Rå brutalitet mot sine egne
Tunisiske sikkerhetsstyrker brukte overdreven vold mot demonstrantene, ambulanser ble hindret og snikskyttere skjøt for å drepe. En fersk Amnesty- rapport dokumenterer alvorlige menneskerettighetsbrudd under opptøyene ved årsskiftet.
Publisert:
2. Mar 2011, kl. 14:50
|
Sist oppdatert:
8. Mar 2011, kl. 13:03
Over hundre personer ble drept og mange skadet under opprøret i Tunisia, som endte med at president Zine al-Abidine Ben Ali ble jagd på flukt og ellers "kickstartet" revolusjonsbølgen som nå skyller over store deler av Midtøsten.
Fra offentlig orden til ren nedslakting
Rapporten Tunisia in Revolt: State Violence during Anti Government Protest avdekker hvordan sikkerhetsstyrkene, Brigaden for offentlig orden, skjøt med skarp ammunisjon og gummikuler, samt benyttet tåregass og slagvåpen mot demonstranter som aldri utgjorde noen sikkerhetsrisiko verken for dem selv eller andre. I noen tilfeller ble det også skutt mot flyktende demonstranter og tilfeldige tilskuere.
FN oppgir at 147 mennesker ble drept, i tillegg til 72 personer som døde i fengslene i forbindelse med uroen. Mange demonstranter døde som resultat av ett enkelt skudd mot hode eller bryst, som tyder på at skuddene ble avfyrt av profesjonelle skarpskyttere.
- Dette vitner om at sikkerhetsstyrkene hadde en klar intensjon om å drepe, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International.
Han fortsetter: - Myndighetene i et land har selvfølgelig et ansvar for å opprettholde ro og orden, også ved bruk av makt når nødvendig, men Amnestys funn viser tydelig at tunisiske sikkerhetsstyrker her gikk langt utover et slikt mandat. De utøvde verken en nødvendig grad av selvbeherskelse eller søkte å minimere skadene de påførte sitt eget folk.
Amnesty er også bekymret over rapporter om at sikkerhetsoffiserer ved ulike tilfeller hindret ambulanser i å komme fram til ulykkessteder og også enkeltpersoner som prøvde å hjelpe skadde.
Granskning
Den nye midlertidige regjeringen i Tunisia har opplyst at tre kommisjoner skal opprettes, hvorav én av dem skal ha som oppgave å granske overgrep og menneskerettighetsbrudd under opprøret.
- Nå som Tunisia har fått ny statsminister, vil vi oppfordre han til raskt å gjøre alvor av myndighetenes egen lovnad om å granske hva som faktisk fant sted og stille ansvarlige for overgrep til ansvar, sier Egenæs.
Amnesty krever at myndighetene raskt rydder opp i uklarhetene forbundet med kommisjonens arbeid. I dette ligger det en klargjøring av kommisjonens mandat, uavhengighet og metodologi. Ifølge Amnesty er det ikke klart om kommisjonen vil få rett til å innkalle vitner, inkludert medlemmer av sikkerhetsstyrkene, eller om den vil få tilgang til alle arkiver for å kunne identifisere individuelle gjerningsmenn, offisielle organers medvirkning i overgrep og hvem som ga ordre.
Malek Habbachi var 24 år, nyforlovet og bodde i en av de fattige forstedene til Tunis, hovedstaden i Tunisia. 12. januar deltok han, ifølge faren, i en demonstrasjon mot korrupsjon og for bedre levekår i Tunisia. Et øyevitne så han bli drept av ett enkelt skudd i nakken, avfyrt av en skarpskytter. Da broren Youssri forsøkte å bære den døde kroppen hans hjem, ble han slått med batonger på hodet, ryggen og beina av væpnet opprørspoliti.
Les hele Tunisia-rapporten her
Les også: Revolusjon og menneskerettigheter
Fra offentlig orden til ren nedslakting
Rapporten Tunisia in Revolt: State Violence during Anti Government Protest avdekker hvordan sikkerhetsstyrkene, Brigaden for offentlig orden, skjøt med skarp ammunisjon og gummikuler, samt benyttet tåregass og slagvåpen mot demonstranter som aldri utgjorde noen sikkerhetsrisiko verken for dem selv eller andre. I noen tilfeller ble det også skutt mot flyktende demonstranter og tilfeldige tilskuere.
FN oppgir at 147 mennesker ble drept, i tillegg til 72 personer som døde i fengslene i forbindelse med uroen. Mange demonstranter døde som resultat av ett enkelt skudd mot hode eller bryst, som tyder på at skuddene ble avfyrt av profesjonelle skarpskyttere.
- Dette vitner om at sikkerhetsstyrkene hadde en klar intensjon om å drepe, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International.
Han fortsetter: - Myndighetene i et land har selvfølgelig et ansvar for å opprettholde ro og orden, også ved bruk av makt når nødvendig, men Amnestys funn viser tydelig at tunisiske sikkerhetsstyrker her gikk langt utover et slikt mandat. De utøvde verken en nødvendig grad av selvbeherskelse eller søkte å minimere skadene de påførte sitt eget folk.
Amnesty er også bekymret over rapporter om at sikkerhetsoffiserer ved ulike tilfeller hindret ambulanser i å komme fram til ulykkessteder og også enkeltpersoner som prøvde å hjelpe skadde.
Granskning
Den nye midlertidige regjeringen i Tunisia har opplyst at tre kommisjoner skal opprettes, hvorav én av dem skal ha som oppgave å granske overgrep og menneskerettighetsbrudd under opprøret.
- Nå som Tunisia har fått ny statsminister, vil vi oppfordre han til raskt å gjøre alvor av myndighetenes egen lovnad om å granske hva som faktisk fant sted og stille ansvarlige for overgrep til ansvar, sier Egenæs.
Amnesty krever at myndighetene raskt rydder opp i uklarhetene forbundet med kommisjonens arbeid. I dette ligger det en klargjøring av kommisjonens mandat, uavhengighet og metodologi. Ifølge Amnesty er det ikke klart om kommisjonen vil få rett til å innkalle vitner, inkludert medlemmer av sikkerhetsstyrkene, eller om den vil få tilgang til alle arkiver for å kunne identifisere individuelle gjerningsmenn, offisielle organers medvirkning i overgrep og hvem som ga ordre.
Malek Habbachi var 24 år, nyforlovet og bodde i en av de fattige forstedene til Tunis, hovedstaden i Tunisia. 12. januar deltok han, ifølge faren, i en demonstrasjon mot korrupsjon og for bedre levekår i Tunisia. Et øyevitne så han bli drept av ett enkelt skudd i nakken, avfyrt av en skarpskytter. Da broren Youssri forsøkte å bære den døde kroppen hans hjem, ble han slått med batonger på hodet, ryggen og beina av væpnet opprørspoliti.
Les hele Tunisia-rapporten her
Les også: Revolusjon og menneskerettigheter