Bilde

Ingen skal tjene på menneskerettighetsbrudd

Vi trenger en lov som holder næringslivet ansvarlig og forhindrer menneskerettighetsbrudd.
Viktig informasjon
På grunn av situasjonen med Korona-viruset har vi bestemt at vi utsetter arbeidet med denne kampanjen inntil videre.

Vi vil komme tilbake til deg med mer informasjon når vi tenker det er hensiktsmessig å fortsette arbeidet. Vi oppfordrer deg i mellomtiden til å engasjere deg i Amnestys andre aksjoner og kampanjer.

Hvorfor trenger vi en menneskerettighetslov for næringslivet?

Politisk rådgiver i Amnesty, Ingrid Stolpestad, forklarer hvorfor vi trenger en menneskerettighetslov for næringslivet.

For mer informasjon les her.

Nye beslutningstagere

I 2019 henvendte vi oss til daværende næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Vi lagde heiagjenger for han, og oppfordret ham til å sikre at Norge får den beste loven hittil. Nå har vi fått en ny regjering og en ny næringsminister. Hun heter Iselin Nybø, og kommer fra Venstre.

I tillegg til at vi har fått en ny næringsminister har det skjedd mye spennende utvikling mot en menneskerettighetslov for næringslivet. I november 2019 la Etikkinformasjonsutvalget (en ekspertgruppe nedsatt av regjeringen) frem et lovforslag som er et godt utgangspunkt for den loven vi vil ha. Dette skriver vi litt om over. Det er Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) som er ansvarlig for å følge opp dette lovforslaget, og det er derfor ham vi retter kampanjen mot i 2020.

Men, han kan ikke få til dette alene, og det er derfor viktig at næringsministeren (Iselin Nybø) støtter Ropstad – og på den måten har vi to viktige beslutningstagere i denne kampanjen: 1) Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad, og 2) Næringsminister Iselin Nybø.

Hvordan kan du bidra til at vi får en mr-lov?

Andre aksjoner

Her er eksempler på saker vi jobber med som godt illustrerer hvorfor vi trenger en menneskerettighetslov for næringslivet i Norge. Disse aksjonene kan du også samle signaturer for.

Ukens bilde på sosiale medier

Kravet i denne kampanjen retter seg mot Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) og Næringsminister Iselin Nybø (Venstre), som forklart høyere oppe. Vi ønsker å sikre at regjeringen vedtar den beste loven, og at vi får en lov i løpet av året. Da er det viktig at vi minner politikerne på at vi følger med, og at vi heier på dem.

Vi lager bilder og forslag til meldinger som kan deles på sosiale medier. Vi kommer til å dele ukens bilde hver fredag, hvor vi oppfordrer så mange som mulig til å dele på sosiale medier og tagge begge ministerne. Hensikten med dette er å sørge for at det kommer en jevn strøm med meldinger i sosiale medier. Dere må selvfølgelig gjerne dele utenom ukens bilde også. For å vise at vi er mange som ønsker en menneskerettighetslov for næringslivet er det best om dere deler fra deres private kontoer. Mer informasjon kommer.

Følg Amnesty på sosiale medier:

Facebook: AmnestyNorge

Instagram: amnesty_norge

Twitter: amnesty_norge

Følg med! Vi kommer til å følge med på kalenderne til både Ropstad og Nybø. Når de skal på reise rundt omkring i Norge vil vi gi beskjed til Amnestys aktivister, sånn at vi kan sende dem hilsener på sosiale medier fra det stedet de skal reise til, eller prøve å få inn et leserinnlegg i lokalavisa. Mer informasjon med forslag til meldinger kommer.

Send postkort

Tips!

Hør gjerne med et lokalt museum eller en turistbutikk om de har postkort dere kan få, gjerne postkort i litt ulike størrelser. Kanskje dere kan lage et stort postkort med flere bilder? Ta kontakt med regionleder for å bli refundert for kostnader knyttet til postkort og frimerker.

