Den syriske flyktningekrisen: Europas ledere bør skamme seg

Mer enn 2 millioner syrere er på flukt, mens de europeiske landene har til sammen tilbudt seg å ta imot 0.5 prosent av disse. Uholdbart, mener Amnesty i ny rapport.
Publisert: 10. des 2013, kl. 14:18 | Sist oppdatert: 26. Jan 2015, kl. 11:03
Flyktningstrømmen fra Syria er blant den største humanitære krisen i nyere tid, likevel har bare 12 tusen syrere fått tilbud om opphold i Europa. Det utgjør 0,5 prosent av de 2,3 millioner mennesker på flukt fra Syria.
- Det er rett og slett ikke holdbart. Syrias naboland Libanon, Jordan, Tyrkia og Egypt har tatt imot 97% av flyktningene og ber instendig om at resten av verden tar sitt ansvar og hjelper dem, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International i Norge.
Han understreker at arbeidet må starte umiddelbart.
- Krisen er prekær. Nabolandene kneler under presset av flyktninger. De trenger hjelp nå!
Den europeiske festning
De som faktisk når målet om Europa møter ingen åpne armer. De må først kjempe seg igjennom den såkalte europeiske festningen, viser Amnestys rapport som ble offentliggjort i dag. På ferden til Europa møter altfor mange av dem voldelige politibarrikader og kystvakter. Flere opplever å bli anholdt i ukesvis under forferdelige forhold. Og når vinteren nå nærmer seg, blir forholdene raskt verre.
- Europeiske ledere bør bøye hodet i skam over sin manglende vilje til å ta i mot mennesker som flykter fra krigens grusomheter i Syria, sier Egenæs.
Livsfarlig reise
Pågangen av mennesker som flykter over Middelhavet er enorm. Mer enn 10.000 flyktninger fra Syria har kommet i land langs Italias kyst, viser tall frem til oktober i år. Hundrevis av flyktninger dør på reisen over Middelhavet hvert år. Bare i oktober i år druknet minst 650 flyktninger i et fluktforsøk fra Nord-Afrika til Europa.

Flyktninger har fortalt Amnesty hvordan gresk politi og kystvakt iført hetter og våpen har strippet dem for klær og sendt dem tilbake til Tyrika. Bulgaria og Hellas er første ankomstland for mange av flyktningene som forsøker å komme til Europa. Men utenfor kysten av Hellas bli flyktningene avvist av den greske kystvakten, og båtene de er i blir skjøvet tilbake på havet i såkalte «push- back operasjoner». Flere av flyktningene som ankommer Bulgaria blir anholdt i ukesvis under svært dårlige forhold.
« Jeg vet ikke hvor familien min er... Før hadde jeg planer for fremtiden. Nå har jeg mistet moren min og jeg ønsker meg ingenting, bortsett fra stabilitet. Alt annet kommer i andre rekke,»
17 år gamle Awad fra Damaskus klarte å flykte ut fra vinduet på en synkende båt og mistet moren sin i flukten.
Antallet ulovlige «push-backs» er ikke kjent, men Amnesty International antar at hundrevis av flyktninger har opplevd slike hendelser.
I løpet av de siste to årene har EU-kommisjonen donert 228 millioner Euro for å skjerpe grensekontrollen. Til sammenligning bidro EU-kommisjonen i samme tidsperiode med kun 20 millioner euro til Det europeiske flyktningfondet. Også Norge bidrar til driften av Frontex som ivaretar kontrollen av Europas grenser.

Norge og EU må ta inn flere
Amnesty International ber EU og de øvrige europeiske landene til å ta inn betraktelig flere flyktninger fra Syria og å gi dem opphold.
- Norge og de øvrige europeiske landene må ta imot langt flere flyktninger fra Syria. Og Norge må få fortgang i prosessen med å sikre at det antallet flyktninger de til nå har lovet å ta imot faktisk får komme i trygghet til Norge, understreker Egenæs.

Han er også kritisk til den norske regjerings utspill om å ikke ta inn mer enn 500 syrere utenom flyktningkvoten.
- Det antallet syriske flyktninger som norske myndigheter henter må ikke gå på bekostning av andre kvoteflyktninger, sier Egenæs.
Samtidig bør kapasiteten for rednings- og søkemannskap i Middelhavet økes, slik at flyktningene kan få hjelp i tide. Alle som er reddet opp fra havet må bli behandlet med verdighet og gis mulighet til å søke asyl.
Videre krever Amnesty at alle ulovlige returer av flyktningene stoppes og at det gis tillatelse til at asylsøkere fra Syria som ønsker å reise til EU-/EØS-medlemsland får passere grensene på en trygg og lovlig måte. EU, EU-/EØS-land og det internasjonale samfunnet bør fortsette å støtte nabolandene til Syria som tar vare på et stort antall flyktninger slik som Jordan og Libanon.
- Situasjonen i Syria er ikke statisk. Det betyr at Norge og de europeiske landende bør vise stor fleksibilitet og vilje til å hjelpe flyktningene, og at antallet flyktninger vi tar imot bør være i samsvar med hvordan situasjonen utvikler seg og flyktningenes behov for beskyttelse, avslutter Egenæs.


LES RAPPORTEN
Fakta om EUs politikk overfor syriske flyktninger:
2,2 millioner tilsvarende 97 prosent av det totale antall flyktninger fra Syria, har flyktet til naboland som Jordan og Libanon.
• Kun 10 EU-land har tilbudt opphold til syriske flyktninger.
• Tyskland henter flest - landet har lovet å ta 10 000 flyktninger som tilsvarer 80 prosent av det totale EU-løftet.

• De resterende 27 EU-landene (utenom Tyskland) har tilbudt å ta inn 2340 flyktninger fra Syria.

• Frankrike tilbyr kun 500 opphold eller 0,02 prosent av det totale antall personer som har flyktet fra Syria.

• Spania er blitt enige om en kvote på 30 eller 0,001 prosent av flyktninger fra Syria.

• Atten EU-land - inkludert Storbritannia og Italia - tilbyr ingen opphold.


Les mer på amnesty.no