Bilde

Ingen skal tjene på menneskerettighetsbrudd

Amnesty lanserer en ny og spennende kampanje med mål om å få på plass en norsk menneskerettighetslov for næringslivet. Sammen med flere andre organisasjoner og bedrifter skal vi sørge for at norsk næringsliv jobber for å respektere menneskerettighetene i hele virksomheten sin. Det vi krever er en ny norsk lov - og arbeid med lov kan ta tid - men vi jobber med langsiktig og systematiske endringer, og til det trenger vi din hjelp!

Hvorfor trenger vi en menneskerettighetslov for næringslivet?

Næringslivet har en avgjørende rolle i arbeidet for en verden som respekterer menneskerettigheter og tar vare på miljøet. Men noen ganger ser vi at selskaper bidrar til det motsatte av positiv utvikling. Tekstilarbeidere risikerer hver dag at bygningen de arbeider i skal rase sammen. Tomater vi kjøper i butikken i Norge er plukket av migrantarbeidere som er fratatt alle papirer i Italia. Fabrikker forurenser drikkevann i Brasil. Gruveselskap tvangsflytter lokalbefolkning på Borneo. Mobilprodusenter bruker batterier som er laget av kobolt utvunnet under livsfarlige forhold i Kongo.

De beste selskapene i klassen har ofte gode retningslinjer og rutiner som de følger. Dette gjør dem i stand til å hindre menneskerettighetsbrudd og miljøødeleggelse i sin virksomhet og i sine verdikjeder. Men når retningslinjer er frivillig, kan de selskapene som ser seg tjent med det, se bort fra dem.

Derfor trenger Norge en menneskerettighetslov for næringslivet. En slik lov vil pålegge selskaper å kartlegge risiko for menneskerettighetsbrudd og miljøødeleggelse og gjøre det de kan for å hindre at det skjer.

Politisk rådgiver i Amnesty, Ingrid Stolpestad, forklarer hvorfor vi trenger en menneskerettighetslov for næringslivet.

Utvikling i andre land

Når forbrukerne får informasjon og makt skjer det ofte store endringer. Etter at et nytt EU-reglement kom på plass den 13. desember 2014, kan nordmenn selv se om matvaren inneholder palmeolje, og mer bevisst velge å styre unna.

De siste årene har lover som forplikter selskaper på menneskerettigheter og miljø dukket opp i flere land. Storbritannia og Australia har innført lover mot moderne slaveri. Nederland har en lov mot barnearbeid. Tyskland har en handlingsplan for næringsliv og menneskerettigheter. Frankrike har innført en lov som krever at selskaper gjennomfører aktsomhetsvurderinger etter modell fra FNs veiledende prinsipper (UNGP). Flere lover er på trappene i Sveits, Finland og Danmark.

Norge har ikke vært først ute med en slik lov, men sammen kan vi sørge for at vi får den beste loven!

Bestill materiell

Vi lager postkort som du kan bruke på stand til å samle signaturer for aksjonen for en menneskerettighetslov for næringslivet. Postkortene bestiller du fra din regionleder ved å fylle ut bestillingsskjema i lenken under.

BESTILL POSTKORT HER

For logo og Facebook-banner, se nederst på denne siden.

Andre aksjoner

Her er eksempler på saker vi jobber med som godt illustrerer hvorfor vi trenger en menneskerettighetslov for næringslivet i Norge. Disse aksjonene kan du også samle signaturer for.

Bli med å heie på Torbjørn Røe Isaksen

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen er den som skal få alle signaturene vi samler inn i kampanjen. Vi vil at Torbjørn, og resten av regjeringen så ofte som mulig skal tenke på kravet vårt – og da må vi minne ham på det!
Lyst til å være med å heie på Torbjørn? Da kan du lese mer om hvordan her. Obs. informasjonen er kun tilgjengelig for medlemmer.

På stand

Over ser du at det ligger flere underskriftsaksjoner. Den første er knyttet til selve kampanjekravet om en menneskerettighetslov for næringslivet, og de andre er eksempler på menneskerettighetsbrudd som har skjedd i møte med næringslivet («Vi vil ha etiske batterier» og «Hun risikerer livet i kampen for regnskogen»). På stand må dere gjerne velge å samle inn signaturer til en eller flere av disse aksjonene, og det finnes flere måter dere kan gjøre standen mer synlig og tiltrekke dere oppmerksomhet ved å illustrere menneskerettighetsbruddene:

  • Sett opp standen som en markedsbod der dere later som dere selger dagligdagse produkter som mobiler, PC, klær, leker, mat, plastikk-ting og lignende og merk alle produktene med lapper der det står «kan ikke garanteres mot menneskerettighetsbrudd».

