Etterforskning: Talibans massakre

Massakren tok sted sydøst for Kabul. Amnestys etterforskere avslører nå brutale detaljer om drapene.
Publisert
19. oktober 2022

Advarsel: Sterke vitnebeskrivelser

I en konflikt dør alle. Det er likegyldig om du har våpen eller ikke. Det er krigstid.

En Taliban-kriger, ifølge et øyevitne

I dagene mellom 4. og 6. juli 2021 henrettet Taliban-krigere ni menn i byen Mundarakht, en by sydøst for Kabul.

Amnestys etterforskere har snakket med øyenvitner som ga grusomme beskrivelser av de ni drapene, som etter all sannsynlighet bare er noen få blant mange.

Taliban har kuttet mobilnettet i flere byer de har overtatt og kan dermed kontrollere hvilke bilder og videoer som deles fra områdene.

Seks av mennene ble skutt. Tre ble torturert til døde. Én av mennene ble kvalt med sitt eget tørkle. Musklene i armen hans ble skåret av. Drapene fant sted etter at Taliban hadde overtatt kontrollen av Ghazni-provinsen i Afghanistan.

På bildet: En plakat til minne om Ghulam Rasool Reza, som ble drept av Taliban da han ble stoppet ved et sjekkpunkt.

- Vi oppfordrer FNs sikkerhetsråd til å vedta en nødløsning som oppfordrer Taliban til å respektere internasjonale menneskerettigheter og sikre alle afghaneres sikkerhet, uavhengig av deres etniske bakgrunn eller religiøse overbevisning, sier Agnès Callamard, generalsekretær i Amnesty International.

Den forferdelige hendelsen

Amnesty har i kjølvannet av drapene intervjuet øyevitner og gjennomgått fotobevis fra massakren.

Den 3. juli 2021 ble kampene i Ghazni-provinsen intensivert mellom afghanske regjeringsstyrker og Taliban. Landsbybeboerne fortalte Amnestys etterforskere at de flyktet ut i fjellene for å søke ly fra kampene.

Det var lite mat til de 30 familiene som hadde flyktet. Den 4. juli vendte fem menn og fire kvinner tilbake til landsbyen for å samle forsyninger. Her oppdaget de at hjemmene deres var blitt plyndret. Taliban-krigerne hadde gjemt seg og ventet på dem.

En mann, 45 år gamle Wahed Qaraman ble revet ut av hjemmet sitt av Taliban-krigerne. De brakk bena og armene hans, skjøt ham i høyre fot, rev av ham håret og slo ham i ansiktet.

En annen mann, 63 år gamle Jaffar Rahimi, ble aklaget for å arbeide for regjeringen. Taliban kvalte ham til døde.

Tre personer som deltok i begravelsen til Rahimi fortalte at kroppen hans var dekket i sår, og at musklene i armene hans var skåret av.

Sayed Abdul Hakim, 40, ble fraktet ut av hjemmet sitt. Han ble slått, bundet og skutt fire ganger. Krigerne lot ham bli liggende på bakken.

Et øyevitne forteller:

- Vi spurte Taliban hvorfor de gjorde dette. De sa: «I en konflikt dør alle. Det er likegyldig om du har våpen eller ikke. Det er krigstid».

Ble henrettet da han ønsket å mate storfeet sitt

I løpet av to dager ble tre andre menn, Ali Jan Tata (65), Zia Faqeer Shah (23) og Ghulam Rasool Reza (53) henrettet. De ble stoppet i Mundarakht da de forsøkte å dra hjem til Wuli, en landsby i nærheten.

Ali Jan Tata ble skutt i brystet og Rasool ble skutt i nakken. Ifølge vitner var brystet til Zia Faqeer Shah så fylt med kuler at kroppen hans måtte begraves i flere stykker.

Ytterligere tre menn ble drept i hjembyen. Øyenvitner fortalte Amnesty International at Sayeed Ahmad (75) insisterte på at Taliban ikke ville skade ham ettersom han var en eldre mann. Derfor ville han komme tilbake for å mate storfeet sitt. Han ble henrettet med to kuler i brystet og én i siden.

Zia Marefat, 28, led av depresjon og forlot sjelden hjemmet sitt i Mundarakht. Han nektet å forlate huset etter at Taliban tok kontroll over landsbyen 3. juli, men ble til slutt overtalt av moren og andre som fryktet for hans sikkerhet. Da han forlot byen alene, ble han tatt til fange av Taliban. De skjøt og drepte ham.

Karim Bakhsh Karimi, 45, som led av en psykisk lidelse, flyktet ikke med resten av landsbybeboerne. Han ble funnet av Taliban og henrettet med et skudd mot hodet.

HVA MÅ SKJE?

Amnesty krever at:

  • FNs sikkerhetsråd må iverksette en nødløsning som krever at Taliban skal respektere internasjonal menneskerettighetslovgivning og sikre alle afghaners sikkerhet, uavhengig av etnisk eller religiøs bakgrunn.

  • FNs sikkerhetsråd må starte en etterforskning som tar sikte på å dokumentere, samle inn og bevare bevis på forbrytelser og brudd på menneskerettigheter i Afghanistan.

  • Det internasjonale samfunnet må støtte nabolandene i omsorgen for flyktninger, samt arbeide for trygge og lovlige fluktveier for afghanske flyktninger i regionen og til Europa.

  • Europeiske land må forplikte seg til å ta imot og beskytte afghanske flyktninger. Deporteringen av afghanske flyktninger må stoppes. Det må jobbes for å sikre dem internasjonal beskyttelse slik at de ikke lever i frykt for hjemsendelse.