Fri Nasrin med bilder

Marta Helgadottir (17) er ungdomskontakt i Amnesty Vest, og hjernen bak det som etter hvert ble en internasjonal bildeaksjon for å "Free Nasrin".
Publisert: 11. Okt 2012, kl. 15:58 | Sist oppdatert: 19. Mar 2013, kl. 12:58

Det var på et prosjektlederkurs i regi av Amnesty at Marta fikk tildelt Nasrin Sotoudehs sak som fokusområde.

- Men jeg vet ikke om det var helt tilfeldig, for jeg er veldig interessert i menneskerettighetssituasjonen i Iran. Jeg hadde nok valgt Nasrin uansett, sier hun.

Marta og ungdomsgruppen lot prosjektet være en bildeaksjon med fokus på sosiale medier, fordi det gjør det lettere for mennesker utenfor organisasjoner å engasjere seg og spre informasjon videre.

Overgikk målet med god margin

Aksjonen varte fra 13. til 27.september, og gikk ut på at man skulle sende inn bilde av seg selv der man holdt et skilt eller på andre måter fikk ut budskapet ”Free Nasrin”.

Marta og ungdomsgruppen trodde de hadde satset for høyt når de satte seg målet om 150 bilder. I stedet viste det seg at de hadde undervurdert engasjementet dette ville skape – inn kom nemlig hele 311 bidrag.

Verdensarena

Da den offisielle facebooksiden for Nasrin Sotoudeh delte bildene deres videre, førte det til at flere av bildene fikk hundrevis av ”likes” og ”shares”.

- Målgruppen var egentlig ungdom i Norge, men så nådde vi ut på en verdensarena, sier en overrasket Marta.

De fikk bilder fra mange land, men Marta poengterer at mange av disse selv er iranere som lever i utlandet. I tillegg bidro blant annet Arne Hjeltnes, Bjørnar Moxnes, trommisen i John Olav Nilsen & Gjengen og ”verdens mest berømte flodsvin”.

Bildene lages det kollasjer ut av, som skal sendes til Nasrins pårørende og den iranske ambassaden i Oslo.

Nasrin vet det ikke

Nasrins mann har gitt tilbakemelding om at han setter stor pris på bildeaksjonen, men Marta tror ikke Nasrin selv vet at den har funnet sted. Hun har ikke mye kontakt med omverdenen.

Marta benytter anledningen til å takke den engasjerte ungdomsgruppen for all hjelp. I tillegg gjør hun det klart at de aldri hadde fått et så bra resultat uten hjelp fra iranerne rundt i verden som føler ansvar for hjemlandet sitt.