Hvorfor trenger vi en menneskerettighetslov for næringslivet?

Publisert: 21. Feb 2020, kl. 14:34 | Sist oppdatert: 27. aug 2020, kl. 12:06

Næringslivet har en avgjørende rolle i arbeidet for en verden som respekterer menneskerettigheter og tar vare på miljøet. Men noen ganger ser vi at selskaper bidrar til det motsatte av positiv utvikling. Dette kan dreie seg om tekstilarbeidere som risikerer at bygningen de arbeider i skal rase sammen, migrantarbeidere som er fratatt alle papirer i Italia og plukker tomater som ender i Norge, fabrikker som forurenser drikkevann i Brasil, lokalbefolkning på Borneo som er tvangsflyttet av gruveselskap eller mobilprodusenter som bruker batterier som er laget av kobolt utvunnet under livsfarlige forhold i Kongo.

Til nå har det i stor grad vært frivillig for bedrifter å respektere menneskerettighetene. Dessverre viser avsløringer verden over at frivillighet ikke er nok. Vi trenger en lov som forplikter selskapene til å ta menneskerettighetene på alvor.

Koronakrisen er selvfølgelig svært utfordrende for norsk næringsliv. Samtidig gjør koronakrisen at risikoen for norsk næringsliv å begå menneskerettighetsbrudd i utlandet øker. Arbeidere nederst i leverandørkjeden, som tekstilarbeidere, har ofte trange og utrygge arbeidsplasser der det er svært vanskelig å sikre smittevern. Samtidig risikerer mange av dem oppsigelser og stans i lønninger når bestillinger fra vestlige selskaper uteblir. Dette skjer også i vestlige land: I USA har arbeidere hos Amazon protestert mot utrygge arbeidsforhold under koronakrisen. Vi vet også at mange arbeidere, særlig migrantarbeidere, bor svært trangt, hvor det er så å si umulig å sikre smittevern. Mangel på et sosialt sikkerhetsnett gjør også svært mange sårbare ved sykdom. Dette er dessverre ikke begrenset til situasjonen vi er i nå. Over flere år har vi har dessverre sett altfor mange eksempler på hvorfor vi trenger en menneskerettighetslov for næringslivet.

Slike lover er allerede vedtatt eller under utvikling i en rekke europeiske land. Storbritannia har vedtatt en moderne slaveri-lov, mens Frankrike har innført en lov som forplikter selskaper til å foreta aktsomhetsvurderinger og respektere menneskerettigheter og miljø. En lov for forpliktende aktsomhetsvurderinger er på god vei i Sveits, lovet i regjeringserklæringen til den finske regjeringen, diskuteres i Danmark og ikke minst er det en prosess for dette på gang i EU.

Også her i Norge diskuteres det nå et konkret forslag til en menneskerettighetslov for næringslivet. Men vi trenger å stå på helt til det siste for å få den beste loven!

Hva har skjedd siden sist? (Hint: Store ting!)

I november 2019 la Etikkinformasjonsutvalget frem et lovforslag som er et godt utgangspunkt for en menneskerettighetslov for næringslivet. Amnesty mener at dette lovforslaget er veldig bra! Det aller beste er at den faktisk krever at selskaper skal gjennomføre forpliktende aktsomhetsvurderinger (risikovurderinger), som er kjernen i det vi ønsker med en menneskerettighetslov for næringslivet (de spesielt interesserte kan sjekke ut loven, særlig paragraf 10, som handler om dette). Loven er ikke perfekt, og vi vil si fra til regjeringen om hva som bør bli bedre, men den er likevel et kjempesteg i riktig retning. Dette betyr at vi nå jobber for at denne loven skal vedtas. Hvis det skjer, har vi fått det vi kan kalle en menneskerettighetslov for næringslivet!

Lovforslaget har vært ute på høring og mange ulike aktører har levert høringsinnspill, inkludert organisasjoner som Amnesty og andre fra sivilsamfunn, og aktører fra næringslivet. Regjeringen, ved Barne- og familiedepartementet, leser alle innspillene som kommer inn før de legger frem et lovforslag for de relevante fagkomiteene på Stortinget. I fagkomiteene jobber komiteens medlemmer – det vil si stortingsrepresentanter – med å innhente informasjon om forslaget, slik at alle sider av saken belyses. Deretter stemmer Stortinget over forslaget.

Norge var instrumentell i å få på plass FNs veiledende prinsipper for menneskerettigheter og næringsliv (UNGP) i 2011. Ved å vedta den beste loven på feltet kan Norge bidra til den internasjonale lovutviklingen og igjen bli en ledestjerne i arbeidet med næringslivets menneskerettighetsansvar.

Koalisjonen for ansvarlig næringsliv (KAN)

Amnesty står sammen med en rekke andre aktører for en lov som forplikter norsk næringsliv til å gjøre aktsomhetsvurderinger og respektere menneskerettighetene, i tråd med FNs veiledende prinsipper om næringsliv og menneskerettigheter (UNGP). Inspirert av liknende koalisjoner i andre land, har norske sivilsamfunnsaktører, bedrifter og fagforeninger dannet Koalisjonen for ansvarlig næringsliv (KAN). Essensen i koalisjonens plattform er et felles krav om at Norge innfører en menneskerettighetslov for næringslivet. Koalisjonen inkluderer næringslivsaktører som Hydro, Telenor og Equinor, fagbevegelse som Industri og Energi, en rekke sivilsamfunnsorganisasjoner og Den Norske Kirke – blant annet (for oversikt over KANs medlemmer, se her). Koalisjonen vil bli lansert i begynnelsen av september – frem til det ber vi om at koalisjonen ikke kommuniseres om offentlig.