Send postkort til Kjell Ingolf Ropstad og/eller Iselin Nybø. Kjøp postkort med motiv fra din by eller ditt fylke. Skriv en hilsen hvor du skriver at du ønsker en menneskerettighetslov for næringslivet. Kortene kan sendes direkte til politikerne. Målet her er ikke nødvendigvis å sende flere tusen postkort, men at det kommer et par postkort i uken, fra forskjellige steder i Norge, for å vise at vi er mange, fra mange ulike steder, som ønsker en menneskerettighetslov for næringslivet.

Ta gjerne bilder av postkortene og send dem til [email protected], så får vi en oversikt over hvor mange som blir sendt.

Forslag til hilsen:

Kjære Kjell Ingolf / kjære Iselin!

Her i [skriv inn hvor du sender postkortet fra] ønsker vi oss kinderegg-loven fra Etikkinformasjonsutvalget! Det er en menneskerettighetslov for næringslivet som omfatter etikkinformasjonsplikt, moderne slaveri, og selskapers plikt til å foreta aktsomhetsvurderinger.

Vi 💛 lovforslagets §10!

Jeg ønsker meg en slik menneskerettighetslov for næringslivet fordi [skriv gjerne inn en kort setning om hvorfor du mener Norge trenger en slik lov, for eksempel fordi næringslivet må ta ansvaret sitt på alvor / jeg vil at Norge skal være et foregangsland på menneskerettighetene / vi må anerkjenne næringslivets viktige rolle i å respektere menneskerettighetene / jeg vil vite at det jeg kjøper er produsert uten menneskerettighetsbrudd eller din helt egen begrunnelse].

Hjelp oss å handle etisk.

Beste hilsen fra

Navn, Amnesty-gruppe

Send kortene til:

Barne- og familieminister
Kjell Ingolf Ropstad
Akersgata 59, 0030 Oslo

Næringsminister
Iselin Nybø
Kongens gate 8, 0132 Oslo

På stand

Over ser du at det ligger flere underskriftsaksjoner. Den første er knyttet til selve kampanjekravet om en menneskerettighetslov for næringslivet, og de andre er eksempler på menneskerettighetsbrudd som har skjedd i møte med næringslivet («Vi vil ha etiske batterier» og «Hun risikerer livet i kampen for regnskogen»). På stand må dere gjerne velge å samle inn signaturer til en eller flere av disse aksjonene, og det finnes flere måter dere kan gjøre standen mer synlig og tiltrekke dere oppmerksomhet ved å illustrere menneskerettighetsbruddene:

Tips!

Finnes det er lokalt loppemarked dere kan ha standen på? Nå kommer snart høysesongen for loppemarkeder over hele landet, og det kan være en god mulighet for å skape oppmerksomhet rundt kampanjen. Her er en samleside over loppemarkeder i Norge. Husk å ta kontakt med loppemarkedet på forhånd, forklar hva planen er og spør om dere kan få ha en stand.

  • Sett opp standen som en markedsbod der dere later som dere selger dagligdagse produkter som mobiler, PC, klær, leker, mat, plastikk-ting og lignende og merk alle produktene med lapper der det står «kan ikke garanteres mot menneskerettighetsbrudd».

  • Gatestunt: Ha en person som sitter og syr klær på symaskin, strikker, hekler eller gjør annet lignende arbeid ved siden av standen og sett opp et skilt der det står f.eks «Jobber 20 timer om dagen for luselønn, slik at kjente merkevarer kan selge klærne sine billigst mulig. VELDIG BRA DEAL!»
  • Sett opp skilt rundt standen, hvor dere merker av et område for å tiltrekke
    Tips!

    Ta gjerne bilder av standen og del i SoMe og med regionleder.

    dere oppmerksomhet og komme i prat med forbipasserende. Skiltene kan være eksempler på konsekvenser av næringslivets handlinger i møte med lokalsamfunn, f.eks: ADVARSEL – ikke drikk vannet, det er forgiftet/kontaminert / ADVARSEL: jobbes med giftig materiale / OBS: Oljesøl

Obs! I forbindelse med alle disse aktivitetene vil det være viktig at dere forklarer godt at dette er et stunt, samt hvorfor dere bruker de virkemidlene dere gjør. Bruk gjerne informasjon fra underskriftsaksjonen og forklar at Amnesty jobber for en menneskerettighetslov for næringslivet som forplikter norske bedrifter til å gjøre risikoanalyser, som kan sikre at ikke menneskerettighetene blir brutt i deres bedrift.

