Vold mot kvinner = sant

Amnestys kampanje mot vold mot kvinner i Norge har skapt debatt. En rekke menn har kritisert oss for å overdrive problemet, og gjengi NIBRs tall feilaktig, og en rekke kvinner og menn har støttet oss. Vi har svart på kritikken og oppsummerer her.

© Alejandro Perez

Det startet i underkant av en uke før TV-aksjonen med et «Mannsopprop mot TV-aksjonen» i Aftenposten, fortsatte i Tabloid på TV2 med kritikk av Amnestys kampanje og rundet av i Dagbladet og Kanal 24 med ulike innlegg mot tallbruk og presentasjonsmåter i vår kampanje.

Felles for kritikerne er at de ikke kjenner seg igjen i det bildet av Norge som vi tegner i kampanjen: Et land der hver fjerde kvinne har vært utsatt for vold av sin partner, et land der mannens vold i hvert ellevte parforhold var potensielt livstruende, og et land der en av ti kvinner har blitt voldtatt.
Dette er tall hentet fra den første landsdekkende undersøkelsen i Norge av vold i parforhold som Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) la frem i mai i år.

NIBR-forskerne har selv rykket ut og presisert at alle tallene som vi har referert til er «riktige», men at de mener det gir et mer presist bilde av situasjonen å bruke voldstall for det siste året istedenfor livsløpstallene som vi har valgt. Dessuten understreker de at det ikke er konsensus om definisjonen av vold. Amnestys kritikere har påpekt at det er urimelig å betegne voldsom opptreden og verbale trusler som vold.

Forsvarlig forenkling
Bruk av forskningsresultater i annonser og kampanjesammenheng er alltid en vanskelig balansegang mellom presisjon og forenkling. Vi mener at vi har valgt en kommunikasjon med forsvarlig grad av presisjon.

Selvsagt forenkler vi når vi må velge ett bilde på hva vold innebærer. Det er en diskusjon om den bunadskledde kvinnens blå øye er den sanneste fremstillingen av det mangesidige begrepet vold. Det er en diskusjon om fremstilling av fysiske spor av vold dekker den smerte som psykisk vold innebærer.

Amnesty baserer sin definisjon av vold på FN og kvinnekonvensjonens definisjon: Vold omfatter både fysisk og psykisk maktbruk. Trusler om vold og tvang kan være like helseødeleggende som bruk av fysisk makt. Om det er mer korrekt å referere til antallet kvinner som er utsatt for vold det siste året enn antallet kvinner som er utsatt for vold i parforhold i voksen alder, kan også diskuteres.

NIBR-rapporten viser imidlertid at skadevirkningene av volden varer mange år etter at volden er opphørt. Kvinner som har vært utsatt for vold i parforhold rapporterer langt oftere om kroniske sykdommer, depresjoner og posttraumatiske stresslidelser enn andre. Dette er i seg et godt argument for å legge livsløpsperspektivet til grunn.
NIBR-rapporten konkluderer da også med at «...vold mot kvinner er et betydelig folkehelseproblem» (NIBR 2005:3 side 203).

Sant selvbilde?
Mange uttrykker ubehag ved bildet av den bunadskledde med blått øye i det vakre, norske landskapet. De kjenner seg ikke igjen. Sikkert med rette fordi bildet bryter med vår oppfatning av oss selv. Det er nettopp derfor vi har valgt det.

Et viktig mål med hele kampanjen vår er synliggjøring. Den tabubelagte volden som skjer bak lukkede dører i alt for mange norske hjem, har ingen lyst til å vise frem eller se. Der ligger noe av problemet, og derfor gjøres det alt for lite for å stoppe denne volden. Det har vår egen kommuneundersøkelse vist med tyngde: Vold mot kvinner står ikke på den politiske dagsorden i norske kommuner. I over 70 prosent av kommunene har det aldri vært noen politisk diskusjon om vold mot kvinner. I 95 prosent av kommunene finnes det ingen handlingsplan for å stoppe volden.

