Antipropaganda-loven i Russland: Åpner døren for hat

Den såkalte antipropaganda-loven fører til økt diskiminering og hatkriminalitet rettet mot LHBT*-personer i Russland.
DELCreated with Sketch.DELCreated with Sketch.DEL
Publisert: 21. jun 2016, kl. 14:23 | Sist oppdatert: 23. jun 2016, kl. 11:39

Loven som forbyr «propaganda om utradisjonelle forhold til mindreårige» har fått stor internasjonal oppmerksomhet. Loven ble vedtatt av Russlands statsduma og godkjent av president Putin i juni 2013, og forbyr alle former for informasjon om seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, inkludert informasjon gjennom media og sosiale medier. Brudd på loven kan medføre bøter på 50 000 rubler (rundt 6300 kroner) for enkeltpersoner, og opp til 1 million rubler (rundt 126 000 kroner) for organisasjoner.

Rettslig diskriminering

Antipropaganda-loven fra 2013 har åpnet døren for flere diskriminerende lovforslag rettet mot LHBT*-personer i Russland. Parlamentsmedlemmer fra Kommunistpartiet foreslo i 2015 å utvide anvendelsesområdet til antipropaganda-loven, og gjøre det ulovlig for LHBT-personer å vise sin kjærlighet i det offentlige rom.Lovforslaget ble avvist av statsdumaen med den begrunnelsen at innholdet i forslaget var uklart.

Samme år vurderte myndighetene å forby transpersoner å inneha førerkort, og begrunnet det med at transseksualisme er en psykisk lidelse som påvirker egenskapen til å kjøre bil. Det foreslåtte tiltaket var ledd i forsøket på å begrense biltrafikken i de større byene i Russland.

Økt hatkriminalitet

Antipropaganda-loven og politikernes diskriminerende retorikk har ført til en økt diskriminering og hatvold rettet mot LHBT*-personer. Grupper som Occupy Pedopholia, har tolket antipropaganda-loven som et grønt lyst til å sette i gang en hekse-jakt på LHBT*-personer.

Overgriperne bruker sosiale medier for å komme i kontakt med ofrene, og avtaler et personlig møte som blir en inngang til trakassering og vold. I verste fall kan slik hatkriminalitet ende i drap. Blant de mest kjente eksemplene på slik hatkriminalitet er drapet på den russiske skuespilleren og aktivisten Alexei Devotchenko, som ble funnet i en pøl av blod i sin egen leilighet i november 2014, og journalist og teaterkritiker Dmitrij Tsilikin, som ble funnet myrdet i mars 2016.

Ingen tillit til politiet

LHBT*-personer som er ofre for hatvold lar som regel være å rapportere slike hendelser til politiet av frykt for videre trakassering. Russiske myndigheter mangler dermed oversikt over det reelle omfanget av hatkriminalitet. Immigration Equality, en frivillig organisasjon som bistår LHBT*-personer med juridisk rådgivning i USA, har forespørsler fra asylsøkere fra Russland tredoblet seg siden innføringen av antipropaganda-loven i 2013.

Human Rights Watch (HRW) dokumenterer i rapporten «License to Harm» at bare tre av overgrepssakene rettet mot LHBT*-personer i Russland som HRW har dokumentert førte til rettssak. I to av disse sakene har overgriperne blitt dømt til en mildere straff enn forbrytelsen skulle tilsi.

Diskriminering på arbeidsplassen

Mange LHBT*-personer har fått sparken og mistet jobben på grunn av sin seksuelle orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk de siste årene. Antipropaganda-loven har bidratt til denne utviklingen fordi den får LHBT*-personer til å frenmstå som kriminelle.

Bland dem som har fått sparken er Alexander Yarmoshkin, en skolelærer i Khabarovsk. Yarmoshkin har inntil innføringen av antipropaganda-loven aldri hatt problemer med myndighetene. I mai 2016 ble Yarmoshkin utsatt for hatvold, og reiste til USA. Også LHBT*-aktivisten Dmitry Isakov er domfelt for brudd på antipropaganda-loven og har fått sparken fra arbeidsplassen.

Det er tydelig at mange arbeidsgivere har tatt myndighetenes signal, og kvier seg for å ha ansatte som russiske myndigheter har definert som «folkefiender».