Vi lever store deler av livene våre på nett. Der blir rettighetene våre brutt hver eneste dag, på en systematisk og urovekkende måte. Dét skal vi gjøre noe med.
Astri Menne Sjoner er prosjektleder i Amnesty og har ansvar for høstens kampanje. Hør henne fortelle hvorfor akkurat DU bør engasjere deg og bidra!

Hva er dette?

Dette er en aksjonsveiledning hvor formålet er å sette deg som aktivist, i stand til å jobbe med denne kampanjen. Her får du en rask innføring i tematikken, informasjon om hva vi mener er løsningen og hva vi krever av tiltak, samt forslag til hvordan du, alene eller med gruppa di, kan jobbe med kampanjen.

Veiledningen er et levende dokument og vil oppdateres kontinuerlig ved behov.

Husk også at en aksjonsveiledning skal være et hjelpemiddel, og ikke en oppskrift dere må følge til punkt og prikke. Det er stort rom for kreativ frihet og vi applauderer alle som kommer med nye ideer og forslag! Er du usikker på hva som er innafor eller mulig å gjennomføre? Ta en prat med din regionleder som kan veilede og hjelpe deg i gang.

Torsdag 8. september kl. 18.30-19.30, arrangerer vi felles, digital kampanjeopplæring for alle Amnesty-aktivister i hele landet. Les mer og meld deg på her.

Problemet: Google og Facebook vet mer om deg enn vennene dine gjør
Bilde

På de nettbaserte plattformene vi bruker aller mest, Facebook (Meta) og Google, blir vi systematisk overvåket. De vet enormt mye om oss, ofte ting ikke en gang våre nærmeste venner vet. Informasjonen om oss blir satt sammen, og brukt til å lage profiler om oss, som kan tilbys de som vil ha reklamen sin i feeden vår.

Undersøkelser viser at informasjon om deg blir solgt 340 ganger hver eneste dag, og det er anslått at Facebook alene har 27 000 kategorier de plasserer brukerne sine i.

Vi er veldig attraktive

Forretningsmodellen til overvåkningsgigantene baserer seg på brukerne som valuta, og tiden vi bruker på flatene er enormt verdifull. Jo mer vi scroller, jo mer reklame får vi se, og desto mer penger tjener de på å selge reklameplass.

For å maksimere muligheten for å tjene på informasjonen om oss, brukes algoritmene. De er designet sånn at vi skal bruke mer tid på plattformene, og på denne måten bli mer attraktive mål for markedsføringen som selges. Derfor belønnes radikal atferd, derfor ser vi så sinte folk i feeden, og derfor drives vi stadig lengre fra hverandre.

    Menneskerettigheter vi ikke har på nett

    1. Privatliv: Systematisk overvåkning representerer et åpenbart brudd på retten vår til privatliv. Nesten alt vi gjør overvåkes, analyseres, profilerer og logges. Tenk om myndighetene i et ikke-demokratisk regime overvåket sine innbyggere på en så omfattende måte. Eller tenk om de får tak i de dataene som finnes om innbyggerne deres allerede.

    2. Ytringsfrihet: Hissig debattklima, favorisering av sinte meldinger. Hets, sjikane og mobbing. Algoritmene gjør det skummelt å ytre seg på nett, selv for oss som lever i et land der myndighetene ikke er farlige for oss.

    3. Retten til å ikke bli diskriminert: Vi får alle ulikt innhold i feeden vår. Hvordan dette velges, er ikke tilfeldig. Det er basert på egenskaper ved oss, og hvordan vi har oppført oss tidligere. Det er forskjellsbehandling, og det kan også være forskjellsbehandling basert på sensitive opplysninger om oss, som etnisitet, seksuell orientering eller politisk ståsted.

