Norge: Fortsatt skremmende syn på voldtekt

Mange mener voldtektsofferet selv kan ha skyld og ansvar for overgrepet, ifølge en ny undersøkelse fra Dixi Ressursenter. Allerede for fem år siden kartla Amnesty tilsvarende holdninger.
Publisert: 26. Mar 2012, kl. 10:49 | Sist oppdatert: 16. Mai 2019, kl. 14:03
I dag offentliggjør Dixi Ressursenter en undersøkelse som tar for seg nordmenns holdninger til voldtekt. Undersøkelsen viser at skremmende mange gir kvinnen helt eller delvis skylden for å bli voldtatt dersom hun er beruset og blir med en fremmed mann hjem.

Amnesty International gjennomførte en tilsvarende holdningsundersøkelse for fem år siden for å kartlegge menns holdninger til vold mot kvinner.

Også Amnestys undersøkelse konkluderte med at svært mange menn gir kvinnen helt eller delvis ansvar for å bli utsatt for et seksuelt overgrep dersom hun flørter, er beruset eller kler seg sexy.

Tabuer og fordommer

Slike fordommer knyttet til kjønn og seksualitet legitimerer voldtekt og seksuelle overgrep. Det bidrar til å legge skyld og ansvar for overgrepet på offeret, og er med på å opprettholde tabuene omkring voldtekt som gjør det vanskelig for overgrepsoffer å oppsøke hjelp og anmelde forholdet.

Kjønnsstereotype forestillinger om seksualitet er videre med på å svekke kvinners troverdighet i rettssystemet, og er en medvirkende årsak til at såpass mange voldtektsanmeldelser ender med henleggelse og frifinnelse.

Amnesty stiller følgende spørsmål: Hva skal til før myndighetene tar voldtekt på alvor, og virkelig velger å gå fra ord til handling?

Justisdepartmenetet har i fire år hatt Voldtektsutvalgets innstilling på sitt bord. Innstillingen holder over femti konkrete forslag til hvordan norske myndigheter kan sikre en bedre forebygging, etterforskning og straff av voldtekt. Etter fire år viser både Justisdepartmenetets egen kartlegging og en uavghengig rapport fra Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) at nesten ingen av tiltakene er fulgt opp.

Trenger tydelige tiltak

For noen måneder siden gikk Justisdepartmentet ut med en melding om at det nå skal lages en ny handlingsplan mot voldtekt.

Amnesty har levert innspill til planen, men har også vært tydelig på at en effektiv handlingsplan forutsetter en tydelig forankring av ansvar, konkrete tidsfrister, åpne rapporteringsmekanismer, og, ikke minst, betydelige midler til gjennomføring. Hvis ikke dette er på plass vil heller ikke den kommende handlingsplanen kunne være annet enn ord på papir.





KRITIKK FRA FN
  • I mars i år fikk norske myndigheter usedvanlig krass kritikk fra FNs Kvinnekomité i Geneve.
  • Komiteen uttrykte en sterk bekymring over omfanget av voldtekt i Norge, og påla norske myndigheter å skjerpe innsatsen mot voldtekt betydelig. Komiteen krever at voldtektsbestemmelsen i straffeloven endres slik at den kommer i overensstemmelse med internasjonale menneskerettighetsstandarder.
  • Komiteen krever også at myndighetene sikrer nødvendig trening av dommere, slik at det er ikke fordommer, men fakta som avgjør skyldspørsmål i voldtektssaker.
  • FNs kvinnekomité går til det uvanlige skritt å be om å få en tilbakemelding innen to år på hvordan myndighetene iverksetter disse tiltakene.