Tips! Finnes det er lokalt loppemarked dere kan ha standen på?

  • Gatestunt: Ha en person som sitter og syr klær på symaskin, strikker, hekler eller gjør annet lignende arbied ved siden av standen og sett opp et skilt der det står f.eks «Jobber 20 timer om dagen for luselønn. Om natten sover hun under bordet hun sitter og syr på hele dagen, slik at kjente merkevarer kan selge klærne sine billigst mulig. VELDIG BRA DEAL!»
  • Sett opp skilt rundt standen, hvor dere merker av et område for å tiltrekke dere oppmerksomhet og komme i prat med forbipasserende. Skiltene kan være eksempler på konsekvenser av næringslivets handlinger i møte med lokalsamfunn, f.eks: ADVARSEL – ikke drikk vannet, det er forgiftet/kontaminert / ADVARSEL: jobbes med giftig materiale / OBS: Oljesøl
  • Pynt standen med etiske batterier. Innholdet fra aksjonen fra 1. mai er fortsatt aktuelt, så bruk gjerne informasjon og ideer fra den. Mer informasjon og ideer finner du her.
  • Sett opp en tidslinje som viser rekkefølgen bakover i tid fra en mobiltelefon er på salg i norske butikker, og tilbake til koboltgruven i Kongo. Tidslinjen kan illustreres slik du ønsker for å gjøre den synlig, som f.eks lage en tidslinje på brunpapir som kan henge på standen. Her finner du forslag til tidslinje med illustrasjoner.

Tips! Kanskje tidslinjen kan lages som et rebusløp der siste post er standen?

Obs! I forbindelse med alle disse aktivitetene vil det være viktig at dere forklarer godt at dette er et stunt, samt hvorfor dere bruker de virkemidlene dere gjør. Bruk gjerne informasjon fra underskriftsaksjonen og forklar at Amnesty jobber for en menneskerettighetslov for næringslivet som forplikter norske bedrifter til å gjøre risikoanalyser, som kan sikre at ikke menneskerettighetene blir brutt i deres bedrift.

Sosiale medier

Husk å ta bilder/video av aktiviteter dere gjør og tagg @amnesty_norge og bruk emneknaggen #JegVilHandleEtisk, så kan vi dele i Amnestys kanaler! Følg med på Amnestys sosiale medier og del filmer og plakater slik at vi når ut til enda flere!

Oppdater gjerne profilbildet ditt på Facebook med kampanje-rammen.

{Trykk på profilbilde ditt på Facebook, klikk på "Add Frame" og søk opp "Amnesty Etisk"].

Filmkveld

Det finnes mange filmer som setter søkelys på næringslivet og menneskerettigheter. En film kan være en fin måte å invitere folk til å støtte kampanjen og informere om tematikken på. Inviter klassen, venner, kollegaer – eller sjekk om det er mulig å leie den lokale kinoen. Dere kan eventuelt også kombinere det med et foredrag eller panelsamtale etterpå.

Tips! Sjekk rettighetene for fremvisning av filmen, det kan hende dere må søke om tillatelse dersom det er et større publikum.

Forslag til filmer:

Skriv leserinnlegg

Fra 1. mai aksjon i Oslo.

I denne kampanjen ønsker vi å mobilisere lokale bedrifter fra hele landet. Synlighet i lokale medier kan hjelpe oss med å mobilisere enda flere til å støtte initiativet om en norsk menneskerettighetslov for næringslivet.

Når du skriver leserinnlegg kan du benytte muligheten til å enten

  • Vekke engasjement og utfordre lokale bedrifter til å støtte oppropet, enten generelt eller ved å rette det mot spesifikke bedrifter. Skal du nevne bedrifter ved navn bør du ha vært i kontakt med dem på forhånd og informert om at du kommer til å nevne dem i leserinnlegget. Husk å informere om hvordan bedrifter som leser og er interessert kan støtte kampanjen.

eller

  • Skryte av lokale bedrifter som allerede har blitt med for å støtte kampanjen, samtidig som du oppfordrer andre bedrifter til å bli med. Her må du også huske på å informere om hvordan bedrifter som leser og er interessert kan støtte kampanjen.

