Vold - gjør kvinner og barna deres syke

Voldsutsatte kvinner sliter med en lang rekke sykdommer og symptomer. Men den egentlige årsaken til problemene blir oversett i møtet med medisinske institusjoner. Volden blir gjort «usynlig».

© Firuz Kutal

Studier blant kvinner som har erfart ulike former for misbruk eller mishandling som voksne viser at kvinnene ut over voldserfaringen, med svært høy sannsynlighet har to andre forhold til felles: De har mange ulike helseproblemer og levevansker. Og de har også som barn opplevd misbruk, mishandling og vanskjøtsel.

Disse oppvekstforholdene kan ha berørt dem både direkte og indirekte. Det vil si at de er blitt personlig krenket eller har levd i familier preget av de voksnes grense- eller respektløshet, uttrykt i voldelighet, rusmisbruk, sinnslidelse, selvødeleggelse eller kriminalitet.

Et utall symptomer
Mange studier fra ulike fag gir grunnlag for å si følgende: Krenkede og skadde jenter vokser opp til å bli krenkede og skadde kvinner. De vil igjen bli mødre til barn som vil bli krenket og skadd. Den generasjonsovergripende effekten av kvinners voldserfaring er nå svært godt dokumentert.

Denne kunnskapen viser følgende: Misbrukte kvinner, og særlig hvis de også har vært misbrukte jenter, kjennetegnes av spiseforstyrrelser, stor overvekt, kroniske smerter, kroniske sykdommer, forstyrrelser i blærefunksjon, seksuelle problemer, selvmordsfare, selvskader, bruk av alle tenkelige rusmidler, ulike former for selvdestruktivitet, isolasjon, ubeskyttet seksualitet, seksuelt overført sykdom, gjentatt volds- og overgepserfaring, hyppige skader, funksjonssvikt, forstyrret skolegang, avbrutt utdanning, avhengighet av andres støtte, hjemløshet, fattigdom og arbeidsuførhet.

Lavest på inntektsskalaen
Brudd i utdanningen og derav følgende problemer på arbeidsmarkedet, samt livslang dårlig økonomi som medfører avhengighet av andres hjelp, viser seg stadig mer tydelig som en logisk følge av både tidlig og senere voldserfaring. Det er påvist en fallende inntekstsskala fra «ikke misbrukt» via «misbrukt som barn» og «voldtatt som voksen» til «misbrukt og voldtatt».

Med andre ord: De kvinnene med dobbelt traumeerfaring, altså som barn og som voksne, har den dårligste inntekten blant voksne kvinner.

«Velger» ny vold
Den avmektige voldserfaringen gir ikke bare føringer når det gjelder kvinnenes økonomiske selvstendighet og levegrunnlag. Krenkede kvinner, særlig hvis overgriperen var en nær slektning, har et så skadet selvbilde og så liten trygghet i å kreve respekt for sin integritet, at de igjen ofte både «velger» og «blir valgt» av menn som ikke respekterer andres grenser, og voldserfaringen gjentar seg.

Utviklingen fra å være en krenket jente til å bli en krenket kvinne gjennom en mannlig partner, kjæreste eller ektemann - ofte forbundet med hans misbruk av rusmidler - er så godt dokumentert at den nesten er forutsigbar. Og volden «overføres» til barna på følgende måte:
Misbrukte kvinners svangerskap kjennetegnes av følgende: De er uønsket, de skjer tidlig, de er preget av rusmidler, spiseproblemer og depresjoner, de ender spontant, er for korte, og må ofte avbrytes med keisersnitt på grunn av svangerskapsforgiftning. Barna fødes for tidlig, de er døde ved fødsel, har lav vekt, utviklingsfeil, høy risiko for død etter fødsel, høy risiko for utviklings- og adferdsproblemer, og de er i fare for å bli forsømt av sin mor eller å bli mishandlet av morens partner (uansett om han er barnets far eller ei).

Forståelsen av sammenhengene
Dokumentasjonen om at sammenhengene finnes og at disse ikke er styrt av tilfeldigheter, gir imidlertid ingen direkte adgang til å forstå hvordan de er laget og hva de betyr for den enkelte kvinne. For å få dypere innsikt i den bokstavelig talt skjebnesvangre, langsiktige virkningen av hennes krenkelseserfaring på hennes og hennes barns liv og helse, må man gå nær henne.

En av disse kvinnene er Line L. Historien om hennes liv, krenkelseserfaring, sykdomshistorie og morsrolle gir et slikt innblikk.

Line ble misbrukt av sin far én gang da hun var åtte år, og en gang til da hun var tolv. Faren truet henne til taushet, og Line ble nærmest stum. Følgelig ble hun oppfattet som tilbakestående, noe som førte til mobbing og en vanskelig skoletid. Etter det første overgrepet ble hun dessuten inkontinent for urin, et problem som isolerte henne fra sine jevngamle fordi hun måtte skjule at hun konstant gikk med bleier.

