Global avtale om flyktninger: Medlemsland skyver fra seg ansvaret
19. september møtes FNs generalforsamling for å finne en løsning på flyktningkrisen. Amnesty ber deltakende land om å ta ansvar fremfor å fremme egne nasjonale interesser.
Publisert:
26. jul 2016, kl. 11:11
|
Sist oppdatert:
21. Mar 2017, kl. 14:55
Nå møtes medlemsland i FN i New York for å ferdiggjøre forhandlingsdokumentet til en avtale for en Global Compact, en såkalt global avtale for flyktninger, for å takle den nåværende krisen og for å kunne håndtere lignende kriser i fremtiden. Med litt under en uke igjen av forhandlingene risikerer flere av FNs medlemsland å overkjøre den eneste verdensomspennende innsatsen med konkrete tiltak for å håndtere den globale flyktningkrisen.
Dette vil skje hvis landene, blant annet Australia, Kina, Egypt, India, Russland, Pakistan og Storbritannia, velger å fremme egne interesser fremfor flyktningenes rettigheter. I de kommende dagene vil medlemsland ha en siste sjanse til å endre sine posisjoner før sluttdokumentet blir ferdigstilt, og deretter innført i september.
- Mens tiden løper ut til å ferdigstille det som kan og burde være en banebrytende avtale, avhenger mye av balanse. Av millionene av flyktninger over hele verden, lever 86 % i lav- og mellominntektsland som egentlig ikke er i stand til å ta dem imot. Samtidig tar mange av verdens rikeste land imot færrest flyktninger og gjør minst. Denne situasjonen er veldig urettferdig, sier Salil Shetty, Amnesty Internationals generalsekretær.
- Med mer enn 150 stat- og regjeringsledere samlet under FNs toppmøte for å legge grunnlaget for en ny global ramme i møte med flyktningkrisen, bør vi være på nippet av et historisk gjennombrudd. Det som truer i stedet er en historisk fiasko, der noen land ofrer flyktningers rettigheter for egoistiske nasjonale interesser. Men det er ikke for sent å snu. Sammen med våre millioner av støttespillere rundt om i verden, vil Amnesty International gi våre ledere beskjed om at vi ikke vil akseptere en slik fiasko.
Nøkkelen er delt ansvar
Siden november 2015 har FNs generalsekretær Ban Ki-moon tatt til orde for en ny tilnærming til store grupper av flyktninger og migranter. I mai 2016 fremla han en rapport til generalforsamlingen, blant annet med forslag om en ny internasjonal avtale for flyktninger. En endelig plan vil bli signert i løpet av den kommende uken, før den blir vedtatt 19. september under FNs generalforsamlings aller første høynivåmøte om flyktninger og migranter.
En hjørnestein i den nye avtalen er et globalt ansvar om å dele - ingen land skal måtte ta på seg mer enn sin rettferdige andel og alle land skal anerkjenne deres felles juridiske bindende ansvar for å oppfylle menneskerettighetene til de som har blitt tvunget til å forlate sine hjem på grunn av krig eller forfølgelse. Likevel er det mange land som prøver å skyve fra seg ansvaret.
Amnesty International har lagt frem et forslag i form av en fem-punkts plan for FNs medlemsland til å dele ansvaret for å ta imot og bistå flyktninger rettferdig - i henhold til deres BNP, arbeidsledighet og andre objektive kriterier.
Likevel ser det ut til at flere regjeringer er i ferd med å avvise målene om ansvarsfordeling av flyktninger for en rekke årsaker. Avtalen om flyktninger blir nå utsatt i to år, etter at noen land har insistert på å gi den absolutt likebehandling med en slik avtale om migrasjon. Alle disse unnskyldningene viser at det er en manglende politisk vilje fra flere medlemsland.
- Tiden for “business as usual” er over. Når rike land ikke gjør nok for å ta imot og hjelpe flyktninger, er ansvarsdelingen i den globale avtalen en viktig idé. Rike og innflytelsesrike land må slutte med unnskyldningene og begynne å ta ansvar, sier Salil Shetty.
- Det internasjonale samfunnet har tidligere gått sammen for å svare på flyktningkriser, og FN har i nyere tid blitt enige om løsninger på globale utfordringer av samme omfatning. En konkret mekanisme om å dele ansvaret kan redde millioner fra elendighet og død ved drukning eller sykdom, og tilby flyktninger trygge og juridiske rømningsveier fra krig og forfølgelse.
FAKTA:
Dette vil skje hvis landene, blant annet Australia, Kina, Egypt, India, Russland, Pakistan og Storbritannia, velger å fremme egne interesser fremfor flyktningenes rettigheter. I de kommende dagene vil medlemsland ha en siste sjanse til å endre sine posisjoner før sluttdokumentet blir ferdigstilt, og deretter innført i september.
