Kongo: Krev rettferd etter overgrep!

Dette var saken:
Voldtekt og andre former for seksualisert vold har i flere ti-år systematisk blitt brukt som våpen i den pågående borgerkrigen i Den demokratiske republikken Kongo. Angrepene i Walikale-territoriet, der over 380 kvinner, menn og barn ble voldtatt av væpnede grupper i juli og august 2010 viser tydelig at verken myndighetene i DR Kongo eller FN klarer å beskytte lokalbefolkningen mot vold, og spesielt ikke mot seksuell vold og voldtekt. Siden angrepene i Walikale har det vært mange andre tilfeller av organiserte angrep på sivilbefolkningen.

Rettssystemet i Den demokratiske republikken Kongo har alvorlige mangler, og overgriperne har derfor i flere tiår kunnet ture fram uten at overgrepene deres har fått noen konsekvenser. Bare en håndfull gjerningsmenn er blitt stilt til ansvar så langt. Den omfattende straffefriheten forsterker voldsspiralen hos et herjet folk.

Domstolene i landet er langt fra uavhengige. Innblanding i etterforskning og rettsprosesser er vanlig både i sivile og særlig i militærdomstoler. Offiserer beskytter sine soldater og det militære hierarkiet beskytter høytstående militære posisjoner. Dette er spesielt bekymringsfullt i et land hvor hæren står for mange av de mest alvorlige lovbruddene. Korrupsjon er svært utbredt og påvirker nesten alle ledd i det juridiske hierarkiet.


Amnesty krav til myndighetene i DR Kongo:

• Det må utvikles en langsiktig, helhetlig og bærekraftig reform av hele det kongolesiske rettssystemet som sikrer rettssikkerhet og respekt for internasjonale menneskerettigheter.
• Myndighetene må støtte konkrete rettslige reformer som sikrer en strafferettslig forfølgelse av forbrytelser under internasjonal humanitær rett som folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser i overensstemmelse med internasjonale menneskerettighetsstandarder
• Reformprosessene må skje i samarbeid og konsultasjon med det sivile samfunn, spesielt med overlevende og pårørende til offer etter overgrep, og med kvinneorganisasjoner.

Det du kan gjøre:

• Signer aksjonen.
• Fortell alle du kjenner om saken.
• Skap oppmerksomhet om saken på nett og i media, på skolen, på jobben og/eller på gaten.
• Fortell andre hva du har gjort i kommentarfeltet.

Bli med å samle underskrifter!
Heng opp underskriftslisten på en felles oppslagstavle, legg listen i kantinen på jobb og skole eller ta den med på møtet i idrettslaget i kveld.

Chantals historie:
Chantal, fra byen Masisi, ble voldtatt av en gruppe politimenn som voktet over en tomt som familien hennes nettopp hadde blitt vist bort fra.

Fra sykesengen fikk hun hjelp fra svogeren sin til å levere inn en anmeldelse på voldtekten. Ettersom saken involverte politifolk, falt den innunder militærdomstolens domsmyndighet. Ordren om at politimennene skulle stille overfor påtalemakten ble blokkert av politiobersten som kontrollerte landsbyen.

Chantal ønsket at voldteksmennene skulle bli arrestert, men samtidig var hun redd for at barna hennes skulle utsettes for vold og trusler ettersom hun selv var på sykehus og barna hjemme hos hennes gamle, sykelige mor.

Les Amnestys rapport The Time for Justice is Now: New Strategy needed in the Democratic Republic of the Congo (2001).