Amnesty-rapport: VM-arbeidere i Qatar blir utnyttet

En ny rapport fra Amnesty avslører elendige arbeidsforhold for migranter som jobber på en av stadionene for VM i Qatar i 2022.
Publisert: 31. Mar 2016, kl. 01:01 | Sist oppdatert: 23. Mai 2019, kl. 10:14

FIFA må sikre menneskerettighetene til migrantarbeidere.

Migrantarbeidere som har bygget Khalifa International Stadium i Doha for fotball-VM i 2022 har blitt utsatt for systematiske overgrep og diskriminering, og i noen tilfeller tvangsarbeid. Det avslører Amnesty International i en ny rapport.

Rapporten «Den stygge siden av et vakkert spill: Utnyttelse på en arena for fotball-VM i Qatar 2022» viser FIFAs sjokkerende likegyldighet til den forferdelige behandlingen av migrantarbeidere. I løpet av de neste to årene vil antall personer som jobber på fotball-VM-arenaer tidobles til rundt 36.000.

- Utnyttelsen av migrantarbeidere er en mørk flekk på samvittigheten til verdensfotballen. For spillere og fans er en VM-stadion et sted for drømmer. Men for noen av arbeiderne som snakket med oss, føles det som et levende mareritt, sier Amnesty Internationals generalsekretær Salil Shetty.

- På tross av fem år med løfter, har FIFA nesten totalt mislykkes i å forhindre at verdensmesterskapet regelrett bygges på menneskerettighetsbrudd.

Utnyttes på flere måter

Rapporten er basert på intervjuer med 132 migrantarbeidere som jobber med å gjenoppbygge Khalifa stadion. Denne arenaen er planlagt å bli den første til å være ferdigstilt før turneringen, og etter planen skal en av semifinalene spilles her. Ytterligere 99 migranter er også intervjuet, og disse jobbet med grøntarealene i det nærliggende sportskomplekset Aspire Zone hvor Bayern Munchen, Everton and Paris Saint-Germain trente i vinter.

Hver eneste gartner og konstruksjonsarbeider som snakket med Amnesty International nevnte en eller annen form for utnyttelse. Dette inkluderte følgende:

  • Usle og trange boforhold.
  • Å måtte betale store summer (500 – 4300 dollar) til rekrutterere i hjemlandet for å få en jobb i Qatar
  • Å bli lurt når det kom til betaling eller typen arbeid (alle bortsett fra seks hadde lønninger som var lavere enn det som var lovet ved ankomst, noen ganger kun halvparten).
  • Å ikke få betalt på flere måneder, noe som forårsaket betydelig økonomisk og følelsesmessig press på arbeidere som allerede var tynget ned av mye gjeld.
  • Arbeidsgivere som ikke gir eller fornyer oppholdstillatelser, noe som gjør at de risikerer å bli anholdt og deportert.
  • Arbeidsgivere som konfiskerte arbeideres pass og som ikke utstedte utreise-tillatelser, slik at de ikke kunne forlate landet.
  • Å bli truet for å ha klaget på forholdene.

Trusler om straff

Amnesty International fant bevis for at ansatte ved et arbeidsformidlingsfirma brukte trusler om straff for å få noen av migrantene til å jobbe. Disse truslene inkluderte å holde tilbake lønn, overlevere arbeidere til politiet eller hindre dem fra å forlate Qatar. Etter internasjonal lov utgjør dette tvangsarbeid.

Flesteparten av arbeiderne kom fra Bangladesh, India og Nepal. Arbeiderne snakket med Amnesty i Qatar mellom februar og mai 2015. Da Amnestys etterforskere dro tilbake til Qatar i februar 2016 hadde noen av arbeiderne fått bedre boforhold og passene hadde blitt returnert av selskaper som respons på Amnestys funn. Men andre overgrep hadde ikke blitt tatt tak i.

- Gjeldstynget, boende i trange leirer i ørkenen og betalt luselønn. Forholdene for flertallet av migrantarbeidere står i skarp kontrast til toppfotballspillerne som skal spille på arenaen. Alt arbeiderne ønsker er at deres rettigheter skal bli respektert: Å bli betalt i tide, å kunne forlate landet om de trenger det og å bli behandlet med verdighet og respekt, sier Salil Shetty.

