Amnestypris til helsesenter for papirløse
Amnestyprisen 2011 går til Helsesenteret for papirløse migranter for deres kompromissløse og operative menneskerettighetsarbeid overfor en av Norges mest sårbare og utsatte grupper.
Publisert:
14. des 2011, kl. 14:28
|
Sist oppdatert:
5. Feb 2024, kl. 13:24
Det er mennesker i Norge som befinner seg i et helt spesielt rettighetsvakum fordi de ikke kan få asyl, samtidig som de ikke kan sendes ut av landet av ulike juridiske og praktiske grunner. Likevel lever de, jobber og får barn i Norge uten at storsamfunnet vedkjenner seg dem. Dette er en gruppe som har svært begrenset tilgang til grunnleggende menneskerettigheter. Amnesty Internationals styre ser det derfor som en ære å gi Amnestyprisen 2011 til Helsesenteret for papirløse migranter, som med alle sine frivillige krefter gjør en helt uvurderlig og nødvendig jobb for denne helt spesielt sårbare gruppen i landet vårt.
En offentlig hemmelighet
Amnestyprisen deles ut hvert år til «en kandidat som gjennom sitt arbeid har bidratt til å opplyse eller skape bred debatt om menneskerettighetsspørsmål, eller har oppnådd resultater i form av bedre beskyttelse og bedre rettigheter for enkeltpersoner eller en gruppe mennesker».
Nominasjonskomiteen, som i år har bestått av Torild Skogsholm, generalsekretær i Care, og Kristian Berg Harpviken fra fredsforskningsinstituttet PRIO som eksterne, og Trude Hella Eide og Inga Laupstad fra Amnesty Internationals styre, begrunner tildelingen slik:
Helsesenteret har gjennom sin toårige drift kjempet en tøff og modig kamp for at en av de mest grunnleggende menneskerettighetene, nemlig retten til liv og helse, virkelig skal og må gjelde for alle på norsk jord. Uansett.
Senterets drift er basert på og helt avhengig av innsatsen til et stort antall frivillige helsearbeidere og ildsjeler. Ved oppstart var senteret svært omstridt, men har etter hvert utviklet seg til å bli et viktig supplement til det offentlige helsetilbudet som ikke strekker til overfor papirløse migranter på grunn av et restriktivt lovverk. Senteret har etter hvert konsolidert sin posisjon som en ”offentlig hemmelighet”.
Helsesenteret har i tillegg til å hjelpe mange med fysiske og psykiske helsetjenester, drevet etterrettelig og folkelig opplysningsvirksomhet ved å bidra til saklig informasjon og kunnskap og avlive myter og fordommer. Helsesenteret har blitt en anerkjent bidragsyter og høringsinstans i den offentlige debatten.
- Vi ble veldig glade da vi mottok nyheten om at vi har mottatt Amnestyprisen, sier Solveig Holmedal Ottesen, daglig leder ved Helsesenteret, og en av tre fast ansatte.
Hun fortsetter: Vi føler virkelig at dette er en stor anerkjennelse av den jobben vi gjør. Særlig fordi vi også liker det Amnesty står for så godt. Vi håper slik positiv oppmerksomhet rundt vår virksomhet med tydelighet viser hvor umenneskelig det er at ikke alle mennesker som befinner seg i Norge har tilgang til de mest grunnleggende helsetjenester. Vi ser daglig konsekvensene av at så ikke er tilfelle i Norge i dag. Og det er ikke pene konsekvenser.
En offentlig hemmelighet
Amnestyprisen deles ut hvert år til «en kandidat som gjennom sitt arbeid har bidratt til å opplyse eller skape bred debatt om menneskerettighetsspørsmål, eller har oppnådd resultater i form av bedre beskyttelse og bedre rettigheter for enkeltpersoner eller en gruppe mennesker».
Nominasjonskomiteen, som i år har bestått av Torild Skogsholm, generalsekretær i Care, og Kristian Berg Harpviken fra fredsforskningsinstituttet PRIO som eksterne, og Trude Hella Eide og Inga Laupstad fra Amnesty Internationals styre, begrunner tildelingen slik:
Helsesenteret har gjennom sin toårige drift kjempet en tøff og modig kamp for at en av de mest grunnleggende menneskerettighetene, nemlig retten til liv og helse, virkelig skal og må gjelde for alle på norsk jord. Uansett.
Senterets drift er basert på og helt avhengig av innsatsen til et stort antall frivillige helsearbeidere og ildsjeler. Ved oppstart var senteret svært omstridt, men har etter hvert utviklet seg til å bli et viktig supplement til det offentlige helsetilbudet som ikke strekker til overfor papirløse migranter på grunn av et restriktivt lovverk. Senteret har etter hvert konsolidert sin posisjon som en ”offentlig hemmelighet”.