Byttekveld

Arranger byttekveld med venner, kollegaer, på universitetet, på en lokal café eller lignende. En byttekveld er et arrangement der du ber alle deltakerne ta med klær, sko, smykker og lignende som de ikke bruker lenger. Alt legges frem og deltakerne kan ta det de ønsker. Slik kan man bytte ut klær man er lei av med klær som andre ikke bruker lenger.

Bruk anledningen til å fortelle om kampanjen, enten gjennom et kort foredrag eller film, og samle signaturer til en eller flere av aksjonene.

Arranger en tur, orienterings- eller rebusløp

For å skape oppmerksomhet om kampanjen i nærmiljøet kan dere arrangere en tur eller et orienterings- eller rebusløp. Inviter gjerne lokalt næringsliv, lokalpolitikere, venner og familie til å delta, og snakk med dem om viktigheten av en menneskerettighetslov for næringslivet. Husk å fortelle lokalavisa hva dere planlegger. For tips til hvordan komme på trykk i avisen, se her.

Et orienterings- eller rebusløp er en morsom måte å skape synlighet, og spre informasjon om kampanjen. Dette kan gjøres på flere måter. Lag kart med poster med fakta om kampanjen, eller oppgaver deltakerne må løse. Her er det bare å bruke fantasien!

Tips til oppgaver du kan lage finner du her.

Filmkveld

Det finnes mange filmer som setter søkelys på næringslivet og

Tips!

Sjekk rettighetene for fremvisning av filmen, det kan hende dere må søke om tillatelse dersom det er et større publikum.

menneskerettigheter. En film kan være en fin måte å invitere folk til å støtte kampanjen og informere om tematikken på. Inviter klassen, venner, kollegaer – eller sjekk om det er mulig å leie den lokale kinoen. Dere kan eventuelt også kombinere det med et foredrag eller panelsamtale etterpå.

Forslag til filmer:

Invitere til lokal debatt

Et arrangement kan være en fin måte å utfordre både lokale politikere og lokalt næringsliv til å diskutere en menneskerettighetslov for næringslivet. Prøv å inviter et bredt panel, med representanter fra flere synspunkter, og inviter dem til å diskutere lovforslaget. Ta kontakt med din regionleder for hjelp med å utforme arrangementet.

Tips!

Dere må gjerne invitere noen fra Amnestys hovedkontor eller noen av samarbeidspartnerne våre fra Framtiden i våre hender, Forum for utvikling og miljø, Raftostiftelsen, Regnskogfondet eller Fellesrådet for Afrika.

Inkluder universiteter og folkehøyskoler

På universiteter, høgskoler og folkehøyskoler studerer nå de som skal bli Norges fremtidige arbeidere og ledere. Studentgrupper er derfor viktige grupper som kan bidra til å vise et bredt engasjement for en menneskerettighetslov for næringslivet. Gå sammen med studenter og arranger en debatt, filmkveld eller lignende. Få med studentgrupper på å signere et leserinnlegg hvor dere tar til orde for en menneskerettighetslov for næringslivet. Fortell gjerne regionleder hvem dere kontakter, så unngår vi at veldig mange kontakter det samme universitetet/høgskolen/folkehøyskolen.

Skriv leserinnlegg

Fra 1. mai aksjon i Oslo.

I denne kampanjen ønsker vi å mobilisere lokale bedrifter fra hele landet. Synlighet i lokale medier kan hjelpe oss med å mobilisere enda flere til å støtte initiativet om en norsk menneskerettighetslov for næringslivet.