    4. Tanke- og meningsfrihet: Vi får ikke fullstendig informasjon. Tvert imot, er det virkelighetsbildet som presenteres for oss farget av informasjonen de har om oss. Begynner vi å bry oss om én bestemt sak, framstår det fort som at den er det eneste viktige i vårt digitale univers. Slik oppstår såkalte kaninhull. Det er ikke et godt sted å være for den frie tanken og for muligheten vår til å forme våre egne meninger.

      Hva skal vi gjøre? 
      Bilde

      Amnesty krever regulering av overvåkningsgigantene. Forretningsmodellen deres - at de tjener penger på å bryte rettighetene våre - er ikke forenlig med at de skal kunne regulere seg selv og ordne opp i disse problemene på egenhånd. Vi som brukere kan heller ikke fikse dette alene ved å skru av cookies eller melde oss ut. Problemet er strukturelt. Derfor må politikerne på banen.

      Vi krever av norske politikere at de

      1. Forbyr reklame som er basert på overvåkning av oss.
      2. Tvinger overvåkningsgigantene til å åpne opp om hvordan algoritmene fungerer.
      3. Regulerer algoritmene, slik at de ikke bryter med våre grunnleggende rettigheter.

      Slik kan du engasjere deg

      Vi trenger at du bruker din stemme, sånn at andre forstår at endring er mulig. Mange tror det er umulig å gjøre noe med hvordan sosiale medier fungerer,
      og det er faktisk en del av problemet. Under har vi listet opp forslag til aktiviteter dere kan gjøre, alene eller i grupper, for å bidra til å skape en endringsoptimisme blant folk. Men husk at dette bare er forslag, ikke en fasit, og deres egne kreative ideer er, som alltid, gull!

      Vis Stortinget at vi er mange som krever endring: Samle underskrifter!

      Norske myndigheter må sørge for bedre regulering og kontroll av datagigantene for å motvirke menneskerettighetsbruddene som deres forretningsmodell fører til. Så langt det er mulig bør det gjøres i samarbeid med andre land, for eksempel knyttet til prosesser i EU.

      Norske myndigheter må imidlertid også bruke norsk lov i mye større grad for å beskytte menneskerettighetene til brukere i Norge der det ikke er mulig å få til løsninger på internasjonalt nivå.

      AKSJON: Politikerne må ta grep!

      Kom i snakk med folk: Stå på stand!

      Aktivister fra Amnesty Jus Oslo på stand under Arendalsuka 2022

      Høsten byr ofte på mange muligheter til å stå på stand, enten det er i forbindelse med semesterstart, festivaler, eller andre aktiviteter i deres nærmiljø. Grip muligheten og sett opp en interaktiv stand!

      Se videoen over for eksempel på hvordan også dere kan snakke med folk om tematikken.

      Våre analoge menneskerettigheter er vi alle enige om. De ligger dypt forankret i oss. Vi ville alle protestert om noen skulle følge etter oss hele dagen, om avisa vi leste var mest skjult og vi bare fikk se deler av den, om vi bare fikk se et lite utvalg av varene i butikkene vi besøkte eller om noen tok bildene av barna våre, feriene våre og festene våre og kopierte dem opp og lagra dem. Vi ville også protestert om vi så at unge som sleit med spising fikk utdelt reklame om slanking på skolen, eller om det var sånn at når vi hadde skrevet et brev til noen, skulle en tredjepart ha rett til å lagre dette og selge det til utenforstående.

      Dette er virkeligheten på nett i dag. Det er på tide at vi ser verdien i livet vårt, og det vi gir fra oss. Det er på tide at vi tar livene våre tilbake.
      ​​​​​​

      Til denne kampanjen har vi utviklet en egen "stand-pakke" med materiell og forslag til deltakende aktiviteter for å komme i snakk med folk:

      • Plakater som kan henges opp på vegg, ved bord, i telt eller på en gatebukk, og viser frem utfordringene vi står overfor.
        Illustrerende plakater til bruk på stand