- Mens tiden løper ut til å ferdigstille det som kan og burde være en banebrytende avtale, avhenger mye av balanse. Av millionene av flyktninger over hele verden, lever 86 % i lav- og mellominntektsland som egentlig ikke er i stand til å ta dem imot. Samtidig tar mange av verdens rikeste land imot færrest flyktninger og gjør minst. Denne situasjonen er veldig urettferdig, sier Salil Shetty, Amnesty Internationals generalsekretær.
- Med mer enn 150 stat- og regjeringsledere samlet under FNs toppmøte for å legge grunnlaget for en ny global ramme i møte med flyktningkrisen, bør vi være på nippet av et historisk gjennombrudd. Det som truer i stedet er en historisk fiasko, der noen land ofrer flyktningers rettigheter for egoistiske nasjonale interesser. Men det er ikke for sent å snu. Sammen med våre millioner av støttespillere rundt om i verden, vil Amnesty International gi våre ledere beskjed om at vi ikke vil akseptere en slik fiasko.
Nøkkelen er delt ansvar
Siden november 2015 har FNs generalsekretær Ban Ki-moon tatt til orde for en ny tilnærming til store grupper av flyktninger og migranter. I mai 2016 fremla han en rapport til generalforsamlingen, blant annet med forslag om en ny internasjonal avtale for flyktninger. En endelig plan vil bli signert i løpet av den kommende uken, før den blir vedtatt 19. september under FNs generalforsamlings aller første høynivåmøte om flyktninger og migranter.
En hjørnestein i den nye avtalen er et globalt ansvar om å dele - ingen land skal måtte ta på seg mer enn sin rettferdige andel og alle land skal anerkjenne deres felles juridiske bindende ansvar for å oppfylle menneskerettighetene til de som har blitt tvunget til å forlate sine hjem på grunn av krig eller forfølgelse. Likevel er det mange land som prøver å skyve fra seg ansvaret.
Amnesty International har lagt frem et forslag i form av en fem-punkts plan for FNs medlemsland til å dele ansvaret for å ta imot og bistå flyktninger rettferdig - i henhold til deres BNP, arbeidsledighet og andre objektive kriterier.
Likevel ser det ut til at flere regjeringer er i ferd med å avvise målene om ansvarsfordeling av flyktninger for en rekke årsaker. Avtalen om flyktninger blir nå utsatt i to år, etter at noen land har insistert på å gi den absolutt likebehandling med en slik avtale om migrasjon. Alle disse unnskyldningene viser at det er en manglende politisk vilje fra flere medlemsland.
- Tiden for “business as usual” er over. Når rike land ikke gjør nok for å ta imot og hjelpe flyktninger, er ansvarsdelingen i den globale avtalen en viktig idé. Rike og innflytelsesrike land må slutte med unnskyldningene og begynne å ta ansvar, sier Salil Shetty.
- Det internasjonale samfunnet har tidligere gått sammen for å svare på flyktningkriser, og FN har i nyere tid blitt enige om løsninger på globale utfordringer av samme omfatning. En konkret mekanisme om å dele ansvaret kan redde millioner fra elendighet og død ved drukning eller sykdom, og tilby flyktninger trygge og juridiske rømningsveier fra krig og forfølgelse.
FAKTA:
- Den 19. september vil FNs generalforsamling holde et historisk viktig toppmøte, hvor verdens statsledere skal komme frem til en internasjonal avtale for flyktninger. Forhandlingene er i gang, og ved utgangen av juli vil et sluttdokument bli utarbeidet i forkant av toppmøtet i september.
- I førsteutkastet av sluttdokumentet blir det lagt frem en såkalt global compact, eller en global avtale, om ansvarsfordeling mellom alle verdens stater i situasjoner hvor mane mennesker er på flukt.
- Den politiske erklæringen som skal avtales i september og den globale avtalen for ansvarsfordeling av flyktninger som vil følge i 2018, vil ikke erstatte de eksisterende beskyttelsesmekanismene nedfelt i Flyktningkonvensjonen av 1951 og den tilhørende 1967-protokollen. I stedet tar de sikte på å bygge på disse normene ved å opprette et varig system for å håndtere langsiktige flyktningstrømmer og periodiske bølger.
- Amnesty International har lenge arbeidet for å få myndighetene verden rundt til å gjøre mer for å dele ansvaret for å ivareta flyktningers rettigheter, og vil lansere en global kampanje for flyktningkrisen i september. Amnesty International Norge har også skrevet et brev til Erna Solberg om Norges posisjon under FN-forhandlingene.
- Et sterkt resultat vil gi nytt håp til 20 millioner flyktninger på verdensbasis