AmnestyMagasinet 2, 2009: Delara er død. Hva nå?
«Mor de har tenkt å henrette meg, jeg ser galgen. Mor redd meg». Dette sa Delara Darabi (23), da hun ringte moren klokken syv om morgenen 1. mai. Etter Delaras bønn brøt en stemme inn og sa: «Vi skal drepe barnet ditt og det er ingenting du kan gjøre med det»
Publisert:
10. Jun 2009, kl. 10:44
|
Sist oppdatert:
4. Jul 2013, kl. 21:31
– Det er dager da iranske og andre myndigheter klarer å skape en følelse av at de er allmektige, mens alle vi som bekjemper deres overgrep er maktesløse. En kort stund den 1. mai følte jeg det sånn. Men vi må ikke la dem oppnå det, sa en tydelig preget generalsekretær John Peder Egenæs, under minnemarkeringen for Delara Darabi utenfor den iranske ambassaden i Oslo 6 mai.
Han manet til å la det seks år lange engasjementet for å redde Delara fra galgen føres videre for andre:
– Delara var ikke den første som ble myrdet i Irans galger, og hun blir dessverre ikke den siste. Men vi må fortsette å protestere mot hver eneste henrettelse vi får vite om. Vi må fortsette å kreve av våre myndigheter at de protesterer mot sine iranske kolleger. En stum opinion er enhver bøddels ønskedrøm, sa Egenæs til de over 100 aktivistene som deltok.
Også i Stavanger, Trondheim, Tromsø, Bergen og mange andre steder i verden, deltok tusenvis av mennesker i minnemarkeringer. I Oslo overleverte Amnesty en kondolanseprotokoll til den iranske ambassaden.
Delara Darabi er en av mange hundre som er blitt henrettet i Iran de siste årene, og bare én av minst 42 mindreårige siden 1990. Åtte av dem bare i fjor, og to hittil i år.
– Men Delara symboliserer dem alle, hun er selv i døden et eksempel på hvor vanvittig dødsstraffen er, og hvor spesielt meningsløst det er å dømme et barn til døden. Uansett hva barnet har gjort, sa Egenæs.
Fortsatt sitter omlag 140 barn på dødscelle i Iran.
Les også:
Løkken og lemmen, kommentar av generalsekretær John Peder Egenæs