Kjemper for kritisk tenkning i islam

© Tom Henning Bratlie

Irshad Manji bor i Toronto, har en høyere universitetsgrad i idehistorie, og jobber blant annet som journalist. Hun har sitt eget tv-program, er i ferd med å lage en dokumentarfilm om islam, og er forfatteren bak boka «Hva er galt med islam?». I tillegg har hun opprettet en egen hjemmeside (www.muslim-refusenik.com) for å spre kunnskapen om itjihad. Hennes mål er å drive fram en reform innen islam.

- Ikke-muslimer spiller en viktig rolle i å hjelpe oss med dette, skriver Irshad på hjemmesiden.

Irshad Manji ble svært glad da hun fikk vite om ijtihad, som er betegnelsen for en juridisk metode som benyttes ved tolkningen av islamsk lov. Denne tradisjonen eksisterte innen islam i flere hundre år før den døde ut i middelalderen.

- Ijtihad betyr kritisk tenkning, forklarer Irshad. - Faktisk var islam i utgangspunktet en motvekt til den gamle stammekulturen som eksisterte blant araberne. Men i stedet for at islam førte araberne bort fra stammekulturen, erobret arabisk stammekultur islam.

Viktig gjenoppdagelse

Ijtihad har samme språklige opprinnelse som ordet ‘jihad’, hellig krig, men uten det voldelige aspektet. Ijtihad betyr tankenes kamp. Ijtihad eksisterte i lang tid før den forsvant for flere hundre år siden.

Gjenoppdagelsen av denne tradisjonen er svært viktig i vår tid, især som et bidrag til et tolerant samfunn, understreker Manji.

- Ta for eksempel spørsmålet om bombene i London. Det muslimske rådet i Storbritannia avviser suverent at religion kan ha noen ting med terrorisme å gjøre. De avviser til og med at terrorister kan misbruke religionen til å begrunne terrorhandlingene. Det er helt nødvendig at muslimske ledere tar et oppgjør med dette, og det er viktig at flere muslimer deltar i den offentlige debatten, sier hun.

Religion som skjold

Mange muslimer i vestlige land opplever ikke at muslimske ledere representerer dem eller gir uttrykk for deres syn, påpeker Manji videre.

- La meg gi deg et eksempel: Muslimske ledere i Storbritannia advarte kvinner mot å gå ut med slør etter terrorhandlingene i sommer av frykt for at de kunne bli utsatt for rasisme. Frykt for rasisme betyr ikke i seg selv at det er fare for rasisme. Å spille på slik frykt skaper ikke nødvendigvis fremmedfrykt mot muslimer, men det skaper avstand mellom ulike grupperinger. Denne avstanden gir grobunn for rasisme og for voldelige handlinger.

- Alle er enige om at det ikke er bra å bruke islam som et sverd - som et voldelig våpen. Det er det ikke vanskelig å skape enighet om. Derimot er det mange som ikke ser at de som bruker islam som et skjold, også utnytter religionen ved å spille på spenningen mellom ulike grupperinger i samfunnet.

Samtidig må man ikke glemme at det også skjer mye bra i møtet mellom ulike kulturer, mener Irshad Manji.

- Jeg ønsker ikke å fornekte virkeligheten, og jeg vet selvsagt at det skjer rasistiske handlinger basert på intoleranse. Jeg mener ikke at man skal overse de rasistiske handlinger som skjer, men jeg mener man må kunne fortelle om det som fungerer bra også. Ellers blir bildet skjevt. Det er mer enn en måte å misbruke islam på.

- Det er realitetene som gjelder, og her er det også mye bra som skjer. Når det blir dysset ned og fullstendig skjult, er det et stort gap mellom virkelighet og teori, sier hun ettertenktsomt.

Norge: En ledestjerne

Manji har også rettet blikket mot Norge, og mener norske myndigheter er i forkant av andre i arbeidet med å utvikle regler som blant annet skal forhindre tvangsekteskap.

- Jeg mener norske myndigheter nå framstår som en ledestjerne for andre vestlige samfunn i sitt arbeid med å utvikle slike regler. Det foreligger nemlig et forslag om å stille krav om at begge ektefeller har lik rett til å kreve skilsmisse som vilkår for familiegjenforening. I de land som åpner for bruk av kontrakt mellom ektefellene ved ekteskapsinngåelse, skal det framgå av kontraktsvilkårene at begge parter har lik rett til skilsmisse, sier Manji.

Hun påpeker at tradisjonell islam og moderne menneskerettighetstanker har mye til felles på dette området.

- Det er nærmest vakkert at man på denne måten kobler tradisjoner fra islam og menneskerettigheter. Islam har nemlig regler som skal sikre begge parter i et ekteskap, selv om ikke alle muslimske lands lovgivning har dette. Det er flott at man i Norge bygger på landets egne verdier og islam når disse er felles og ivaretar individets rettigheter.

Rettigheter foran kultur

Irshad Manji er opptatt av at hensynet til ulike kulturer aldri må gå foran menneskerettighetene. Kriminalitet som skyldes at en søker å opprette gruppens ære, for eksempel vold og drap på kvinner som anses å ha krenket familiens ære, er noe som aldri kan aksepteres, fremholder hun.

- Det er ikke nødvendigvis slik at kvinnen trenger å ha gjort noe. Det er nok at hun blir anklaget for å ha gjort noe som krenker familiens ære, forteller hun.

- Dette har ingenting med islam å gjøre. Det krenker individets verdighet, og er faktisk et spørsmål om liv og død. Det må vi ikke glemme. Derfor må Amnesty i Norge si høyt og tydelig at dette ikke er akseptabelt. Dere må stille spørsmål om kvinner og menn fritt kan utøve sine rettigheter.

Da Frankrike forbød jenter å bruke hijab på skolen, protesterte muslimske religiøse ledere og argumenterte med at dette er noe jentene selv må velge.

- Hvorfor protesterer ikke de samme lederne mot påbudet om bruk av hijab i Saudi-Arabia? Slike spørsmål krever svar, understreker Manji.

- Og husk: Da beskytter dere muslimer, for brudd på deres menneskerettigheter og krenkelse av deres verdighet skyldes også muslimsk imperialisme, ikke vestlig imperialisme eller rasisme. Et multikulturelt samfunn må være et åpent samfunn med adgang for alle til å delta.

Siri Øvstebø er nestleder i styret i AI Norge.