Leder: Alle eller ingen

Av Ina Tin, redaktør

Dette foregår nå, i dag. Ikke under fjerne og brutale himmelstrøk. Nei, midt i familien av vestlige demokratier. I USA. Supermakten og menneskerettsfortaleren USA.

Hvordan kan det skje? Fordi få vet at det skjer og færre bryr seg om det. Selv i Norge nøler vi med kritikken. USA? Frihetens land.
Når kriminelle fratas alle rettigheter, når mistenkte gjennombankes, når asylsøkere settes bak lås og slå, vedkommer det oss?
USA har valgt å frata noen millioner mennesker deres rettigheter. Foreldreretten. Stemmeretten. Retten til fysisk og psykisk integritet. Retten til helse. Frihet fra mishandling og tortur. Retten til liv.
Vedkommer det oss ikke? Fordi de er kriminelle, fordi de er dødsdømte, fordi de er flyktninger?

Menneskerettighetene tilhører alle ellers er de ikke sikret for noen.

Overgrepene i de amerikanske forbedringsanstaltene og fengslene skjer fordi demokratiet har vendt ryggen til. Med frykten som drivkraft. Det scores lette politiske poeng på frykten for vold og kriminalitet. President Clinton avbryter gjerne sin valgkamp for å reise hjem til Arkansas og sende en mentalt tilbakestående mann til dødskammeret fordi han vet utfallet på meningsmålingene.

Her hjemme er vi ikke kommet lenger enn til å score poenger på å ønske 14-åringene inn i fengslene og å ønske strengere straffer, hardere mottiltak. Hvor mye mer frykt og vold tåler Norge før det blir viktigere å bekjempe kriminaliteten enn å sikre de rettighetene vi mener skal gjelde for alle?

Ifølge barnekonvensjonen, ifølge konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Ifølge Menneskerettighetserklæringen som vi feirer med brask og bram i år.

Bruddene på menneskerettighetene i USA er nå så omfattende og så systematiske at Amnesty International mobiliserer til aksjon over hele verden, som vi tidligere har gjort mot Tyrkia, mot Kenya og Kina.

Vi skal ikke ødelegge bildet av frihetens og mulighetenes land, av Hollywood, Disneyworld og MacDonald’s. Vi skal derimot synliggjøre en side av USA som ikke bare truer amerikanerne selv, men hele den verden som har USA til forbilde.

Publisert i AmnestyNytt 1998/5