Helsesenteret har i tillegg til å hjelpe mange med fysiske og psykiske helsetjenester, drevet etterrettelig og folkelig opplysningsvirksomhet ved å bidra til saklig informasjon og kunnskap og avlive myter og fordommer. Helsesenteret har blitt en anerkjent bidragsyter og høringsinstans i den offentlige debatten.
- Vi ble veldig glade da vi mottok nyheten om at vi har mottatt Amnestyprisen, sier Solveig Holmedal Ottesen, daglig leder ved Helsesenteret, og en av tre fast ansatte.
Hun fortsetter: Vi føler virkelig at dette er en stor anerkjennelse av den jobben vi gjør. Særlig fordi vi også liker det Amnesty står for så godt. Vi håper slik positiv oppmerksomhet rundt vår virksomhet med tydelighet viser hvor umenneskelig det er at ikke alle mennesker som befinner seg i Norge har tilgang til de mest grunnleggende helsetjenester. Vi ser daglig konsekvensene av at så ikke er tilfelle i Norge i dag. Og det er ikke pene konsekvenser.
AMNESTYPRISEN
- Delt ut første gang i 2004
- Hvem som helst kan nominere kandidater
- Kandidaten velges av styret, etter en innstilling fra en nominasjonskomité. Komitéen består av to styremedlemmer og to eksterne.
- Prisens formål er å anerkjenne og stimulere til et bredt spekter av aktiviteter for å spre kunnskap og aktivitet i forhold til menneskerettighetene både generelt og, eller i spesifikke situasjoner. Den ønsker å stimulere til aktivt arbeid for å beskytte utsatte grupper for menneskerettighetsbrudd.
- Prisen skal være en anerkjennelse og en inspirasjonskilde til nye prosjekter og bidra til å få oppmerksomhet om viktige samfunnsspørsmål.
Fakta
Siden oppstart høsten 2009 har helsesenteret, som er et samarbeid mellom Røde Kors og Kirkens Bymisjon, foretatt 3200 konsultasjoner fordelt på over 900 pasienter. Pasientgruppen gjenspeiler i all hovedsak flyktningstrømmen. Mange kommer fra Afghanistan, Iran, Irak, Somalia, Eritrea eller Etiopia. Konsultasjonene omhandler ofte helt vanlige ting som influensasykdom, vaksinasjon og blodprøvetaking, stell av sår og skifting av bandasjer. Andre plager kan være mage, tarm- og fordøyelsesbesvær blant pasientene, samt muskel- og skjelettplager. Mange kvinner søker svangerskaps- og fødselshjelp. Omlag en fjerdedel av konsultasjonene dreier seg om psykisk helse. Mange sliter med angst eller depresjon og blant pasientene finnes også torturofre som lider av posttraumatisk stress. Enkelte har blandingsdiagnoser innenfor rus og psykiatri.
Helsesenteret har tre ansatte som står for den daglige driften. Cirka 100 frivillige helsearbeidere – leger, psykologer, sykepleiere, bioingeniører, farmasøyter og fysioterapeuter - yter helsehjelp til pasientene to åpningsdager i uken.
Siden oppstart høsten 2009 har helsesenteret, som er et samarbeid mellom Røde Kors og Kirkens Bymisjon, foretatt 3200 konsultasjoner fordelt på over 900 pasienter. Pasientgruppen gjenspeiler i all hovedsak flyktningstrømmen. Mange kommer fra Afghanistan, Iran, Irak, Somalia, Eritrea eller Etiopia. Konsultasjonene omhandler ofte helt vanlige ting som influensasykdom, vaksinasjon og blodprøvetaking, stell av sår og skifting av bandasjer. Andre plager kan være mage, tarm- og fordøyelsesbesvær blant pasientene, samt muskel- og skjelettplager. Mange kvinner søker svangerskaps- og fødselshjelp. Omlag en fjerdedel av konsultasjonene dreier seg om psykisk helse. Mange sliter med angst eller depresjon og blant pasientene finnes også torturofre som lider av posttraumatisk stress. Enkelte har blandingsdiagnoser innenfor rus og psykiatri.
Helsesenteret har tre ansatte som står for den daglige driften. Cirka 100 frivillige helsearbeidere – leger, psykologer, sykepleiere, bioingeniører, farmasøyter og fysioterapeuter - yter helsehjelp til pasientene to åpningsdager i uken.