Henretter narkoforbrytere
Nær 500 personer har i år blitt henrettet for narkotikaforbrytelser i Iran. Likevel har landet fått over 200 millioner bistandskroner for bekjempe slik kriminalitet.
Publisert:
15. des 2011, kl. 09:00
|
Sist oppdatert:
4. jun 2019, kl. 09:46
Narkotikaforbrytelser straffes med dødsstraff
I 2011 har antallet henrettelser for narkotikaforbrytelser i Iran økt dramatisk. Det viser en ny Amnesty-rapport som publiseres i dag.
I rapporten ”Addicted to Death: Executions for Drug Offences in Iran” hevder Amnesty at hittil i år er minst 488 mennesker blitt henrettet for påståtte narkotikaforbrytelser.
Dette er nesten tre ganger så mange som i 2009, da Amnesty dokumenterte minst 166 henrettelser for de samme forbrytelsene.
Hva fører norske penger til?
Siden 2005 har Iran blant annet fått over 200 millioner kroner fra FN og EU, nettopp for å bekjempe narkotikakriminalitet. Norge er blant landene som har forpliktet seg til å bidra. Nå stiller Amnesty spørsmålstegn ved hva dette kan føre til i ytterste konsekvens.
- Det er veldig bra at norske myndigheter bistår i den internasjonale narkotikabekjempelsen, men her er det er viktig å ha to tanker i hodet på samme tid. Når vi vet at antall henrettete narkotikaforbrytere øker dramatisk, er norske myndigheter seg da bevisst det ansvaret de har ved å bistå iranske myndigheter med narkotikabekjempelse, spør John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty i Norge.
- Og hva gjøres for å stanse de forestående henrettelsene, fortsetter han.
- Vi kan simpelthen ikke bare se en annen vei når hundrevis av ressursløse mennesker blir drept hvert år, uten rettferdig rettergang og uten å få vite om at de skal henrettes før kun noen timer i forveien.
Narkoforbrytere henrettes oftest
Amnesty International har i år registrert circa 600 henrettelser som er innrapportert fra offisielle og uoffisielle kilder. Av disse utgjør narkotikarelaterte henrettelser mellom 75 og 80 prosent. Organisasjonen har bedt iranske myndigheter om å slutte å bruke dødsstraff mot dem som er tiltalt for narkotikaforbrytelser.
- I et forsøk på å komme det enorme narkotikaproblemet til livs har iranske myndigheter gått helt amok når det gjelder dødsdommer, selv om det ikke er noe bevis for at henrettelser er mer effektivt enn fengsling når det gjelder å forhindre smugling av narkotika, sier Ann Harrison, etterforskningsleder for Amnesty-rapporten.
Narkotikaforbrytelser står for en stor del av den plutselige økningen av henrettelser de siste 18 månedene. Til syvende og sist må Iran slutte å ta i bruk dødsstraff. Amnesty mener at en god start vil imidlertid være å avskaffe dødsdommer for narkotikarelaterte forbrytelser, siden dette bryter med internasjonal rett.
Hemmelige massehenrettelser
Rundt midten av 2010 begynte Amnesty International å få troverdige meldinger om henrettelsene i Iran. Dette inkluderer en hemmelig massehenrettelse i Vakilabad-fengselet i Mashhad, der over 89 personer ble henrettet den 4. august.
Iranske myndigheter har offisielt erkjent 253 henrettelser i 2010, av disse var 172 for narkotikaforbrytelser, det vil si nesten 68 prosent. Amnesty International har imidlertid mottatt troverdige meldinger om ytterligere 300 henrettelser, hvorav de fleste antas å være narkotikarelaterte.
I nesten alle tilfeller har rettssakene vært mangelfulle. Verken familiene eller advokatene til de tiltalte har mottatt særlig mye informasjon eller blitt fortalt om når henrettelsene skulle finne sted. Medlemmer av marginaliserte grupper, fattige, etniske og diskriminerte minoriteter og utlendinger, spesielt afghanere, er de som er spesielt utsatt for å bli henrettet for narkotikaforbrytelser.
Tvunget til tilståelse
Et eksempel er den 38 år gamle lastebilsjåføren Mohammad Jangali, som tilhørte kouresunni-minoriteten, en liten sunnimuslimsk menighet i den hovedsakelig shiadominerte azerbaijani-minoriteten. Jangali ble henrettet den 10. oktober 2011, etter at det i 2008 i nærheten av Oroumieh ble funnet narkotika i lastebilen han kjørte. Han skal, etter tortur, ha blitt tvunget til å undertegne en ”tilståelse” som var gjort ferdig av overvåkingsdepartementet.