Når du skriver leserinnlegg kan du benytte muligheten til å enten:

  • Skrive et generelt leserinnlegg hvor du oppfordrer lokalt næringsliv i ditt nærmiljø til å støtte en menneskerettighetslov for næringslivet.
  • Vekke engasjement og utfordre lokale bedrifter til å støtte initiativet. Gå gjerne sammen en lokal bedrift eller annet lokalt næringsliv og spør om de vil signere et leserinnlegg med Amnesty-gruppa. Skal du samarbeide med lokalt næringsliv kan det være lurt å benytte seg av lokale kontakter. Det er ofte lettere å komme i dialog med næringslivet hvis man har en felles bekjent som kan introdusere dere. Inviter deg gjerne til et møte hvor du legger frem kravene i kampanjen.

I lenka under finner du noen punkter som kan brukes til å utforme et leserinnlegg. I verktøykassa for grupper finner du flere punkter til hvordan du kan skrive leserinnlegg og hvordan du kan gå fram for å få det på trykk i din lokalavis.

PUNKTER TIL LESERINNLEGG

Arbeidernes dag 1. mai

1.mai er arbeidernes dag og den markeres over hele landet med markeringer, taler og tog. Amnesty er med å markere dagen, i år med fokus på menneskerettighetslov for næringslivet. Mer informasjon kommer i midten av mars.

Bli med på lobby!

Er du interessert i politisk påvirkning? Amnesty har laget en brosjyre med fem konkrete innspill til politikere, inkludert forslag om at partiene skal jobbe for en menneskerettighetslov for næringslivet. Les mer om hvordan du kan engasjere deg her.

Materiell

  • Klistremerker: Vi har klistremerker med budskapet «Sett inn etisk batteri her» til å lime bakpå mobiltelefonen som dere kan dele ut på stand. På grunn av situasjonen med koronaviruset har vi ikke mulighet til å sende ut klistremerker for øyeblikket, men det vil bli mulig igjen senere.
  • Standardforedrag : Skal du informere om kampanjen kan du gjerne holde standardforedraget. Selve foredraget tar ca 30 minutter og forklarer hva vi jobber for i kampanjen, hvorfor vi trenger en menneskerettighetslov for næringslivet, og gir informasjon om den politiske prosessen.

Bestill klistremerker her

Last ned foredraget her:

Ofte stilte spørsmål (FAQ)

En menneskerettighetslov for næringslivet er en lov som forplikter norske selskaper til å respektere menneskerettigheter og miljø i sin virksomhet, og til å gjøre det de kan for å unngå at menneskerettighetsbrudd og miljøskade skjer.

Før jul 2019 kom det et lovforslag på banen som har stor påvirkning på vårt arbeid, og som gjorde at vi måtte endre vår strategi - på en god måte! Det regjeringsnedsatte Etikkinformasjonsutvalget leverte en rapport med et lovforslag som vi i Amnesty ble veldig glade for. En viktig del av dette forslaget er nemlig krav til at selskaper skal gjennomføre aktsomhetsvurderinger, som er akkurat det vi ber om i vår menneskerettighetslov for næringslivet. Dette betyr at hvis Stortinget vedtar forslaget, er kravet vårt om en menneskerettighetslov for næringslivet faktisk innfridd! Amnesty vil likevel trekke frem et par forbedringspunkter. De er knyttet til at loven må inneholde sanksjonsmuligheter og myndighetene må sørge for et tilsynsorgan som kan sikre etterlevelse. I tillegg er det viktig at loven ivaretar urfolk og miljømenneskerettighetsforkjempere på en god måte.

Konkret vil vi at loven skal kreve at selskapene gjør grundige risikovurderinger der de undersøker risikoen for at de bidrar til menneskerettighetsbrudd eller miljøødeleggelser. Der det dukker opp «røde flagg», skal de gjøre det de kan for å hindre at brudd skjer. Dersom overtramp skjer, skal de ha en mekanisme for oppreisning for ofre. Og informasjon om hvordan selskapene gjør dette må være offentlig slik at vi – vanlige mennesker, forbrukere, organisasjoner, journalister - får innsyn i hva selskapene gjør. Dette er en viktig del av forslaget fra Etikkinformasjonsutvalget.

