Bilde
I dag preger klimakrisen overskrifter, politiske debatter og daglige samtaler. Men hvilke konsekvenser vil klimaendringene ha for menneskerettighetene?
Urfolk blir ofte påvirket av global oppvarming på grunn av deres avhengighet av miljøet. Samtidig trues områdene av kommersielle aktører som ønsker å utnytte naturområdene.

Hvorfor skjer klimaendringer?

Ifølge FNs klimapanel (IPCC) har menneskers utslipp av klimagasser ført til at klimaet i verden endrer seg. Dette skjer når våre utslipp av klimagasser som for eksempel CO2 er høyere enn det jordkloden klarer å absorbere av seg selv.

Klimaendringer innebærer ikke bare stigende temperaturer, men også ekstremvær, stigende havnivå, dyrearter som forsvinner og en rekke andre påvirkninger.

Hvordan påvirker klimaendringene våre rettigheter?

Global oppvarming påvirker våre rettigheter til liv, helse, mat, vann, bolig og levebrød. Dette er bare noen av måtene våre menneskerettigheter er truet på. Fattige mennesker blir hardest rammet, fordi de er dårligst rustet til å håndtere endringene.

Ifølge FNs klimapanel vil klimaendringene blant annet føre til:

  • Flere konflikter og flyktninger
  • Dårligere tilgang til mat og vann
  • Helseproblemer
  • Økt økonomisk ulikhet
  • Skader på natur, infrastruktur og bygninger
  • Tap av naturmangfold

Jo lengre regjeringer venter med å legge om politikken, desto vanskeligere blir problemet å løse. Da øker risikoen for at virkemidlene for å redusere klimautslipp og legge om politikken blir så skarpe at ulikhetene i verden blir større.

Dette er noen av måtene klimaendringer vil påvirke menneskerettighetene våre:

Retten til liv:

Alle har rett til liv, og til å leve i frihet og sikkerhet. Men klimaendringer truer sikkerheten til milliarder av mennesker. Det mest åpenbare eksemplet er gjennom ekstreme værrelaterte hendelser, for eksempel uvær, flom og branner.

Verdens helseorganisasjon (WHO) spår at klimaendringer vil føre til 250.000 dødsfall per år mellom 2030 og 2050, på grunn av malaria, underernæring, diaré og overopphetning.

Retten til helse:

Vi har alle rett god fysisk og mental helse. I følge IPCC vil de største helseeffektene av klimaendringene omfatte:

  • Større risiko for personskade, sykdom og død på grunn av mer intense varmebølger og branner.
  • Økt risiko for underernæring som følge av redusert matproduksjon i fattige regioner.
  • Økt risiko for mat- og vannbårne sykdommer.
  • Traumer hos barn som er utsatt for naturkatastrofer.

Retten til et hjem:

Alle har rett til en tilstrekkelig levestandard for seg selv og sine familier. Klimaendringer truer imidlertid vår rett til bolig på mange forskjellige måter. Ekstreme værhendelser som flom og branner ødelegger allerede folks hjem. Samtidig truer stigende havnivå hjemmene til millioner av mennesker rundt om i verden i lavtliggende områder.

Hva gjør Amnesty?

Slik jobber vi for å stoppe klimaendringer

Etterforsker og stopper næringslivsrelatert miljøødeleggelse

Amnesty er ute i felt og dokumenterer menneskerettighetsbrudd og alvorlig miljøødeleggelse som selskaper er ansvarlige for, vi krever at selskaper og myndigheter tar sitt ansvar for overgrepene og ødeleggelsene som er gjort, at de ansvarlige holdes ansvarlig og at ofrene får oppreisning.

Amnesty aksjonerer mot selskaper som ikke stanser miljøødeleggelser vi har dokumentert at de står bak. Vi tar også til orde for en ny menneskerettighetslov for næringslivet som krever at de sikrer både miljø og menneskerettigheter i sin virksomhet.

I særlige tilfeller støtter Amnesty også strategiske søksmål mot selskaper som bidrar til klimaendringer og miljøødeleggelser eller myndigheter som ikke gjør nok for å stoppe utslipp og ødeleggelser, og legge om politikken.

Påvirker myndigheter til å ta ansvar

Det er behov for å sette mennesker og menneskerettigheter i sentrum for debatten om klimaendring. For Amnesty betyr dette å legge press på myndigheter som ikke gjør nok for å håndtere klimaendringer, akkurat som vi gjør med andre menneskerettighetsbrudd.

Amnesty ber regjeringene om å:

  • Gjøre alt de kan for å forhindre at den globale temperaturen stiger med mer enn 1,5°C.
  • Redusere klimagassutslippene til null senest i 2050. Rikere land bør gjøre dette raskere. I 2030 må de globale utslippene være halvparten så mye som de var i 2010.
  • Slutte å bruke fossile brensler (kull, olje og gass) så raskt som mulig.
  • Sikre at klimatiltak blir gjort på en måte som ikke krenker andres menneskerettigheter.
  • Sikre at alle, spesielt de som er berørt av klimaendringer eller overgangen til en fossilfri økonomi, er informert om hva som skjer og kan delta i beslutninger om fremtiden.
  • Arbeide sammen for å dele belastningen av klimaendringene. Rikere land må hjelpe andre.

Støtter menneskene som jobber for å verne naturen

 

Amnesty samarbeider med en rekke forskjellige grupper for å øke presset mot myndigheter og selskaper som hindrer fremgang. Blant annet jobber vi for å styrke arbeidet til urfolk, fagforeninger og berørte samfunn.

Vi jobber for å beskytte miljøforsvarere over hele verden. På den måten kan de beskytte sine landområder mot miljøødeleggelser, avskoging og næringsvirksomhet i strid med menneskerettighetene. Les mer om hvordan vi jobber for urbefolkningens rettigheter her.