Flere dødsdømte i Indonesia

President Joko Widodo i Indonesa har stått for flest henrettelser i landets demokratiske periode. Fjorten mennesker risikerer å bli henrettet denne uken. Amnesty krever at den grusomme praksisen avskaffes.
Publisert: 27. jul 2016, kl. 13:39 | Sist oppdatert: 29. jul 2016, kl. 10:43
Den indonesiske presidenten Joko Widodo, populært kjent som ‘Jokowi’, plasserer regjeringen på feil side av historien hvis han starter en ny runde med henrettelser.

Amnesty International har fått troverdige rapporter om at minst fjorten mennesker risikerer å bli henrettet denne uken. De dødsdømte er fire indoneseree, en pakistaner, en inder, en zimbabwier, en senegaler, en sørafrikaner og fire nigerianere.

- President Widodos periode skulle representere en ny start for menneskerettighetene i Indinesia. Dessverre har han stått for flest henrettelser i landets demokratiske æra, i en tid da mesteparten av verden har snudd ryggen til denne grusomme praksisen, sier Josef Benedict, visedirektør for Sørøst-Asia og Stillehavet i Amnesty International.

I går, torsdag 28. juni, ble minst fire mennesker henrettet i Indonesia - Fredi Budiman, Humphrey Jefferson Ejike, Michael Titus Igweh og Seck Osmane.

"Henrettelsen av minst fire personer i kveld, begått av indonesiske myndigheter, er en høyst beklagelig handling som bryter med folkeretten. Eventuelle henrettelser som fremdeles skal finne sted må stanses øyeblikkelig. Den går ikke an å reversere den urettferdigheten som allerede er gjort, men det er fortsatt håp om at det ikke blir forverret, sier Rafendi Djamin, Amnesty Internationals direktør for Sør-Øst-Asia og Stillehavet.


Risikerer flere henrettelser

Amnesty International vet at minst et dusin fanger kan bli henrettet allerede denne uken, mange av dem for narkotikaforbrytelser. Amnesty er også bekymret for at noen av fangene som risikerer dødsstraff, ble dømt i urettferdige rettssaker.

I en rapport som ble utgitt av Amnesty International i fjor, kom det fram at tolv personer ble nektet tilgang til juridisk bistand på tidspunktet de ble arrestert, og i perioden etterpå. Noen hevdet at de ble utsatt for tortur og annen mishandling mens de var i varetekt, og at de ble tvunget til å "tilstå" til forbrytelsene de var anklaget for. Hittil har ikke disse påstandene blitt etterforsket av myndighetene.

Den indonesiske regjeringens beslutning om å starte en tredje runde med henrettelser har allerede blitt møtt med en appell om benådning, blant annet fra Pakistan.

Pakistanske myndigheter har oppfordret sine indonesiske kolleger til å stanse henrettelsen av Zulfiqar Ali, en pakistansk innbygger og tekstilarbeider, som har beskrevet hvordan han ble torturert i varetekt. Han har tilbrakt mer enn et tiår med å vente på døsstraff for narkotikaforbrytelser. I forvaringen i forkant av rettssaken ble han nektet retten til å kontakte den pakistanske ambassaden, og fikk ikke tilgang til advokat før cirka en måned etter arrestasjonen.

Krever at dødsstraffen avskaffes

- Som tilfellet Zulfiqar Ali viser, har folkeretten gjentatte ganger blitt krenket i dødsstraffsaker, fra tidspunktet for pågripelsen, gjennom hele rettssaken, og i etterkant. Uansett hva vi mener om dødsstraff, må ingen liv avgjøres på grunnlag av mangelfull saksbehandling, sier Josef Benedikt.

"Det internasjonale samfunnet bør bli skremt av gjeninnførngen av dødsstraff, og andre land bør engasjere seg for de som venter dødsstraff i Indonesia."

Beslutningen om å gjenoppta henrettelser er også kontroversiell i Indonesia, og møter blant annet motstand fra religiøse og parlamentarikere.

Indonesia har en sterk tradisjon for å kjempe for sine borgere i utlandet når de risikerer dødsstraff, men det er en posisjon som myndighetene ikke konsekvent holder seg til hjemme. Der har president Widodo hevdet at dødsstraff er nødvendig for å avskrekke narkotikakriminalitet.

- Det finnes ikke noe grunnlag for å støtte president Widodos posisjon. Dødsstraff virker ikke avskrekkende på kriminalitet. Gjennomføring av henrettelser vil ikke avskaffe narkotika i Indonesia. Det er aldri løsningen, og det vil skade Indonesias anseelse i verden, sier Josef Benedikt.

- Hvis president Widodo oppriktig ønsker å sette Indonesia på verdenskartet, kan han ikke som leder av regionen se bort fra sine menneskerettighetsforpliktelser. Det første skrittet må være en midlertidig stans av henrettelser, med sikte på å avskaffe denne uverdige straffen i Indonesia én gang for alle.


De siste henrettelsene i Indonesia ble gjennomført i januar og april 2015, da seks og åtte personer ble drept ved skyting. Den forrige statsforvaltningen under Susilo Bambang Yudhoyono gjennomførte 21 henrettelser mellom 2005 og 2013.

Minst fire dødsdømte fanger ble i de siste ukene flyttet til Nusakambangan, en fengselsøy i Indonesia, der 13 av de 14 henrettelsene som ble utført i 2015 fant sted. De dødsdømte har blitt dømt for narkotikarelaterte lovbrudd, og noen fikk ikke en rettferdig rettssak.

I sakene som Amnesty International har undersøkt, har noen fanger hevdet at politiet torturerte dem til å komme med "tilståelser". Mange fikk ikke tilgang til advokat.

I en rapport fra 2015, Flawed Justice: Unfair Trials and the Death Penalty in Indonesia, satte Amnesty International søkelys på 12 dødsdømte fanger. Sakene deres illustrerte den åpenbart feilslåtte rettspleien i Indonesia, som resulterte i grove brudd på menneskerettighetene.

Amnesty Internatinal jobber mot dødsstraff i alle saker uten unntak, uavhengig av forbrytelsens natur, spørsmål om skyld, uskyld eller andre egenskaper ved den dømte, eller henrettelsesmetoden. Les mer om hvorfor Amnesty er mot dødsstraff i alle tilfeller her.

Les mer om situasjonen i Indonesia her.