Flyktet til ny vold
Inkontinensen vedvarte til Line som 18-åring nærmest flyktet hjemmefra og flyttet sammen med en mye eldre mann. Det resulterte i et svært tidlig ekteskap, et tidlig svangerskap, en mangelfull utdanning og en dårlig betalt jobb som vaskehjelp.

Helt fra starten av ekteskapet mishandlet mannen henne, spesielt når han hadde drukket. Line måtte innse at hun hadde flyktet fra en far som krenket henne til en mann som gjorde det samme.

Hun fikk stadig sterkere smerter i korsryggen, men ble ikke bedre når hun var sykemeldt, snarere tvert imot. Ortopedene påviste en forandring i ryggraden som kunne være årsaken til smertene. Men til tross for usikkerheten om årsaken, ble en operasjon ansett som påkrevd. Den ble fulgt av lang rehabilitering og opptrening i en spesialklinikk.

«Nye» og «gamle» smerter
Et halvt år senere var Line fortsatt sykmeldt på grunn av konstante smerter. Røntgenbilder av operasjonsstedet viste en skjelettforandring, en følge av operasjonen, som ble tolket som årsak til det som nå ble kalt den «nye» smerten - til forskjell fra den «gamle».

Etter et nytt halvår med trening og behandling var Line fremdeles ikke bedre. Siden hun var gravid, kunne ikke legene stadfeste om årsaken til smertene fortsatt skyldtes operasjonen. Men spørsmålet om hun kunne gjennomføre svangerskapet med smertene og skaden, var ikke gjenstand for legenes omtanke.

Ved ny kontroll et halvt år etter fødselen var Line smertefri. Men det legene hennes ikke visste , var at hun i mellomtiden hadde flyktet til et krisesenter for å beskytte babyen sin.

Et år senere oppsøkte Line igjen ortopedene på grunn av konstante smerter i samme område som før. I tillegg fortalte hun at bena ofte ikke ville bære henne og at hun ikke alltid hadde full kontakt med dem. Men legene fant ingen sikker årsak til smertene og fant det verken nødvendig å foreta en ny operasjon eller følge opp med senere kontroll.

Ingen spurte
Ingen av behandlerne spurte noen gang Line om hva som tynget henne. Derfor visste ingen dette: Etter flukten til krisesenteret hadde hun begynt i terapi, var blitt fratatt omsorgsretten for sitt barn som ble plassert i et fosterhjem, hadde fått tildelt en kommunal leilighet og der, i sitt nye hjem, var hun blitt voldtatt av sin far.

Lines medisinske journal dokumenterer en seksårig behandling uten tilsiktet virkning. Men journalen mangler enhver antydning om at hennes tallrike behandlere hadde lurt på hvilket liv denne unge kvinnen levde. Ingen hadde oppfattet at hennes ben ikke kunne bære henne lenger fordi hun, fra hun var åtte år gammel, hadde levd i kontinuerlig avmakt og permanent utrygghet fordi hun var «beleiret». Fiendene hadde befunnet seg i huset og kunne verken unngås eller overvinnes.

Krigserfaringens virkninger
Erfaringer fra krig er nå anerkjent som opphav til adferd, bevissthetstilstander og helseproblemer som betegnes med begrepet «posttraumatisk stresslidelse». Både menn og kvinner som har deltatt i krig, preges av å ha opplevd redselfulle ting. De bærer på varige minner som ikke lar dem være i fred selv når de kommer fra krigen ute til freden i hjemlandet. Blant de soldater som sliter mest, er de med krigserfaring fra barndommen sterkt overrepresentert. Og blant kvinnelige soldater finnes en gruppe med høy risiko for hjertesykdommer og for underlivslidelser som medfører fjerning av livmor. Det er kvinner som har vært voldtatt av sine mannlige «kolleger».

Disse soldatene har mye tilfelles med jenter og kvinner som blir voldtatt eller mishandlet i sitt hjem av menn i familien:
- de tvinges i hverdagssammenhenger og i kriser til å stole på menn som de har all grunn til ikke å stole på;
- de tvinges til nærhet til mishandlerne til tross for samfunnets offisielle, juridisk og politisk formulerte fordømmelse av vold;
- de tvinges til å leve under den samme type psykisk terror som uforutsigbar fare innebærer.

Gjort usynlig
Line L. levde i en usynlig krig. «Fronten» var hjemme. Hun ble angrepet og krenket av de to mennene som sto henne nærmest, nemlig far og mann. Da hun ikke kunne bære krigsbyrden lenger og søkte medisinsk hjelp, ble bare kroppen hennes undersøkt - og bare i det området hvor hun anga smerter.

Da den antatt riktige behandling ikke førte til at smerten forsvant, ble det nå omtalt som en subjektiv og ikke en objektiv tilstand. Følgelig var den - medisinsk sett - blitt irrelevant.

Slik ble volden som gjorde Line syk, og som skilte henne og barnet, tildekket av institusjonen som behandlet «sykdommen». Derved forble en reell, men sosialt fortiet livsfare for en kvinne og hennes barn usynlig.

Facebook  Nettby