Skrevet av Jean-Marc Tshona og Thora Standal Aarrestad

Cyberaktivisme

Studentsamlingen startet med en samtale med Molly Parsons, en podkaster og influencer i Irland. Louise Conway, Youth Activism Officer i Amnesty Irland, ledet samtalen. Parsons snakket om fordelene med digital aktivisme som at det for eksempel har blitt lettere å dele innlegg og folk er flinke til å støtte hverandre. Likevel mente hun også at ulempene var at det var vanskeligere å få folk til å stille opp fysisk i demonstrasjoner og lignende, samt at terskelen for å spre og dele feilinformasjon var senket. Dette førte til at noen ikke er kritiske til alt som deles.

Parsons var opptatt av at å passe på bedrifter og selskaper som brukte “Greenwashing”. Dette i forbindelse med innlegg og reklamer der bedrifter snakker om sine produkter, varer og tjenester som bærekraftige, etiske, miljøvennlige og organiske. Hun påpekte at det var viktig at man som aktivist etterlyste mer åpenhet fra bedrifter og andre aktører. Parsons er selv en forkjemper for bærekraft, og hennes forhold til aktivisme stammer i hovedsak fra hennes engasjement og arbeid for et mer bærekraftig samfunn. Likevel var det fint å se hennes perspektiv på aktivisme og hvordan vi som enkeltpersoner har anledning til å påvirke.

"Direct Provision"

Dagens høydepunkt var samtalen om “Direct Provision”. Dette er et boligsystem for asylsøkere i Irland, hvor myndighetene skal imøtekomme asylsøkernes grunnleggende behov som mat og husly, mens deres søknad blir behandlet. Systemet har likevel vært kritisert av menneskerettighetsorganisasjoner for å være umenneskelig og nedverdigende. Det ble opprinnelig laget som en korttids nødløsning for asylsøkerne men mange blir fanget i systemet i årevis, uten tilstrekkelige fasiliteter og støtte.

Samtalen dreide seg om forholdene i "direct provision". Her var det to unge jenter, Sara og Opeyemi, som snakket sterkt om sine opplevelser og erfaringer med å bo i "direct provision". Sara og familien bodde ca. fem til seks år i "direct provision", og de har nå heldigvis fått irsk statsborgerskap. De har dermed nå friheten til å kunne begynne å bygge en verdig hverdag. Opeyemi og hennes familie bor fremdeles under "direct provision" mens deres søknad behandles. Det er vanskelig for oss å gjengi eller uttrykke det de uten at det mister mye av kraften. Samtalen og det budskapet de hadde gjorde definitivt inntrykk på oss.

I løpet av samlingen var vi også innom en rekke andre spennende temaer, inkludert "self-care" for aktivister, ungdommens stemme i medlemsdemokratiet og ikke-voldelig aktivisme.

Innblikk i andre Amnesty-seksjoner

Utover å ha lært om blant annet det irske systemet “direct provision” gav samlingen oss også et innblikk i hvordan studentgruppene i Irland er organisert og arbeider. Det faglige utbyttet er selvfølgelig viktig men det sosiale utbyttet bør heller ikke undervurderes. Ved å få møte både de andre deltakerne og arrangørene over lunsj og noe sosialt på kvelden fikk vi litt innsikt i hva studentene i Irland arbeider med og hvordan de løser sine utfordringer. Det er overraskende mange likhetstrekk samtidig som vi tar med oss noen nye ideer hjem.