14.12.2005
Derfor støtter jeg Amnesty: Lise Fjeldstad- Teater handler om menneskerettigheter
Av Bibiana Dahle Piene
- Bruk kunst som en brekkstang for å spre kunnskap om menneskerettighetene, oppfordrer skuespiller Lise Fjeldstad.
 Der kommer hun feiende inn Nationaltheateres sceneinngang, med snø i håret og pelsen på snei. I en hylle ved resepsjonen ligger anmeldelsene av Jon Fosses siste stykke «Svevn», der Lise Fjeldstad (66) har høstet strålende kritikker for sin innsats.
Men skuespilleren er ikke bare opptatt av teater. I dag påkaller både foreldreløse barn i fattige land og utviklingen av Oslo hennes engasjement.
- Det er viktig å bruke noe av sin tid på annet enn teater. Da jeg fikk mitt første barn som 40-åring, utvidet verden seg. Jeg ble mye mer bevisst, både politisk og sosialt. Å engasjere seg hjelper mot den avmakten en føler ved å være en liten person mot et stort system,
- Hvorfor ble du medlem av Amnesty?
- Det skjedde for et par år siden, helt tilfeldig egentlig. Jeg ble stanset på gaten på vei fra en prøve av en av «facerne» til Amnesty. Han trykket virkelig på knappen min for dårlig samvittighet. Men det skulle bare mangle at jeg er medlem! Det koster tross alt mindre enn 50 kroner i måneden.
- Vil du oppfordre andre til å bli medlem?
- Alle burde egentlig støtte Amnesty! Ikke minst etter 11. september. Vi er inne i en veldig farlig utvikling. Terrortruslene fører til panikk i mange lands regjeringer, og det gjøres feil. Mer en noen sinne er det viktig med en organisasjon som kjemper for menneskers rettigheter.
- Ser du en forbindelse mellom teater og menneskerettigheter?
- Teater handler jo i bunn og grunn om menneskerettigheter, om menneskelig frigjøring. Nå skal vi inn i Ibsen-året, og alle hans stykker handler jo nettopp om menneskers rett til å leve slik de vil i forhold til det samfunnet de lever i, fremholder Lise Fjeldstad. Hun erindrer levende hvordan daværende statsminister Gro Harlem Brundtland dro på offisielt besøk til Kina og tok med seg et Ibsen-ensemble.
- Etter hver forestilling kom det mange unge mennesker og ville snakke med oss. Dette traff dem midt i magen, sier Fjeldstad.
- Vi burde være langt flinkere i å bruke kunsten som brekkstang for å spre ideer om menneskerettigheter og demokrati ut i verden.
- Kan Amnesty gjøre mer for å engasjere kulturarbeidere?
- Mange ved teateret er veldig villige til å jobbe gratis for noe vi tror på. Bruk oss! oppfordrer Fjeldstad.
- Men vet du, sier hun og senker stemmen et lite hakk, vi prøvde å lage en forestilling her en gang der alle inntektene skulle gå til et godt formål. Men administrasjonen ville ikke gi oss lov. Tenk det!
|