En slik prosess tilsvarer det som i FN-språk kalles “aktsomhetsvurderinger”. I enkelte sammenhenger kan en slik lov derfor også bli kalt en aktsomhetslov. Etikkinformasjonsutvalget har selv omtalt loven sin som en åpenhetslov. Vi i Amnesty har valgt å kalle det en menneskerettighetslov for næringslivet i vår kampanje. Det viktigste er imidlertid ikke hva loven heter, men at den forplikter selskaper til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger, på en måte som vil gi en faktisk effekt på bakken.

Amnesty ønsker at den skal gjelde alle store norske selskaper, samt små og mellomstore selskaper som har virksomhet innenfor en risikoutsatt næring og/eller område av verden. Forslaget fra Etikkinformasjonsutvalget ivaretar i stor grad dette: Den gjelder selskaper med over 50 ansatte og/eller 25 millioner i omsetning, som i praksis vil være mellom 8000 – 11000 selskaper.


Risikoen for å bryte menneskerettigheter og/eller miljøskade anses ofte å være større i følgende næringssektorer: utvinningsindustri (gruveindustri, olje og gass), tekstilbransjen og produksjon av billige forbruksvarer. Dette handler også om hvor i verden du har virksomhet. Generelt er risikoen større i land der menneskerettighetene står svakt og i fattige land med høy grad av billig og ukvalifisert arbeidskraft. Det er viktig at norske selskaper som opererer i slike risikosoner omfattes. I tillegg er det viktig at selskaper som er norske, men ikke leverer varer eller tjenester på det norske markedet, omfattes av loven. Dette vil vi i Amnesty spille inn til regjeringen i forbindelse med høringen på lovforslaget fra Etikkinformasjonsutvalget.

I utgangspunktet rangerer ikke Amnesty selskaper. Det vi imidlertid kan si noe om er at risikoen for å bryte menneskerettigheter og/eller miljøskade anses ofte å være større i følgende næringssektorer: utvinningsindustri (gruveindustri, olje og gass), tekstilbransjen og produksjon av billige forbruksvarer. Dette handler også om hvor i verden du har virksomhet. Generelt er risikoen større i land der menneskerettighetene står svakt og i fattige land med høy grad av billig og ukvalifisert arbeidskraft.

Ja! Det gjør det. Det fins en rekke eksempler på slike lover. I Storbritannia og Australia har man lover mot moderne slaveri. I Frankrike har de innført en lov som pålegger selskaper å respektere alle menneskerettigheter og miljøet, og å gjøre aktsomhetsvurderinger, som vi beskriver over. Denne loven likner veldig på det vi ønsker oss i Norge. Forslaget fra Etikkinformasjonsutvalget har sett mye til den franske loven. Imidlertid dekker forslaget fra Etikkinformasjonsutvalget langt flere selskaper enn den franske, som er bra.
Sveits diskuterer også om de skal innføre en lov som ligner på den franske, og den nye finske regjeringen har lovet at de vil innføre en lov som likner den franske. Det foregår dessuten prosesser i Storbritannia, Tyskland, Luxembourg og Danmark for å få på plass lover for næringslivet som likner den franske.

En moderne slaverilov vil dekke kun deler av menneskerettighetene, mens en menneskerettighetslov vil dekke alle menneskerettigheter og miljø.
Det fins ikke en entydig definisjon på moderne slaveri, men begrepet antas å dekke for eksempel tvangsarbeid og barnearbeid. Menneskerettighetene sier tydelig at slaveri, tvangsarbeid og barnearbeid ikke skal forekommet. Men samtidig ser vi at det er en rekke andre alvorlige næringslivsrelaterte menneskerettighetsbrudd. Dette kan være tvangsflytting av lokalbefolkning for at jorda deres skal brukes til næringsvirksomhet, forurensning av jord og vann, farlige arbeidsforhold, diskriminering på arbeidsplassen, mangel på organisasjonsfrihet og trusler overfor og drap på urfolk som står opp mot mektige næringsinteresser.