Familien ble ikke varslet om saken før det var kun åtte timer igjen til henrettelsen. Da ble de kontaktet av fengselspersonalet, som sa at de kunne komme å se ham nå hvis de ville. Helt frem til henrettelsen fastholdt Jangali at han ikke visste at det var narkotika i lastebilen.
4000 narkodømte venter på henrettelse
Ifølge Amnesty International kan det være så mange som 4000 afghanere på dødscelle i Iran for narkotikaforbrytelser. De blir stort sett dårlig behandlet av rettssystemet. Organisasjonen opplyser at de har fått meldinger om at noen afghanere er blitt henrettet uten forutgående rettssak, og at de bare fikk vite om den forestående henrettelsen fra fengselsledelsen.
Organisasjonen får fortsatt meldinger om henrettelse av mindreårige for påståtte narkotikaforbrytelser - til tross for at talsmenn for iranske myndigheter hevder at dette ikke lenger skjer.
Iran ligger på fjerdeplass i verden når det gjelder narkotikadødsfall: 91 per 1 million i alderen 15 til 64 år. Landet er en viktig internasjonal transittrute for narkotikasmugling. I løpet av de siste årene har Iran fått internasjonal hjelp, blant annet fra flere europeiske land og USA, for å prøve å stoppe narkotikatrafikken inn i landet.
Internasjonal millioninnsats
EU har i løpet av en treårsperiode gitt 9,5 millioner euro til et Iran-basert prosjekt som skal styrke det regionale samarbeidet mot narkotika. Tysk politi er med i prosjektet og bistår med å etablere rettsmedisinske laboratorier i regionen.
FN-programmet for bekjempelse av narkotika og kriminalitet (UNODC) har siden 2005 gitt opptil 22 millioner dollar til støtte for opplæring av Irans antinarkotikastyrker.
Belgia, Frankrike, Irland og Japan har også tidligere bevilget midler gjennom UNODC til et narkotikahundprosjekt. UNODC har også gitt teknisk utstyr for sporing av narkotika til Iran.
Norge, Danmark og Tyskland har forpliktet seg til å yte økonomisk støtte i 2011 og 2014 til et UNODC-program om teknisk samarbeid mot narkotika og kriminalitet i Iran.
FN-programmet har til hensikt å inkludere arbeidet med reformer i det iranske rettssystemet slik at det skal komme på linje med internasjonal standard. Under et besøk i juli i 2011 skrøt UNODC-direktøren av Irans arbeid mot narkotika, men han nevnte overhodet ikke de mange dødsdommene for narkotikaforbrytelsene.
Last ned hele rapporten
Addicted to Death: Executions for Drug Offences in Iran
I rapporten ”Addicted to Death: Executions for Drug Offences in Iran” hevder Amnesty at hittil i år er minst 488 mennesker blitt henrettet for påståtte narkotikaforbrytelser.
Dette er nesten tre ganger så mange som i 2009, da Amnesty dokumenterte minst 166 henrettelser for de samme forbrytelsene.
Hva fører norske penger til?
Siden 2005 har Iran blant annet fått over 200 millioner kroner fra FN og EU, nettopp for å bekjempe narkotikakriminalitet. Norge er blant landene som har forpliktet seg til å bidra. Nå stiller Amnesty spørsmålstegn ved hva dette kan føre til i ytterste konsekvens.
- Det er veldig bra at norske myndigheter bistår i den internasjonale narkotikabekjempelsen, men her er det er viktig å ha to tanker i hodet på samme tid. Når vi vet at antall henrettete narkotikaforbrytere øker dramatisk, er norske myndigheter seg da bevisst det ansvaret de har ved å bistå iranske myndigheter med narkotikabekjempelse, spør John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty i Norge.
- Og hva gjøres for å stanse de forestående henrettelsene, fortsetter han.
- Vi kan simpelthen ikke bare se en annen vei når hundrevis av ressursløse mennesker blir drept hvert år, uten rettferdig rettergang og uten å få vite om at de skal henrettes før kun noen timer i forveien.
Narkoforbrytere henrettes oftest
Amnesty International har i år registrert circa 600 henrettelser som er innrapportert fra offisielle og uoffisielle kilder. Av disse utgjør narkotikarelaterte henrettelser mellom 75 og 80 prosent. Organisasjonen har bedt iranske myndigheter om å slutte å bruke dødsstraff mot dem som er tiltalt for narkotikaforbrytelser.
- I et forsøk på å komme det enorme narkotikaproblemet til livs har iranske myndigheter gått helt amok når det gjelder dødsdommer, selv om det ikke er noe bevis for at henrettelser er mer effektivt enn fengsling når det gjelder å forhindre smugling av narkotika, sier Ann Harrison, etterforskningsleder for Amnesty-rapporten.