I lenka under finner du noen punkter som kan brukes til å utforme et leserinnlegg. I verktøykassa for grupper finner du flere punkter til hvordan du kan skrive leserinnlegg og hvordan du kan gå fram for å få det på trykk i din lokalavis.

PUNKTER TIL LESERINNLEGG

Samarbeid med andre organisasjoner lokalt

Finnes det andre organisasjoner dere kan samarbeide med? Ta gjerne kontakt med andre organisasjoner lokalt og se om det er mulighet for samarbeid. Vi vi også legge ut relevant informasjon her:

Fiksefest med Framtiden i våre hender

Framtiden i våre hender gjennomfører høsten 2019 en kampanje med fokus på «retten til reparasjon av elektronikk». Det er store utfordringer med miljøskade, konflikter og skadelige arbeidsforhold i forbindelse med utvinning av ressurser til vårt voksende forbruk av elektronikk. I denne kampanjen samarbeider Framtiden i våre hender med stiftelsen Restarters Norway som siden 2016 har arrangert Fiksefester for elektronikk i Norge.

Hva er en Fiksefest?

På en Fiksefest kan du fikse ødelagt småelektronikk, som PC´er, radioer, høretelefoner eller annen småelektronikk, sammen med frivillige fiksere som gjerne deler av kunnskapen sin. Å reparere elektronikk sammen er morsommere og mer lærerikt enn å kaste det på dynga. Les gjerne mer om fiksefester her.

OD 2019.

Operasjon dagsverk 31. oktober

Operasjon dagsverk (OD) er en solidaritetskampanje hvor norsk ungdom jobber til inntekt for et utvalgt formål én dag hvert år. I år går pengene til Caritas, og prosjektet støtter ungdom i Den demokratiske republikken Kongo sin kamp for en bedre fremtid. I østlige DR Kongo jobber 40.000 unge i gruver med å grave ut mineraler som brukes i teknologi vi bruker hver dag (les mer om aksjonen vår for etiske batterier). ODs kampanje er både en informasjonskampanje, men skal også jobbe inn midler til Caritas' prosjekter i DR Kongo. Tematikken er ganske lik den jobber vi med , og det kan være det finnes muligheter til å samarbeide om ulike småprosjekter. OD har lokalgrupper over hele landet. Les gjerne mer her.

Kommer utover høsten....

Kontakt lokalt næringsliv

Amnesty samarbeider med flere andre organisasjoner (blant annet Forum for utvikling og miljø, Rafto, Regnskogsfondet, Fellesrådet for Afrika og Framtiden i våre hender) om å bygge en bred koalisjon til støtte for en menneskerettighetslov for næringslivet. Denne koalisjonen vil lanseres mot slutten av september, og hensikten er å vise at vi er mange som ønsker en slik lov, både organisasjoner og norsk næringsliv. I arbeidet med koalisjonen ønsker vi å få med så mange bedrifter og organisasjoner som mulig – og det trenger vi hjelp til! Her vil det være aktuelt å kontakte lokalt næringsliv og invitere dem til å være en del av koalisjonen. Mer informasjon om dette kommer.

Bli med på lobby!

Frem mot stortingsvalget i 2021 skal vi få de forskjellige politiske partiene til å støtte flere viktige menneskerettighetssaker i Norge, blant annet en menneskerettighetslov for næringslivet. For å overbevise politikerne, må vi starte i grasrota, og da må vi ha med dere på laget.

Vi kommer derfor til gi opplæring i lobby rett etter nyttår 2020, slik at dere kan invitere dere inn på lokalmøter hos de forskjellige partiene i løpet av våren. Vi håper dere vil være med på dette viktige arbeidet – mer informasjon om opplæring og videre løp kommer etter hvert.

Ofte stilte spørsmål (FAQ)

En menneskerettighetslov for næringslivet er en lov som forplikter norske selskaper til å respektere menneskerettigheter og miljø i sin virksomhet, og til å gjøre det de kan for å unngå at menneskerettighetsbrudd og miljøskade skjer.

Amnesty ønsker at den skal gjelde alle store norske selskaper, samt små og mellomstore selskaper som har virksomhet innenfor en risikoutsatt næring og/eller område av verden.

I utgangspunktet rangerer ikke Amnesty selskaper. Det vi imidlertid kan si noe om er at risikoen for å bryte menneskerettigheter og/eller miljøskade anses ofte å være større i følgende næringssektorer: utvinningsindustri (gruveindustri, olje og gass), tekstilbransjen og produksjon av billige forbruksvarer. Dette handler også om hvor i verden du har virksomhet. Generelt er risikoen større i land der menneskerettighetene står svakt og i fattige land med høy grad av billig og ukvalifisert arbeidskraft.

