærleger, gynekologiske avdelinger, trygdekontor, psykiatriske poliklinikker og sosialkontorer.

- Rehabilitering når det gjelder fysiske skader fungerer bra, det er også anerkjent når det gjelder alvorlige psykiske lidelser, men ikke når det gjelder dyptgående ettervirkninger etter traumer som voldtekt.

Bare ord?

Helle Nesvold er ikke imponert over myndighetenes oppfølging av sine egne utredninger for voldsofre og overgrepsutsatte:

- De har holdt på siden 1992 med å lage utredninger om dette. Det har ennå ikke skjedd noe, men utredningene blir tykkere for hver gang.

De mener at en god del gjenstår før man kan si at voldtattes rettigheter er tilstrekkelig ivaretatt i Norge.

- Man må se over saksbehandling og tidsbruk i rettsapparatet, kriterier for voldsoffererstatning, akutttilbud og ikke minst rehabiliteringsarbeidet.

Waitz og Nesvold mener deres samarbeid med politiet er godt.

- Det virker som om politiet satser mer på etterutdanningskurs enn helsevesenet, og politiet tar mer initiativ når det gjelder etablering av mottak.

40-50 prosent av de voldtatte som kommer til Oslo legevakt har verken skader eller merker. Vurderingen av deres psykisk tilstand kan da ha betydning som dokumentasjon av tvang:

- Vi må være nøkterne i våre observasjoner og konklusjoner, sier Nesvold.

Hun mener likevel at det kan gjøres mer for å dokumentere akuttreaksjoner og ettervirkninger og at det kan spille en rolle i bevisvurderingen i en rettssak.

- Selv om politiet er blitt flinkere, er det fortsatt ikke fast rutine i etterforskningen at man innhenter opplysninger om fysiske og psykiske konsekvenser av en voldtekt, sier Helle Nesvold og Henriette Waitz ved Oslo legevakt.

AmnestyNytt har gått i fotsporene til en voldtatt i Norge fra akuttmottaket i helsevesenet, til politiet, påtalemakten og domstolen. Vi ville ha svar:

• Hvorfor velger de fleste voldtatte kvinner i Norge ikke å anmelde voldtekten?

• Hvorfor blir omtrent 80 prosent av alle anmeldte voldtekter henlagt?

• Hvorfor ble bare et titalls voldtektsmenn dømt i fjor når flere tusen kvinner oppga å ha blitt voldtatt?

FN har gitt norske myndigheter kritikk for denne situasjonen, og Amnesty har satt i gang brevaksjoner for å få ansvarlige myndigheter til å ta problemet alvorlig.

Voldtatte kvinner opplever ikke rettssikkerhet i Norge. Det gjelder mange tusen kvinner.

AmnestyNytt har gått i fotsporene til en voldtatt i Norge fra akuttmottaket i helsevesenet, til politiet, påtalemakten og domstolen.

Vi ville ha svar:


• Hvorfor velger de fleste voldtatte kvinner i Norge ikke å anmelde voldtekten?

• Hvorfor blir omtrent 80 prosent av alle anmeldte voldtekter henlagt?

• Hvorfor ble bare et titalls voldtektsmenn dømt i fjor når flere tusen kvinner oppga å ha blitt voldtatt?