Cuba: Fengsler og trakasserer journalister

Forfølgelse av menneskerettsaktivister, journalister og bloggere i Cuba har økt markant de to siste årene. En ny Amnesty-rapport viser at myndighetene bruker nye metoder for å kneble opposisjonelle.
 
Publisert: 21. Mar 2012, kl. 11:46 | Sist oppdatert: 27. Apr 2012, kl. 15:12
- Strategien er endret, men undertrykkelsen i Cuba er sterkere enn noensinne, sier Gerardo Ducos, etterforsker hos Amnesty International.

Ifølge organisasjonen Cuban Comission for Human Rights and National Reconciliation, ble det registrert 2784 menneskerettsovergrep mellom januar og september 2011. De fleste av disse var korttidsarrestasjoner av opposisjonelle. Dette er en økning på 710 overgrep sammenlignet med hele 2010.

I tillegg er flere enn 65 uavhengige journalister er anholdt siden mars 2011, og flertallet av disse har vært arrestert mer enn én gang.

- Etter masseløslatelsen av samvittighetsfanger i 2011, ser vi at myndighetene bruker andre fremgangsmåter for å bringe opposisjonelle til taushet. Det er blant annet korttidsarrestasjoner og offentlige trakasseringer, sier Ducos.

Gjentatte arrestasjoner

Amnesty-rapporten viser til at myndighetene på Cuba ikke godtar kritikk via andre kanaler enn de som er under regjeringens kontroll.

Lover som regulerer offentlig uro, forakt, mangel på respekt, og aggresjon blir brukt for å rettsforfølge opposisjonelle. Hverken menneskerettighets- eller politiske organisasjoner er anerkjente i landet.

Arresterte menneskerettighetsforkjempere og uavhengige journalister er i noen tilfeller anholdt i kun et par timer, andre i flere dager.
Myndighetene går strategisk frem slik at personen blir hindret i arbeidet sitt, eller forhindret fra å delta i møter, markeringer eller demonstrasjoner.

Fangene blir utsatt for avhør, fornærmelser, trusler og i noen tilfeller også vold, ifølge Amnesty-rapporten.

I mange tilfeller blir ikke de nærmeste gitt opplysninger om arrestasjonen, og får heller ikke vite hvor eller hvorfor deres familiemedlem er anholdt.

Arrangerte lynsjemobber

Vitner forteller om arrangerte samlinger utenfor hjemmene til opposisjonelle, der regimevennlige støttespillere viser sin motstand for aktivistens standpunkt. I disse lynjsemobbene har også polititjenestemenn deltatt.

Folkemengden har blant annet ropt regimevennlige slagord, og mobben har i de fleste tilfellene holdt på i flere timer slik at den trakasserte blir forhindret fra å bevege seg utendørs. Rapporten slår fast at mobbe-aksjonene i de fleste tilfeller ender med pågripelse av aktivisten.

Det er nettopp dette som skjedde Aimée Garcés Leyva og ti andre medaktivister den 21. august 2011 i provinsen Santiago de Cuba.
Kvinner i hvitt angrepet
Da menneskerettsforkjemperne fra Damas de Blanco, Kvinner i hvitt, forsøkte å ta seg til gudstjeneste, ble de dyttet rundt og dratt i håret før de ble brakt inn i ventende busser.
Politiet kjørte kvinnene til sine respektive hjembyer, og noen endte opp flere kilometer fra hjemmet.
Kvinnene i hvitt består av søstre, kjærester og koner til de mange opposisjonelle som ble arrestert under storaksjonene i 2003. De krever rettferdighet og løslatelse av sine kjære.

Samvittighetsfangene

Amnesty-rapporten dokumenterer arrestasjonen av menneskerettsforkjemperne Antonio Michel og Marcos Máiquel Lima Cruz den 25. desember 2010, da de ble pågrepet i sine hjem øst på Cuba. Brødrene sitter fortsatt i fengsel etter å ha sunget sanger om den manglende ytringsfriheten i landet.

Brødrene er dømt til to og tre års fengsel for å ha ”fornærmet nasjonale symboler” og for å skape ”offentlig uorden”.

Amnesty-rapporten påpeker videre at den ene av brødrene, Antonio Michel ikke får nødvendig medisinsk oppfølging for sin tilstand med prostataplager.

Han har i tillegg rett til å få saken opp til ny vurdering fordi halve dommen er sonet, men myndighetene har kategorisk avvist henvendelser både fra familien og advokaten.

Amnesty International har brødrene Lima Cruz på sin liste over samvittighetsfanger, og appellerer til cubanske myndigheter for brødrenes betingelsesløse og umiddelbare løslatelse.

Journalist trakasseres
José Álvarez Bravo fra Havana ble anholdt femten ganger mellom april og oktober i fjor, noe som gir et snitt på to arrestasjoner i måneden. Den 12. juli ble journalisten arrestert i sitt hjem der offentlige tjenestemenn konfiskerte datamaskin, minnepinner, et digitalt kamera, bøker og dokumenter. Den gangen ble journalisten anholdt i over 72 timer.
Trakkaseringen av cubanske journalister er en del av myndighetenes forsøk på å kneble ytringsfriheten, slår Amnesty fast. Den cubanske staten har mediemonopol i landet og uavhengige journalister har ikke tilgang til de statlig styrte media.

Videre er bruk av internett tillatt for svært få cubanere.
- Cuba er vitne til en forverring når det gjelder menneskerettigheter. Vi ønsker at opposisjonelle skal få jobbe på lovlig vis og uten frykt for represalier, forklarer Amnesty-etterforsker Gerardo Ducos.


LES MER:

DETTE KREVER AMNESTY AV CUBANSKE MYNDIGHETER:
  • Umiddelbar løslatelse av alle samvittighetsfanger som har blitt pågrepet da de utøvet sin ytringsfrihet.
  • Sette en stopper for forfølgelse, trakassering og ydmykelse av mennekserettsforkjempere.
  • Sørge for at ingen blir pågrepet for å benytte seg av sine menneskerettigheter.
  • Tillate en fri presse.
  • Gi full informasjon under pågripelse slik at de anholdte vet hva de arresteres for, og videre sette en stopper for arrestasjoner "inncommunicado" som strider mot menneskeretten.
  • Sørge for juridisk bistand under avhør slik at informasjon fremkommer på frivillig vis og ikke under tvang.