Den moderne slaveriloven som er i Storbritannia, krever dessuten kun at selskaper kommer med en erklæring om hva de gjør mot moderne slaveri. Loven vi vil ha vil derimot kreve at selskaper gjør konkrete aktsomhetsvurderinger og innfører nødvendige tiltak for å forebygge risikoen for at de bryter menneskerettighetene (se forklaring over). Derfor er vi glade for at Etikkinformasjonsutvalget har foreslått forpliktende aktsomhetsvurderinger for bredden av menneskerettigheter, som innebærer mer enn en ren rapporteringsplikt og bredere enn moderne slaveri. Dette er en viktig grunn til at vi heier på at dette forslaget skal bli vedtatt.

Denne loven vil kreve at selskaper gjør det de kan for å hindre miljøskade og menneskerettighetsbrudd i sin virksomhet og i sin leverandørkjede. Dermed mener vi at denne loven vil gjøre at færre menneskerettighetsbrudd skjer, og at miljøskade unngås. Rett og slett.

Det kan du dessverre ikke være sikker på i dag. Men vi anbefaler å etterspørre slik informasjon i butikken og fra produsenten. Jo flere kunder som bryr seg, jo større press er det på selskapene for å sikre at selskapene respekterer menneskerettighetene. Det er også derfor vi ber om en menneskerettighetslov for næringslivet, som vil sikre at næringslivet tar ansvar for menneskerettigheter og miljø.

Forslaget fra Etikkinformasjonsutvalget inneholder også en etikkinformasjonsplikt, som nettopp vil gjøre det lettere for deg som forbruker å få denne informasjonen. Det er bra.

Kan jeg ikke kjøpe corn flakes da? Eller diamanter? Uten å ha dårlig samvittighet? Eller pusse tenna med alle typer tannkrem?

Det er flere merkevarer og forbrukerguider som kan hjelpe deg med å identifisere etiske produkter. Imidlertid mener vi først og fremst at dette er et ansvar som ligger på selskaper og myndighetene, ikke et forbrukeransvar. Men vi vil gjerne at du signerer kampanjen vår for at vi skal få en lov som kan hindre menneskerettighetsbrudd og miljøskade! Da vil det også bli lettere å stole på at det du kjøper i butikken er laget på en etisk forsvarlig måte.

De har et ansvar for produktene de selger/baserer virksomheten sin på ikke er knyttet til menneskerettighetsbrudd. De kan be om informasjon om hvordan og hvor et produkt er laget, og hvor råvarene er hentet fra. Og, et selskap som Ruter kan for eksempel gjøre det klart i sin kravspesifikasjon at bussene deres ikke kan ha batterier som inneholder kobolt som er utvinnet av barn.

Loven vil også gjelde arbeidsforhold i Norge. Imidlertid er dette i stor grad regulert allerede – svart arbeid er jo ulovlig. Dermed er det også flere andre typer lover som kan være mer relevante for å avdekke dette – som for eksempel styrking av arbeidsmiljøloven, strengere krav til offentlig innkjøp, økte politiressurser for å forebygge menneskehandel, styrking av Økokrim etc.

Dette er det dessverre flere eksempler på. Telenor ble avslørt for å ha brukt barnearbeid i 2008. I 2011 ble det norske gruveselskapet Intex kritisert av OECDs kontaktpunkt for menneskerettigheter og næringsliv for å ha brutt menneskerettighetene på Filippinene. Blant annet hadde de presset lokale urfolksgrupper til å gi fra seg landområder.

Hva er typiske menneskerettighetsbrudd norske bedrifter risikerer å være medansvarlig for i sine virksomheter?

Dette varierer også svært mye. Men mange norske bedrifter driver i utvinnings- og energisektoren. Her ser vi at forurensing med ødeleggelse av menneskers livsgrunnlag og konflikt med lokalbefolkning om land- og vannressurser, blant annet, er utbredt.

Spørsmål knyttet til kampanjen kan rettes til:

Bilde

Katinka Asplin

Prosjektleder
Bilde

Ingrid Westgaard Stolpestad

Politisk rådgiver
Tlf
Bilde

Beate Ekeløve-Slydal

Politisk rådgiver