Beinhard jobb for sannheten

Rettsantropolog Clea Koff har bokstavelig talt stått til knærne i knokler og hodeskaller; rester av andre menneskers overgrep. - Det dreier seg om å kaste lys på menneskerettighetsbrudd, sier hun. Nå har hun gitt ut boken Knokkelkvinnen om arbeidet sitt.
Publisert: 31. Mai 2006, kl. 09:14 | Sist oppdatert: 14. jul 2009, kl. 10:28

- Dette dreier seg om å oppklare overgrep og kaste lys på menneskerettighetsbrudd. Der Amnesty og andre har forklart hvor overgrepene har skjedd, der starter også mitt arbeid, sier rettsantropolog Clea Koff. © Sam Brown

- Jeg var 18 år og jeg kan huske bildet av rettsaken der en hodekalle ble holdt opp. De kunne fortelle at det hadde vært en kvinne. Hun ble skutt i bakhodet og hun hadde nettopp født et barn, sier rettsantropolog Clea Koff. De som drepte kvinnen trodde hun skulle forbli stum etter sin død. Men de hadde ikke regnet med at rettsantropologene skulle snakke for henne.

Koff er ingen ordinær kvinne. Hun har et svært spesielt yrke, en personlighet som gjør sterkt inntrykk og en menneskerettslig motivasjon som inspirerer. Som rettsantropolog har hun stått til knærne i restene av menneskelig ondskap. Det vil si, hun liker ikke det ordet. Ondskap.

- Jeg ser at folk gjør onde ting. For eksempel torturer. Men på de stedene jeg har jobbet, har det ofte vært en foranledning til drapene. Beslutninger har blitt tatt av myndighetene. Det kan ha vært en kamp om ressurser; vann, gruver eller olje. Kampen har ført til drap på de menneskene som ansees som fiender. Så for meg dreier ikke dette seg om ondskap, men om rasjonelle handlinger. Dessverre.

Vitner fra graven

For Koff startet det hele med boken Vitner fra graven. Her beskrives hvordan ofrene for det brutale diktaturet i Argentina på 70- og 80-tallet etter sin død ble hovedpersoner i en historisk rettssak. Koff ble fullstendig bergtatt av rettsantropologenes rekonstruksjoner og deres uomtvistelige bevis som fikk flere av de tiltalte dømt etter overgrepene i Argentina.

- De hjalp de døde til orde. Akkurat der og da bestemte jeg meg for å starte som rettsantropolog.

- Du sier de døde snakker. På hvilken måte?

- All informasjon ligger der. Du kan se når døden inntraff, når vedkommende døde, om det var en mann eller kvinne, om hun fikk barn, hvor høy hun var. Vi kan til og med se hvordan personen levde, hvordan barndommen var, om de led av sult, sykdommer. Vi kan se alt. Så for meg blir det som et møte med et menneske. De forteller sin historie når jeg stiller spørsmålene.

Til Rwanda som 23-åring

Clea Koff reiste til Rwanda som 23-åring.

- Var du mentalt forberedt på jobben?

- På en måte. Jeg hadde en vitenskapelig tilnærming som gjorde det mulig å tre ut av det skrekkelige. I Rwanda etterforsket vi folkemord. Men da jeg jobbet i massegravene, så jeg folkemordet som et resultat av individuelle drap. Og jeg kunne takle individuelle drap.

- Ja, men så mange?

- I massegravene jobber man med ett, to eller tre lik om gangen. Jeg forholdt meg ikke til det enorme omfanget før jeg så det utenfra, sier Koff.

Men hun var ikke like forberedt på møtet men dem som overlevde folkemordet.

- Jeg følte for å unnskylde meg overfor familiene og slektningene til de likene jeg hadde rørt ved. Jeg ville beklage at de hadde opplevd dette skrekkelige.

I løpet av det tiåret Clea Koff jobbet i massegraver i Afrika og i det tidligere Jugoslavia opplevde hun jobben som meningsfull, grusom og spennende. Men det er en spesiell historie som har brent seg fast.

- Det er et sterkt minne jeg tenker på hver måned, hver uke, kanskje hver dag. En mann, en bestefar i Kosovo, ga domstolen og meg tillatelse til å undersøke graven der han regnet med at barnebarnet lå. Han sto ved siden av meg hele tiden mens jeg gravde fram gutten. Jeg følte meg veldig nær denne mannen, men samtidig komplett fremmed. Vi snakket ikke sammen. Men jeg kjente der og da at jobben min, uansett hvor i verden, må gjøres i samarbeid og med familiene til stede.

Jobber for menneskerettighetene

Koff mener det viktigste ved hennes jobb er å finne på det menneskerettslige plan. Så har hun også vært medlem i Amnesty International siden hun gikk på skolen. På sett og vis utfyller hun den etterforskningen og vitnesbyrdene Amnesty får fram.

- Dette dreier seg om å oppklare overgrep og kaste lys på menneskerettighetsbrudd. Der Amnesty og andre har forklart hvor overgrepene har skjedd, der starter også mitt arbeid. Likene kan bidra med bevis som forklarer hva som egentlig skjedde, sier Koff.

Hun mener jobben hennes skiller seg fra politikk og propaganda. Det er rett og slett fakta: De ble drept, de ble skjult i massegraver, de var sivile og ikke militære.

Samtidig ser hun at rettferdigheten virker på flere plan. Én ting er å få noen dømt i en rettssak eller internasjonal domstol, men vel så viktig er det at lokalsamfunnet får fred. Clea Koffs arbeid gir også svar på hva som hendte. For familiene er det kanskje det aller viktigste.

Bevisene gjør det også vanskelig for de tiltalte å komme seg unna, eller nekte for forbrytelsene.

- Det viktigste er likenes makt og evne til å avsløre sannheten, sier Clea Koff.

Svein Tore Bergestuen er nyhetsredaktør i Ny Tid.

Dette er Clea Koff

  • Clea Koff er rettsantropolog og har jobbet på oppdrag for FN i Rwanda og krigen i det tidligere Jugoslavia.
  • Clea Koff er født i England og har mor fra Tanzania og amerikansk far. Hun vokste opp i England, Kenya, Tanzania, Somalia og USA. Clea Koff bor nå i Los Angeles, USA, og Melbourne, Australia.
  • I år gir hun ut boken Knokkelkvinnen.