         
      • Mindre plakater som viser hvordan man kan sjekke hvilke kategorier Google har puttet deg i. En veldig god, og ikke minst spennende, samtalestarter!
        "Google-sjekken"
      • Dobbeltsidige aksjonsplakater som fungerer også uten fast stand. Disse er perfekt til gående aktivisme; på gata, skolen, jobben eller i nabolaget. Spør folk hva de mener er OK å overvåke og la dem plassere kategoriene på tommel opp eller tommel ned. Forslag til kategorier finner dere under. Arkene kan skrives ut slik at dere kan klippe til lapper. Lappene kan enten lamineres eller bare brukes som de er, og festes med feks tack-it. Når samtalen er i gang, kan man flippe plakaten rundt og be dem skrive under på aksjonen.
      • Lag en gjettekonkurranse og be folk tippe på hvor mange ulike kategorier Facebook putter en gjennomsnittsbruker i. Svaret er 27.000! Gi gjerne ut en Amnesty-refleks, eller -totebag til de som treffer nesten.

      For å få tilsendt materiell, ta kontakt med ditt regionkontor 👇

      Regionkontorene

      Få oppmerksomhet: Skriv et leserinnlegg!

      Skriv et leserinnlegg og send inn til din lokalavis eller studentavis. Forsøk gjerne å få en personlig vinkling på teksten.

      Under finner du foreslåtte punkter til leserinnlegg om datagigantene. Kommer snart!

      Usikker på hvordan du skriver et leserinnlegg? Sjekk de generelle tipsene under, og be om veiledning fra din regionleder!

      Generelle tips til leserinnlegg

      Øk bevisstheten hos folk: Arranger en temakveld, debatt eller panelsamtale!

      Vil du rette søkelyset på denne tematikken og behovet for at menneskerettighetene skal gjelde - også på nett?

      Inviter til en temakveld, debatt eller panelsamtale da vel. I verktøykassa for grupper finner du tips til hva du må huske på når du planlegger arrangementer.

      Tips til hvem dere kan invitere:

      • Amnestys egne folk - se helt nederst for kontaktinfo
      • Teknologirådet
      • Partiet Venstre (de har foreslått endringene som justiskomiteen på Stortinget skal behandle)
      • Forbrukerrådet, særlig ved Finn Myrstad
      • Datatilsynet
      • Ulike forskere
      • Journalister som skriver om tech, overvåkning ol, for eksempel Lena Lindgren

      Gjør noe sosialt med gruppa: Snurr film!

      Pop popcorn og snurr film. Visste du at Netflix gir tillatelse til å vise en del av deres dokumentarfilmer «for educational screenings», som inkluderer non-profit arrangementer som våre? Forutsetning er at man ikke tar innganspenger. Her er mer informasjon: Educational screenings of documentaries (netflix.com)

      Både The Social Dilemma og The Great Hack er tilgjengelig for den slags visning, og er filmer vi anbefaler innen tematikken.

      Kontakt oss

      Har du spørsmål til denne veiledningen, eller tematikken før øvrig? Ta kontakt med en av oss i prosjektgruppa.

      Bilde

      Gerald Kador Folkvord

      Politisk rådgiver

      Hvorfor bruker Amnesty plattformer som overvåker?

      Plattformene som drives av Meta og Google dominerer kommunikasjon og informasjonsformidling mellom mennesker både i Norge og i store deler av verden. Det er rett og slett viktig infrastruktur.

      For en organisasjon som Amnesty, som er helt avhengig av å nå ut til og mobilisere flest mulig mennesker, er det umulig å velge bort for eksempel Facebook eller Instagram uten at det går sterkt ut over vårt arbeid for å forsvare menneskerettighetene.

      Samtidig vet vi at når våre støttespillere og følgere bruker disse plattformene utsettes de for overvåkning og kartlegging fra datagigantene. Den samme utfordringen møter mange tusen andre store og mindre menneskerettighetsorganisasjoner og enkelte menneskerettighetsforkjempere over hele verden.

      Det er én av mange grunner til at Amnesty kjemper for at Metas og Googles masseovervåkning av brukerne sine må stoppes.