Iran: Beordret dødelig vold mot demonstranter

Iranske sikkerhetsstyrker har enten til hensikt å drepe demonstranter eller vet at deres bruk av skytevåpen ville føre til dødsfall. Dette kommer frem i et lekket dokument og bevis samlet av Amnesty.

Publisert: 30. sep 2022, kl. 12:50 | Sist oppdatert: 4. okt 2022, kl. 11:35

I september har iranske myndigheter mobilisert sitt undertrykkelsesmaskineri for å slå ned på landsomfattende protester.

I en detaljert analyse dokumenterer Amnesty International:

Myndighetenes plan for å knuse demonstrasjoner, blant annet ved å utplassere opprørspoliti, paramilitære styrker og Revolusjonsgarden.
Bevis på den utbredte bruken av dødelig makt og skytevåpen av sikkerhetsstyrker som enten hadde til hensikt å drepe demonstranter eller burde ha visst med rimelig grad av sikkerhet at deres bruk av skytevåpen ville resultere i dødsfall.

Protesterer etter Jina Aminis død

Protestene ble utløst av raseri etter at Jina (Mahsa) Amini døde i varetekt 16. september 2022. Dette skjedde noen dager etter at hun ble arrestert av det såkalte Moralpolitiet for ikke å ha fulgt landets tilsløringslover.

Etter hvert utvidet demonstrasjonene seg raskt til å fokusere på bredere klager mot myndighetene. Folk tar nå til gatene for å kreve slutten på det islamske republikk-systemet og etableringen av et sekulært demokratisk system som respekterer menneskerettighetene.

Minst dusinvis drept, flere skadet

Iranske myndigheters pågående kampanje for å knuse disse protestene har involvert omfattende utplassering av opprørspoliti, Revolusjonsgarden, den paramilitære styrken Basij, uniformert politi og sivilkledde sikkerhetsagenter.

Myndighetenes voldelige respons har ført til at dusinvis av menn, kvinner og barn har blitt drept. Hundrevis er skadet.

Amnesty International har fått tak i en kopi av et lekket offisielt dokument. Dokumentet viser at den 21. september 2022 ga hovedkvarteret for Irans væpnede styrker en ordre om å "slå ned hardt" mot demonstranter som ble beskrevet som "bråkmakere og antirevolusjonære" i alle provinser.

Én ting til du må vite...

Arbeidet i Iran er ressurskrevende. Våre etterforskere dokumenterer angrepene på demonstranter i Iran og samler viktige bevis for å søke rettferdighet for ofrene.

Samtidig jobber vi for å påvirke myndighetene, for at flere skal få ytre seg og leve i frihet.

Nå trenger vi din hjelp til å fortsette arbeidet.

Støtt arbeidet

Generalhovedkvarteret for væpnede styrker er den øverste enheten i Iran. De koordinerer fremgangsmåten av væpnede og paramilitære styrker, samt andre sikkerhetsstyrker inkludert politiet.

Den lekkede ordren forklarer den økte bruken av skarp ammunisjon mot demonstranter over hele landet, og hvordan det har ført til dusinvis av dødsfall.

Bevis samlet inn av Amnesty om utbredt bruk av dødelig makt mot demonstranter vekker alvorlig bekymring om at sikkerhetsstyrkene enten:

Har til hensikt å drepe demonstranter eller;
Er fullt klar over at deres bruk av skytevåpen under de aktuelle omstendighetene ville føre til dødsfall, men likevel fortsatte med sin oppførsel.

I begge tilfeller anses drapene som utenrettslige henrettelser.

52 dødsfall er dokumentert

Amnesty International har så langt registrert navnene på 52 mennesker drept av Irans sikkerhetsstyrker siden de landsomfattende protestene startet. Blant de registrerte ofrene er fem kvinner, én jente og fem gutter.

Etter alt å dømme er det reelle dødstallet, inkludert antall drepte barn, idmidlertid mye høyere og vil fortsetter undersøkelser for å identifisere ofre.

De 52 registrerte dødsfallene dekker en syv-dagers periode fra mandag 19. september til søndag 25. september. Drapene fant vanligvis sted under kvelds-/nattprotester.

De fleste ble drept av sikkerhetsstyrker som skjøt med skarp ammunisjon. Amnesty har analysert bilder og videoer som viser avdøde ofre med skuddskader i hodet, brystet og magen.

Minst tre menn og to kvinner ble drept av sikkerhetsstyrker som skjøt metallkuler, inkludert blyhagl, på nært hold.

En 16 år gammel jente skal ha dødd etter å ha blitt slått i hodet med batonger.

Hva må skje?

Iranske myndigheter har konsekvent unngått å overholde sine folkerettslige forpliktelser til å sikre effektiv, upartisk og uavhengig etterforskning av utenomrettslige henrettelser og andre ulovlige drap.

Iranske myndigheter har gjentatte ganger ignorert oppfordringene fra FN om å stanse ulovlig bruk av makt. Oppfordringene om å etterforske og straffeforfølge de som er ansvarlige for ulovlige drap og mishandling av demonstranter har også blitt ignorert.

Det er på høy tid for FNs medlemsland å høre ropene fra folket i Iran, og sende et klart signal til iranske myndigheter om at slike handlinger ikke vil gå ustraffet.

Amnesty International fornyer sine oppfordringer til land som engasjerer seg i FNs menneskerettighetsråd om å støtte etableringen av en internasjonal etterforsknings- og ansvarlighetsmekanisme for å samle inn, konsolidere, bevare og analysere bevis for de alvorligste forbrytelsene under internasjonal lov begått i Iran.

Metode

Amnestys etterforskning

Som en del av den pågående etterforskningen av den brutale volden mot protester, har Amnesty International samlet vitnesbyrd fra demonstranter, andre øyenvitner, pårørende til ofre og andre berørte individer samt menneskerettighetsforsvarere og journalister i Iran.

Kilder utenfor Iran delte også informasjon de hadde mottatt fra primærkilder i Iran med Amnesty, inkludert skriftlige og lydopptak av øyenvitneberetninger.

Vi har også gjennomgått audiovisuelle bevis, døds- og begravelsesattester som viser rettsmedisinsk dødsårsak, samt offisielle uttalelser, lekkete offisielle dokumenter og rapporter fra statlige medier.

Antall dødsfall registrert av Amnesty International gjelder kun ofre hvis navn og bilder har vært identifisert. For noen ofre innhentet Amnestys etterforskere informasjon fra primærkilder påvirket av dødsfallene, inkludert slektninger, naboer, venner, bekjente og øyenvitner. For andre dokumenterte vi dødsfallene basert på informasjon mottatt fra menneskerettighetsaktivister og journalister.

For å sikre troverdigheten til informasjonen mottatt fra menneskerettighetsaktivister og journalister, intervjuet Amnesty dem om deres kilder, som typisk omfattet slektninger, naboer, venner, bekjente og øyenvitner.

For hvert offer har vi søkt opp medieartikler eller innlegg i sosiale medier om dem, og sammenlignet informasjonen med det vi hadde fått fortalt direkte fra vitner eller sekundære kilder.