Ja! Det gjør det. Det fins en rekke eksempler på slike lover i land vi liker å sammenligne oss med. I Storbritannia og Australia har man lover mot moderne slaveri. I Frankrike har de innført en lov som pålegger selskaper å respektere alle menneskerettigheter og miljøet, og å gjøre aktsomhetsvurderinger, som vi beskriver over. Denne loven likner veldig på det vi ønsker oss i Norge.

Sveits er også i ferd med å innføre en lov som ligner på den franske, og den nye finske regjeringen har lovet at de vil innføre en lov som likner den franske. Det foregår dessuten prosesser i Storbritannia, Tyskland, Luxembourg og Danmark for å få på plass lover for næringslivet som likner den franske.

En moderne slaverilov vil dekke kun deler av menneskerettighetene, mens en menneskerettighetslov vil dekke alle menneskerettigheter og miljø.

Denne loven vil kreve at selskaper gjør det de kan for å hindre miljøskade og menneskerettighetsbrudd i sin virksomhet og i sin leverandørkjede. Dermed mener vi at denne loven vil gjøre at færre menneskerettighetsbrudd skjer, og at miljøskade unngås. Rett og slett.

Det kan du dessverre ikke være sikker på i dag. Men vi anbefaler å etterspørre slik informasjon i butikken og fra produsenten. Jo flere kunder som bryr seg, jo større press er det på selskapene for å sikre at selskapene respekterer menneskerettighetene. Det er også derfor vi ber om en menneskerettighetslov for næringslivet, som vil sikre at næringslivet tar ansvar for menneskerettigheter og miljø.

Kan jeg ikke kjøpe corn flakes da? Eller diamanter? Uten å ha dårlig samvittighet? Eller pusse tenna med alle typer tannkrem?

Det er flere merkevarer og forbrukerguider som kan hjelpe deg med å identifisere etiske produkter. Imidlertid mener vi først og fremst at dette er et ansvar som ligger på selskaper og myndighetene, ikke et forbrukeransvar. Men vi vil gjerne at du signerer kampanjen vår for at vi skal få en lov som kan hindre menneskerettighetsbrudd og miljøskade! Da vil det også bli lettere å stole på at det du kjøper i butikken er laget på en etisk forsvarlig måte.

De har et ansvar for produktene de selger/baserer virksomheten sin på ikke er knyttet til menneskerettighetsbrudd. De kan be om informasjon om hvordan og hvor et produkt er laget, og hvor råvarene er hentet fra. Et selskap kan for eksempel gjøre det klart i sin kravspesifikasjon at bussene deres ikke kan ha batterier som inneholder kobolt som er utvinnet av barn. Innkjøpere som selger elektronikk og kjøper el-batterier kan ha mye makt!

Loven vil også gjelde arbeidsforhold i Norge. Imidlertid er dette i stor grad regulert allerede – svart arbeid er jo ulovlig. Dermed er det også flere andre typer lover som kan være mer relevante for å avdekke dette – som for eksempel styrking av arbeidsmiljøloven, strengere krav til offentlig innkjøp, økte politiressurser for å forebygge menneskehandel, styrking av Økokrim etc.

Dette er det dessverre flere eksempler på. Telenor ble avslørt for å ha brukt barnearbeid i 2008. I 2011 ble det norske gruveselskapet Intex kritisert av OECDs kontaktpunkt for menneskerettigheter og næringsliv for å ha brutt menneskerettighetene på Filippinene. Blant annet hadde de presset lokale urfolksgrupper til å gi fra seg landområder.

Hva er typiske menneskerettighetsbrudd norske bedrifter risikerer å være medansvarlig for i sine virksomheter?

Dette varierer svært mye. Men mange norske bedrifter driver i utvinnings- og energisektoren. Her ser vi at forurensing med ødeleggelse av menneskers livsgrunnlag og konflikt med lokalbefolkning om land- og vannressurser, blant annet, er utbredt.

Spørsmål knyttet til kampanjen kan rettes til:

Bilde

Katinka Asplin

Prosjektleder
Bilde

Ingrid Westgaard Stolpestad

Politisk rådgiver
Tlf
Bilde

Beate Ekeløve-Slydal

Politisk rådgiver