FN med ros og ris

DELShare Copy 4Created with Sketch.backgroundLayer 1DELShare Copy 4Created with Sketch.backgroundLayer 1DEL
Publisert: 2. nov 2012, kl. 15:02 | Sist oppdatert: 2. nov 2012, kl. 15:02

Amnesty-rådgivere Patricia Kaatee og Beate Ekeløve-Slydal følger Norges høring for FNs komité mot tortur. Les deres rapport fra Génève.

Alle land som har signert FNs Konvensjon mot tortur har forpliktet seg til å jobbe aktivt for å forhindre alle former for tortur, mishandling og nedverdigende og umenneskelig behandling. Land som har tilsluttet seg konvensjonen rapporterer med jevne mellomrom om hvilke problemer og utfordringer som gjenstår.

I disse dager pågår Norges høring for FNs komité mot tortur. Prosessen er bred og innkluderende. I begynnelsen av året mottok komiteen Norges offisielle rapport. Komiteen har i løpet av høsten også mottatt flere alternative rapporter, blant annet fra NGO-forum for menneskerettigheter. Frivillige organisasjoner har også hatt et eget møte med komiteen i forkant av den offisielle høringen. Med dette har komiteen fått et bredt kunnskapsgrunnlag til å kunne gjøre sine vurderinger.

Torsdag hadde medlemmene i komiteen muligheten til å stille oppklarende spørsmål til den offisielle norske rapporten. I dag får den norske delegasjonen, ledet av avdelingsdirektør Tonje Meinich fra Justisdepartmenet, mulighet til å komme med sine svar. Etter rapporteringsrunden vil komiteen komme med skriftlige anbefalinger på konkrete tiltak som bør gjennomføres for å sikre enkeltindivider nødvendig beskyttelse mot tortur og mishandling.

Lederen av komiteen, Claudio Grossmann, åpnet høringen. – Jeg vil rose norske myndigheter for å ta menneskerettigheter på alvor, og utvise en solid vilje til å følge opp sine menneskerettslige forpliktelser. Men selv land som Norge har fremdeles problemer og utfordringer som det er viktig å ta på alvor, og som må følges opp med nødvendige tiltak.

Både Grossmann og øvrige komitémedlemmene som stilte spørsmål under gårsdagens høring uttrykte sin dypfølte sympati med ofre, overlevende og pårørende etter terrorangrepet mot regjeringsbygget og på Utøya 22. juli 2011.  Flere av komitémedlemmene hadde åpenbart også fulgt godt med på rettssaken mot Anders Behring Breivik, og ba om å få utdypende informasjon om den norske terrorlovgivningen og rettigheter til personer som eventuelt tiltales etter denne loven.

Flere av komitémedlemmene uttrykte stor bekymring over omfanget av voldtekt i Norge. Felice Gaez gjorde det klart av voldtekt er et anliggende som entydig faller inn under komiteens virkeområde. – Voldtekt er en form for tortur, og komiteen har de siste fem årene tatt opp dette under 46 ulike landhøringer, fastslo hun. – Komiteen er ikke bare bekymret over omfanget av voldtekt i Norge, men også over det som synes å være en mangelfull respons av myndighetene til å forebygger, etterforske og straffe seksuelle overgrep, understreket Felice Gaez. – Det er viktig at voldtektsofre ikke opplever politiets og rettsvesenets håndtering av overgrepet som en traumatisk opplevelse. Det er dessuten viktig at straffeloven definerer voldtekt i henhold til grunnleggende menneskerettigheter som seksuell omgang uten samtykke, og lovfester opprettelsen av minst et overgrepsmottak i hvert fylke.

Forhold for innsatte i norske fengsler som holdes for lenge i varetekt og som holdes i isolasjon var tema ved flere anledninger. Grossmann gjorde et stort poeng ut av mangelen på statistikkføring i Norge, og kommenterte dette forholdet gjentatte ganger. – Det er bekymringfullt at Norge mangler oversikt over hvor mange personer som faktisk holdes for lenge i varetekt og i isolasjon. Hvordan er det mulig at Norge som har så få personer i fengsel sammenlignet med de fleste andre land, ikke klarer å ha grunnleggende statistikk på dette området, når land som har mange flere mennesker i sine fengsler klarer å føre gode statistikker?

FNs komité mot tortur stilte ellers også flere spørsmål knyttet til forhold for asylsøkere i Norge. Komiteen ønsket blant annet å få vite hva som er gjennomsnittstiden for hvor lenger personer holdes på Trandum, og om det er barnefamilier der. Komiteen var videre opptatt av forhold for enslige mindreårige asylsøkere, bla hvilke organer som er ansvarlige for oppfølgingen av enslige mindreårige asylsøkere, og hva myndighetene gjør for å finne igjen de mange barna som forsvinner fra norske asylmottak hvert eneste år.

Komiteen var opptatt av bruk av tvang i psykiatrien særlig knyttet til hvem som beslutter bruk av tvangsbehandling, hvilke muligheter pasienten har til å påklage vedtak om bruk av tvangsbehandling, og i hvor mange tilfeller anken blir tatt til følge. Komiteen dessuten var opptatt av at retten til fri rettshjelp bør styrkes, slik at ikke sosial bakgrunn og økonomi blir avgjørende for hvem som har tilgang til oppreisning i rettssystemet.

I dag svarer den norske delegasjonen på spørsmålene de fikk under gårsdagens høring. Høringen varer fra kl 15-18 – direktelenke til live-overføring her!

Patricia Kaatee og Beate Ekeløve-Slydal,  på direkten fra Norges høring i Génève