Reform betyr lite

Qatar har et sponsorsystem som kalles kafala. Det innebærer at migrantarbeidere ikke kan bytte jobb eller forlate landet uten deres arbeidsgivers (eller «sponsors») tillatelse. Dette systemet er selve kjernen i truslene for å få folk til jobbe. Mot slutten av 2015 ble det annonsert en reform av dette systemet, men denne reformen vil ha liten betydning for maktforholdet mellom migrantarbeidere og deres arbeidsgivere.

Noen av de nepalske arbeiderne fortalte Amnesty at ikke engang etter det fatale jordskjelvet i april 2015 fikk de lov til å dra hjem for å besøke sine kjære. Flere tusen døde som følge av jordskjelvet og millioner mistet sine hjem.

Nabeel (navnet er endret for å beskytte identiteten) er en metallarbeider fra India som jobbet med oppussing på Khalifa stadion. Da han klagde over at han ikke hadde fått betalt på flere måneder, fikk han bare trusler i retur fra sin arbeidsgiver.

- Han bare skrek fornærmelser mot meg og sa at hvis jeg klagde igjen så ville jeg aldri få forlate landet. Siden har jeg passet på å ikke klage på lønnen min eller noe annet. Selvsagt, hvis jeg kunne, ville jeg byttet jobb eller forlatt Qatar.

En annen metallarbeider, Deepaak (ikke vedkommendes ekte navn) fra Nepal sa følgende:

- Livet mitt her er som i et fengsel. Arbeidet er vanskelig, vi jobber i mange timer under den varme solen. Da jeg først klagde over situasjonen, kort tid etter at jeg kom til Qatar, så sa sjefen: Hvis du [vil] klage så kan du det, men det vil være konsekvenser. Hvis du vil bli i Qatar, vær stille og fortsett å jobbe.

Følger ikke velferdsstandarder

Qatars Supreme Committee for Delivery and Legacy er den organisasjonen som er ansvarlig for VM 2022 og dermed også for konstruksjonsarbeidet på arenaene. I 2014 publiserte de Workers’ Welfare Standards. Disse standardene krever at selskaper som jobber med VM-prosjekter leverer bedre standarder for arbeidere enn det som er sørget for under qatarsk lov.

- The Supreme Committee har vist forpliktelse til arbeideres rettigheter og dets velferdsstandarder har potensiale for å hjelpe. Men den sliter med å håndheve disse standardene. Når vi ser hvordan qatarske myndigheter er apatiske og FIFA er likegyldig, så er det nesten umulig for VM å bli arrangert uten overgrep, sier Salil Shetty.

FIFA og sponsorer må ta grep

Amnesty International ber store VM-sponsorer som Adidas, Coca-Cola og McDonald om å legge press på FIFA for å ta tak i utnyttelsen av arbeiderne på Khalifa stadion og til å offentliggjøre sine planer for å forhindre ytterligere overgrep i forbindelse med VM-prosjekter. FIFA bør få Qatar til å legge frem en omfattende reformplan før konstruksjonsarbeidet for VM er på topp i midten av 2017.

Viktige steg innebærer å frata arbeidsgiverne makten til å hindre utenlandske ansatte fra å bytte jobb eller forlate landet, å sette i gang skikkelige granskninger av forholdene for arbeidere og å innføre strengere straffer for selskaper som begår overgrep. Selv bør FIFA utføre og offentliggjøre egne, regelmessige og uavhengige inspeksjoner av arbeidsforhold i Qatar.

- Å være vertskap for VM har hjulpet Qatar i å markedsføre seg selv som en elitedestinasjon for noen av verdens største klubber. Men verdensfotballen kan ikke vende blikket bort fra overgrepene i fasilitetene og stadionene hvor spillet skal finne sted, sier Salil Shetty.

- Hvis FIFAs nye ledelse mener alvor med å skifte kurs, kan de ikke tillate at deres største globale arrangement finner sted på stadioner som er regelrett bygget på overgrep mot migrantarbeidere, sier Shetty.

Khalifa stadion er en del av sportskomplekset Aspire Zone, hvis Aspire Academy -trening og Aspetar medisinske fasiliteter har blitt benyttet av noen av verdens største fotballklubber.

- Noen av verdensfotballens største stjerner kan allerede ha trent på baner dyrket og vedlikeholdt av utnyttede migrantarbeidere. Snart kan det hende de spiller på stadioner bygget av dem også, sier Salil Shetty.


Les mer på amnesty.no