Munken Rinchen Tsultrim brukte WeChat og sin egen nettside for å sette søkelyset på hvordan den tibetanske befolkningen behandles i Kina. Nå er han dømt til fengsel for å «hisse opp til separatisme».
Publisert: 30. sep 2021, kl. 09:57 | Sist oppdatert: 8. okt 2021, kl. 08:41

Det er ikke bare i regionen Xinjiang at religionsfrihet og retten til egen kultur og språk er under angrep fra Kinas makthavere.

Munken Rinchen Tsultrim levde i det tibetanske Nangshig-klosteret i provinsen Sichuan. Gjennom sosiale-medieappen WeChat og sin egen webside kommenterte han blant annet den vanskelige situasjonen for den tibetanske befolkningen. I 2018 mottok han to advarsler fra lokale sikkerhetsmyndigheter om at han måtte slutte å uttrykke meninger som var kritiske til kinesisk politikk. Han ble satt under overvåking og nettstedet hans ble stengt.

Privat bilde.

1. august 2019 ble Rinchen Tsultrim varetektsfengslet og satt i isolasjon. I mars 2020 ble familien hans informert at han hadde blitt tiltalt for å «hisse opp til separatisme». Samme måned ble han dømt til fire år og seks måneder i fengsel, men det fikk familien først vite ett år senere. Det er uklart om han i det hele tatt har fått en formell rettssak.

Tibet og religionsfrihet

Etniske tibetanere i Kina er utsatt for diskriminering, og deres rettigheter til religionsfrihet, ytrings- og forsamlingsfrihet blir brutt. Kinesiske myndigheter i regionen Tibet og andre områder med tibetansk befolkning har gjennomført gjentatte kampanjer som angivelig skulle bekjempe «separatisme», «ekstremisme» og «terror», men som i realiteten har først og fremst vært rettet mot tibetanernes kultur, språk og religion.

Tibetanske munker, forfattere, demonstranter og aktivister blir regelmessig arrestert når de prøver å uttrykke sine meninger på en fredelig måte. Tilgang til og fra tibetansk befolkede områder er svært begrenset, spesielt for journalister, akademikere og menneskerettighetsorganisasjoner, noe som gjør det ekstremt vanskelig å undersøke og dokumentere menneskerettighetssituasjonen i regionen.

Siden 2009 har minst 150 tibetanere satt fyr på seg selv for å protestere mot undertrykkelsen.

Undertrykkelsen av religionsfrihet i Kina er alvorlig, og den har blitt trappet opp ytterligere i de siste årene. Landets styresmakter søker å bringe religiøs lære og praksis i tråd med statens ideologi og å utøve full kontroll over både statlig godkjente og uregistrerte religiøse grupper. Flere tusen steder av religiøs eller kulturell betydning har blitt ødelagt av myndighetene, spesielt nordvest i Kina der de fleste tibetanere og uigurer lever.

En forskrift som trådte i kraft 1. februar 2021 bestemmer at religiøse grupper må «følge ledelsen av Det kinesiske kommunistpartiet, … søke å kinesifisere religionen og praktisere grunnleggende sosialistiske verdier».