Narkotikaforbrytelser står for en stor del av den plutselige økningen av henrettelser de siste 18 månedene. Til syvende og sist må Iran slutte å ta i bruk dødsstraff. Amnesty mener at en god start vil imidlertid være å avskaffe dødsdommer for narkotikarelaterte forbrytelser, siden dette bryter med internasjonal rett.
Hemmelige massehenrettelser
Rundt midten av 2010 begynte Amnesty International å få troverdige meldinger om henrettelsene i Iran. Dette inkluderer en hemmelig massehenrettelse i Vakilabad-fengselet i Mashhad, der over 89 personer ble henrettet den 4. august.
Iranske myndigheter har offisielt erkjent 253 henrettelser i 2010, av disse var 172 for narkotikaforbrytelser, det vil si nesten 68 prosent. Amnesty International har imidlertid mottatt troverdige meldinger om ytterligere 300 henrettelser, hvorav de fleste antas å være narkotikarelaterte.
I nesten alle tilfeller har rettssakene vært mangelfulle. Verken familiene eller advokatene til de tiltalte har mottatt særlig mye informasjon eller blitt fortalt om når henrettelsene skulle finne sted. Medlemmer av marginaliserte grupper, fattige, etniske og diskriminerte minoriteter og utlendinger, spesielt afghanere, er de som er spesielt utsatt for å bli henrettet for narkotikaforbrytelser.
Tvunget til tilståelse
Et eksempel er den 38 år gamle lastebilsjåføren Mohammad Jangali, som tilhørte kouresunni-minoriteten, en liten sunnimuslimsk menighet i den hovedsakelig shiadominerte azerbaijani-minoriteten. Jangali ble henrettet den 10. oktober 2011, etter at det i 2008 i nærheten av Oroumieh ble funnet narkotika i lastebilen han kjørte. Han skal, etter tortur, ha blitt tvunget til å undertegne en ”tilståelse” som var gjort ferdig av overvåkingsdepartementet.
Familien ble ikke varslet om saken før det var kun åtte timer igjen til henrettelsen. Da ble de kontaktet av fengselspersonalet, som sa at de kunne komme å se ham nå hvis de ville. Helt frem til henrettelsen fastholdt Jangali at han ikke visste at det var narkotika i lastebilen.
4000 narkodømte venter på henrettelse
Ifølge Amnesty International kan det være så mange som 4000 afghanere på dødscelle i Iran for narkotikaforbrytelser. De blir stort sett dårlig behandlet av rettssystemet. Organisasjonen opplyser at de har fått meldinger om at noen afghanere er blitt henrettet uten forutgående rettssak, og at de bare fikk vite om den forestående henrettelsen fra fengselsledelsen.
Organisasjonen får fortsatt meldinger om henrettelse av mindreårige for påståtte narkotikaforbrytelser - til tross for at talsmenn for iranske myndigheter hevder at dette ikke lenger skjer.
Iran ligger på fjerdeplass i verden når det gjelder narkotikadødsfall: 91 per 1 million i alderen 15 til 64 år. Landet er en viktig internasjonal transittrute for narkotikasmugling. I løpet av de siste årene har Iran fått internasjonal hjelp, blant annet fra flere europeiske land og USA, for å prøve å stoppe narkotikatrafikken inn i landet.
Internasjonal millioninnsats
EU har i løpet av en treårsperiode gitt 9,5 millioner euro til et Iran-basert prosjekt som skal styrke det regionale samarbeidet mot narkotika. Tysk politi er med i prosjektet og bistår med å etablere rettsmedisinske laboratorier i regionen.
FN-programmet for bekjempelse av narkotika og kriminalitet (UNODC) har siden 2005 gitt opptil 22 millioner dollar til støtte for opplæring av Irans antinarkotikastyrker.
Belgia, Frankrike, Irland og Japan har også tidligere bevilget midler gjennom UNODC til et narkotikahundprosjekt. UNODC har også gitt teknisk utstyr for sporing av narkotika til Iran.
Norge, Danmark og Tyskland har forpliktet seg til å yte økonomisk støtte i 2011 og 2014 til et UNODC-program om teknisk samarbeid mot narkotika og kriminalitet i Iran.
FN-programmet har til hensikt å inkludere arbeidet med reformer i det iranske rettssystemet slik at det skal komme på linje med internasjonal standard. Under et besøk i juli i 2011 skrøt UNODC-direktøren av Irans arbeid mot narkotika, men han nevnte overhodet ikke de mange dødsdommene for narkotikaforbrytelsene.
Last ned hele rapporten
Addicted to Death: Executions for Drug Offences in Iran