Trengs handling
Vi kan diskutere bruk av tall og statistikk fram og tilbake, men nasjonal og internasjonal forskning er samstemte om hovedtendensen: Vold mot kvinner, både fysisk og psykisk, er et av de aller største samfunnsproblemer i verden, også i Norge.

Amnesty er på banen med en sterk og provoserende kommunikasjon fordi det er på tide at myndigheter i Norge som i resten av verden tar sin menneskerettslige plikt til å sikre kvinner et liv uten vold på alvor. Første skritt er å innse at vold mot kvinner er en del av det norske landskapet. Dessverre.

Det er en interessant observasjon vi gjør oss i disse dager. De menn som kritiserer oss tar i bruk det offentlige rom med stor selvfølgelighet, og får lov til å ta den plassen. De kvinner, og de er mange, som støtter vår kampanje, forteller om sine ødelagte liv og takker for at vi setter deres situasjon på dagsorden, de kommuniserer privat og mange anonymt. Vi spør oss: Er dette tilfeldig?


FAKTA fra NIBR-rapporten
NIBRs undersøkelse Vold i parforhold (NIBR 2005:3) kartlegger både kvinners og menns erfaringer med vold i parforhold etter fylte 15 år. Parforhold defineres snevert som ekteskap eller samboerforhold.

I rapporten heter det: «Av alle de 2143 kvinnene som hadde levd i parforhold noensinne hadde 580 (27,1 prosent) opplevd en eller flere former for trusler om vold eller vold, 574 eller 26,8 prosent hadde opplevd en eller flere former for vold i nåværende eller tidligere parforhold.» (NIBR 2005:3 side 159).

De fleste kvinner i undersøkelse oppgir å ha vært utsatt for flere ulike former for vold. Et lite mindretall på 0,3 prosent har «bare» vært utsatt for trusler om vold.

Undersøkelsen dokumenterer videre at 9,3 prosent av kvinner har opplevd potensielt livstruende vold fra partner, som å bli tatt kvelertak på, bli brukt våpen mot eller få banket hodet mot en gjenstand eller en vegg.

NIBRs kartlegging viser at også menn utsettes for vold i nære relasjoner, men bekrefter at vold i nære relasjoner har en klar kjønnsretning. Kvinner blir fem ganger så ofte som menn utsatt for alvorlige overgrep i parforhold (10 vs 2 prosent). Undersøkelsen viser også at menns vold, i motsetning til kvinners vold, som regel fungerer som et maktmiddel i forholdet.

I tillegg utsettes kvinner langt oftere enn menn for seksuelle overgrep utenfor parforholdet. 1 prosent av mennene rapporterer om voldtekt, mens 10 prosent av kvinnene gjør det samme.

Hemmeligheten
Med tillatelse trykker vi her et lite utdrag fra et brev en kvinne har sendt oss om sitt eget liv:

«Jeg klarte å skjule volden for alle rundt oss. Det ble et felles prosjekt for både meg, barna og eksmannen min å holde på denne hemmeligheten. Dagen etter var det ikke et tema.Vi pratet aldri om det. Etter en dag/natt med mishandling, spark, dytting mot møbler og ned trapp, lugging, boksing i magen, hyling i øret, vridde armer, pute over hodet, trusler med kniv og rifle, han som sitter over meg og holder meg fast i smertefulle stillinger, stengt ute i vinternatten nesten naken, frakobling av telefon, gjemming av bilnøkler, selvmordstrusler og andre trusler fra en mann i psykisk ubalanse, kunne jeg gå på jobb, foreldremøte eller i familieselskap uten at noen fikk vite noe om dette helvete vi levde i. Han passet på å ikke skade ansiktet.»

I innledningen til brevet skriver hun:
«Takk for at dere engasjerer dere i dette problemet. Dere skal ha mye av æren for å sette vold mot kvinner på dagsordenen. Selv om TV-aksjonen er over til helgen, håper jeg at dere fortsetter å kjempe for kvinner i min situasjon, både i Norge og i resten av verden.»

Facebook  Nettby