Hvorfor er Maria Amelie en Amnesty-sak?

Amnestys flyktning- og asylekspert, Beate Ekeløve-Slydal, svarer på spørsmål om hvorfor Amnesty engasjerer seg i Maria Amelies sak og ikke mange andre.
Publisert: 17. Jan 2011, kl. 10:24 | Sist oppdatert: 23. Mai 2019, kl. 15:23

Amnesty arbeider for rettighetene til asylsøkere og flyktninger. Nå har organisasjonen gått sammen med 30 andre organisasjoner i kampanjen som heter «Ingen er ulovlig», den såkalte Papirløskampanjen.

Hvorfor er dette en Amnesty-sak? Hva er det menneskerettslige grunnlaget for at Amnesty tar Maria Amelies side i saken?

- Maria Amelie har gitt et navn og et ansikt til situasjonen for papirløse i Norge. Derfor mener vi det er viktig å delta i debatten om hennes sak for derigjennom å sørge for at vi får en praksis i Norge som på en bedre måte ivaretar de papirløses rettigheter.

Maria Amelies situasjon i dag er en konsekvens av valgene hennes foreldre tok da hun var barn. Slik sett kan man si Barnekonvensjonens prinsipp om «barnets beste» har en tilbakevirkende kraft som bør ha gyldighet i behandlingen av hennes sak i dag.

Et viktig kriterium i Utlendingsloven i vurderingen av om det er grunnlag for en person å få opphold i Norge, er om personen kan sies å ha en "sterk tilknytning til riket».

Det er veldokumentert at Maria Amelie, som følge av å ha levd i Norge i åtte år, har tatt utdannelse og har all jobberfaring her, og har knyttet sterke sosiale nettverk her, uten tvil må sies å ha sterk tilknytning til Norge.

Maria Amelie og familien søkte først asyl i Finland. Hvorfor sendes hun ikke tilbake dit?

- Maria Amelie og foreldrene ble sannsynligvis ikke umiddelbart returnert til Finland da de kom til Norge, fordi de da søkte om asyl på falsk navn og selv om Dublin-avtalen gjaldt allerede så kom rutinen med å sikre fingeravtrykk senere. Norske utlendingsmyndigheter visste derfor den gangen sannsynligvis ikke at familien allerede hadde søkt om asyl og fått avslag på denne i Finland.

Maria Amelie kan ikke returneres til Finland med henvisning til Dublin II - avtalen i dag, fordi det er en knapp og streng tidsgrense (tror det er snakk om bare noen uker) for hvor lang tid det kan gå før et land ber om å få returnert en asylsøker til første mottakerland i henhold til Dublin-avtalen. I saken til Maria Amelie er tidsgrensen for tilbakesending for lengst overskredet.

Hva er forskjellen mellom denne saken og utsendelsen av kosovo-serbiske barn i Vadsø i september i fjor?

- Amnesty er ikke av prinsipp motstander av enhver retur av personer som har fått endelige avslag på sin asylsøknad og hvor det ikke er behov for beskyttelse mot forfølgelse.

Når det gjelder familiene fra Vadsø var det ikke et behov for beskyttelse mot forfølgelse ved retur.

I familienes saker ble det også vurdert om de kunne anses å ha sterk tilknytning til Norge. Det handler om hvor lenge man har oppholdt seg i landet. I motsetning til de kosovoserbiske familiene som maks har vært her i tre år, har Maria Amelie oppholdt seg åtte år i Norge og har all utdannelse, jobberfaring og sosiale nettverk i Norge.

Hva gjør Amnesty for alle de andre papirløse i Norge?

- Maria Amelie har gitt et navn og et ansikt til situasjonen for papirløse i Norge. Derfor mener vi det er viktig å delta i debatten om hennes sak for derigjennom å sørge for at vi får en praksis i Norge som på en bedre måte ivaretar de papirløses rettigheter.

Amnesty International er sammen med 30 andre organisasjoner del av kampen som heter «Ingen er ulovlig», den såkalte Papirløskampanjen.

Hovedformål med kampanjen er å sette søkelyset på rettighetene til de mange som lever som papirløse i Norge. Det handler om retten til helse og retten til utdannig for barna, og at det bør settes en maksimumgrense for hvor lenge barnefamililer med mindreårige barn skal leve som «papirløse» i Norge før de får opphold.

Amnesty arbeider først og fremst prinsipielt og politisk for å sikre at Norge ivaretar sine internasjonale forpliktelser i henhold til Flyktningkonvensjonen og Barnekonvensjonen.
Vi har imidlertid ikke kapasitet til å skulle arbeide med en rekke enkeltsaker.

Det er derimot andre svært kompetente organisasjoner som arbeider med enkeltsaker, som foreksempel NOAS, SEIF og Jussbuss. Dette er organisasjoner som Amnesty har et tett samarbeid med i flyktning- og asylspørsmål.

Signér aksjonen La Maria Amelie få bli

Les mer: Maria Amelie er ikke ulovlig

Amnesty inviterer til pressekonferanse om papirløs i Norge tirsdag 18. januar kl 11.